I kveld var det tid for årets første julekonsert. (Sannsynligvis den eneste også..) Gospel Bergen hadde med seg Christine Guldbrandsen og Mads Belden i Johanneskirken. (Trekkplasteret for min del var Heidrun.) Det var potensiale for å bli skikkelig bra. Og koret var bra, Christine var bra, Mads var bra, men lydmennene...Julekonserter skal være pusterom i en hektisk adventstid, der en kan sette seg ned og slappe av til deilige toner fra gode sangere og gode musikere. Det skal ikkje være så høyt at dybden i musikken forsvinner når lyden fra artistene blir støy og damen med grå krøller to rader foran, napper ut høreapparatet. Eg for min del satt med musklene i spenn og angret på at øreproppene lå igjen hjemme.
Heldigvis var det to sanger som fungerte godt likevel.
I fjor var eg også på julekonsert med Christine Guldbrandsen. Den gangen i Korskirken. Mon tro om ho alltid bruker samme kjole på konsertene sine, eller om det bare er julekonsertene...;)
Kråkene koser seg fortsatt på tårnet.
Is. 
Oppskriften på en god helg:
Tusen meter med stoff. Ritsj. Ratsj. Svisj. svusj. 14 kvite kjoler. Tusenvis av perler, blonder, rysjer, lag på lag. For stor, for liten, for rar, for dyr. Vakker.
Eg er heime igjen etter fem dager i Barcelona. For andre gang besøkte eg denne fantastiske byen. Også denne gangen som skoletur og også denne gangen med samme lærer. Det gjorde jo at forventningene var høye og de ble innfridd. Programmet var godt planlagt og godt gjennomført. No har eg vært heime i ett døgn og har allerede begynt å drømme om neste tur til denne spennende storbyen, på tross av at beina fremdeles verker etter milevis med trasking, og lommeboka sulter etter påfyll.
Et knøttlite bildeutvalg fra turen:
Eg snubla over et spennende antikvitetsmarked. Kom i snakk med en av selgerne. Hyggelig kar. Han ville selge meg et gammelt gammelt kamera. Et sånt et med teppe som fotografen må gjømme seg under. Hadde jo vært artig å prøve et sånt...
Barcelona Head av Roy Lichtenstein. En fascinerende og stilig skulptur som ble bygget til OL i Barcelona i 1992. Hele Barcelona ble pusset opp til lekene, noe som har vært veldig positivt for byen.
I går ble min kjære Einar 25 år. Hurra for han!
Vi fortsatte dagen med show på Ole Bull scene. Der lo vi oss nesten i hjel av Rune Andersen og Espen Beranek Holm som hjalp oss med å spare flere tusen kroner ved å gi oss de mest populære musikalene fra London på fem minutter. I tillegg fikk vi se utallige imitasjoner av diverse kjendiser og en egen liten Varg Veum-krim.
Det ble ikkje synkronsvømming, men eg har smakt noe nytt. Då tenker eg ikkje bare på den himmelsk gode kaffien som eg fikk servert på Chillout, men på peppermynteingefærgodtet. De er myke som karamell, og fester seg godt i tennene om man tygger, så derfor er de best å suge, og då varer de jo lenger også. Det var Benedikte som introduserte meg for denne spennende smaken for noen dager siden, og dermed måtte eg gå til innkjøp av min egen lille pakke. De er å få kjøpt på eksotisk mat-butikken på Vektertorget. Og de har mange andre spennede smaker også. Alle med ingefær, men med en spennende tilleggssmak.
Med friskt mot hadde eg og Maria planlagt tidlig i uken at i natt skulle vi sove ute på balkongen. Vi hadde ikkje sjekket værmeldingen eller noe, så kan si vi hadde ganske flaks i grunnen. Vi kunne nemlig legge oss til rette med et tak av stjerner over oss. Luften var frisk og byen sov. Vi gjorde det samme. På balkongen. Plutselig kom månen fram over hustaket og stirret ned på oss. Den skinte så sterkt at hele balkongen ble lyst opp.I dag våknet vi til strålende, blå himmel. Dagen startet vi med toddy og egg og bacon i soveposene. For en fin start på helgen!
For tida i Kunst og Håndverk holder vi på å jobbe med lag og Photoshop. En del av oppgaven er også at man skal ha seg sjølv med i bildet. Eg har pøvd meg på å lage et bilde med klare referanser til et annet veldig kjent fotografi. Eg trenger vel neppe fortelle hvilket bildet det er snakk om, men om du er i tvil, kan du ta en titt her.
Ja, i helgen var eg, som en del andre, på A-ha-konsert på Brann stadion. Eg hadde i grunnen sett fram til dette en stund og var glad det var opplett. Sammen med Einar, Solveig og Gaute satt vi oss ned midt på gressmatten i sju-tida. Der satt vi og venta på A-ha. Arrangørene prøvde å underholde oss med noen jodlere og Casiokids som oppvarming, men vi ble ikkje særlig overbevist. Omsider kom A-ha på scenen og alt tettet seg til. Det eg todde var the perfect spot å stå, viste seg å bli en grøft. Eg såg ingenting. Men men, tenkte eg. Eg ser jo deler av skjermene og hører musikken. Det kunne vært tilfredsstillende hadde det ikkje vært for at lydkvaliteten var så dårlig. Jaja. Eg har i alle fall vært på A-ha-konsert. Og eg hadde det kjekt sammen med Solveig, Gaute og Einar.
Lørdag reiste vi med båten på besøk til noen venner på Sund. Eg og mamma koste oss i sola.
