Skilpadde

På tredje trinn lager vi skilpadder. Slik skal de helst se ut til slutt. Det kommer likevel an på individuell kompetanse i finmotorikk... Vevingen av skilpaddeskallet mestrer de hele gjengen!

Landemerker i nye omgivelser

Jeg underviser i kunst og håndverk på 5. trinn. Der jobber vi med bildebehandling og -manipulering. Det er veldig kjekt å se hva elevene lager og får til. En av oppgavene jeg har gitt dem er "Eiffeltårnet i nye omgivelser". Da skal de klippe ut Eiffeltårnet fra et foto og tegne nye omgivelser til det. Det har blitt utrolig mange stilige bilder, der Eiffeltårnet står ute på landet med beitemark ved siden av, eller som et gigantmonument på en miniplanet i verdensrommet. På torsdag får jeg ny gruppe med elever og de skal få prøve seg på "Operahuset i nye omgivelser". Jeg gleder meg til å se hvordan de bildene blir. Jeg har laget et eksempelbilde (se bildet) for å prate om dybde og plassering i bildet.

Ung fremdeles?

Ukene etter nyttår har eg tilbragt i praksis på en ungdomskole. Fagpraksis i Kunst og håndverk.

Eg har jo tenkt at ungdomsskoleelever er ganske store, og at eg ikkje er så veldig mye eldre enn de, men det er fra mitt perspektiv. Fra elevenes ståsted ser det helt anderledes ut, og det forstod eg plutselig då eg fikk dette spørsmålet av en 8. klassing: Hadde dåkkar karakterar i gamledagar og?

Ja, i gamledager hadde vi karakterer. Tenk det.

Smakebit fra Barcelona

Eg er heime igjen etter fem dager i Barcelona. For andre gang besøkte eg denne fantastiske byen. Også denne gangen som skoletur og også denne gangen med samme lærer. Det gjorde jo at forventningene var høye og de ble innfridd. Programmet var godt planlagt og godt gjennomført. No har eg vært heime i ett døgn og har allerede begynt å drømme om neste tur til denne spennende storbyen, på tross av at beina fremdeles verker etter milevis med trasking, og lommeboka sulter etter påfyll. 

Et knøttlite bildeutvalg fra turen:

Eg snubla over et spennende antikvitetsmarked. Kom i snakk med en av selgerne. Hyggelig kar. Han ville selge meg et gammelt gammelt kamera. Et sånt et med teppe som fotografen må gjømme seg under. Hadde jo vært artig å prøve et sånt... 

Barcelona Head av Roy Lichtenstein. En fascinerende og stilig skulptur som ble bygget til OL i Barcelona i 1992. Hele Barcelona ble pusset opp til lekene, noe som har vært veldig positivt for byen. 

Det ble mye titting og nye ting å se for de fleste. Eg vil tørre å påstå at alle vil finne noe å bli fascinert av i Barcelona.

Den berømte og populære øglen i Park Guell. Hele parken er tegnet av arkitekten Gaudi, som har satt sitt preg på store deler av byen. Brostein, gatelykter og hus både her og der, for ikkje å snakke om La Sagrada Familia.

Kristine og Borghild på verdens lengste benk i Park Guell.


Inne i den gotiske katedralen.

Kristine i en av gatene rundt katedralen.

I sensommertidlighøstsol på taket av Casa Mila. Et av byggene til Gaudi.

På tapasbar. 

Detalj fra taket på Casa Mila

Eg og Astri med nye hatter. 

På det store markedet er det utrolig mye fascinerende å ta bilder av. Alt fra sjokolade til reker som ligger og spreller i isbiter. 

Collagekrise

Eg hadde en klar forestilling om kordan bildet mitt skulle se ut i forkant. Med inspirasjon fra min bestefars fascinasjon for seilskuter i stormende hav, ble oppgaven natur en grei anledning til å prøve meg på noe lignende. Vi skulle riktignok ikkje male med oljemaling på lerret, men rive, klippe og lime papir på en papplate. Collage. Eg gikk i gang med liv og lyst, men plutselig sa det stopp. Då så det sånn ut:

Eg visste jo ka eg holdt på med, men ble motløs av å kikke rundt meg i klasserommet og se det ene flotte bildet etter det andre ta form. Eg hadde gått for en røff løsning uten mye opptegning på forhånd, mens de fleste satt og pirket med små papirbiter i fine opptegnede mønstre. Eg måtte rett og slett bare forlate skolen og ta en real pause.

I dag kom eg tilbake med ny giv. Eg hadde oppfriska min indre forestilling av kordan bildet skulle se ut til slutt og fortsatte uten å bry meg for mye om at det midt i arbeidet i grunnen så helt forferdelig ut.

Og til slutt ble det jammen meg ganske likt som slik eg hadde sett det for meg. Fornøyd.

Magnhild på nye eventyr

Den siste uken har eg prøvd en del nye ting:

1. Bybanen. Det har gått gjetord om dette framkomstmiddelet i mange år, før den endelig, vil noen si, begynte å gå mellom Nesstun og Byparken. Det skulle gå hele tre måneder før eg prøvde banen. Ja, eg har vært skeptisk, men er positivt overraska. Fine farger var det i tunnelene og eg kom meg dit eg skulle. Heldigvis er eg ikkje avhengig av å ta banen i rushet, for då har eg sett at den er ganske full.

2. Granateple. En snodig frukt. Rød og rar på utsiden og enda merkeligere inni. Hver lille klump med fruktkjøtt har en liten stein inni. Veldig saftig og med sterkt fargestoff. Setter seg i klærne om en skulle være uheldig å sprekke en av minifruktene inni. De spruter saften ut til alle kanter. Eksploderer, rett og slett. Det var en fin opplevelse å spise denne frukten, men det blir nok ikkje en av mine fem om dagen sånn til hverdags.

3. Linoleumstrykk.

Vi holder på med grafikk på skolen for tida. Det går i linoleumstrykk. Det er veldig kjekt å få innføring i teknikker på skikkelig vis.

4. H2O-sprint. På tross av at kroppen var sliten og støl etter tur over Vidden i går, kom eg meg på trening i kveld. Madeleine dro meg med på trening i basseng. Uten svømming. Det føltes absurd å småjogge i vannet og kjempe seg gjennom vannmassene på måter som føltes ganske naturstridig. Men gøy var det. Kanskje det blir synkronsvømming neste?

Arbeidere over Bergen

For tida i Kunst og Håndverk holder vi på å jobbe med lag og Photoshop. En del av oppgaven er også at man skal ha seg sjølv med i bildet. Eg har pøvd meg på å lage et bilde med klare referanser til et annet veldig kjent fotografi. Eg trenger vel neppe fortelle hvilket bildet det er snakk om, men om du er i tvil, kan du ta en titt her.

Mitt bilde prøver på ingen måte å ligne på en prikk. Eg er enda ikkje ferdig med bildet, så om du har noen tips til forbedringer o.l, så tar eg imot det med takk.

Hyttebygging

Eg bygger hytte. I miniatyr. Målestokk 1:20.

Semesteret er i gang og i morgen er vi ferdige med første oppgave og prosjekt. Arkitektur har vært temaet og gruppevis har vi tegnet og bygget hytter på 50 kvadratmeter.

Vår hytte har tomt på Sotra med 180 graders utsikt utover fjorden.

Nede på stasjonen

Dagen i dag har eg tilbrakt på togstasjonen i Bergen. Det er en egen atmosfære på togstasjoner. Det er noe spesielt med lydene, omgivelsene, menneskene... Det er inntrykk for syn, hørsel, luktesansen og en kan også få taktile oplevelser. Visste du for eksempel at det er blindeskrift på benkene?

I forbindelse med faget sammensatte tekster 2 på Høgskolen, har eg jobba med en fotoreportasje på togstasjonen i dag. Eg har tatt bilder av stasjonen og menneskene der. Det har vært en fornøyelse å komme i kontakt med reisende og arbeidende, nordmenn og utlendinger, lokale og turister. De fleste har vært veldig positive til å bli tatt bilde av og stille opp til et kort intervju og de fleste var det lett å prate med. Eg grudde meg litt på forhånd. Har aldri prøvd meg som journalist på denne måten før, med kamera og lydopptaker. I grunnen var det kjekt og eg kan trives som journalist trur eg. Men, eg ville nok slitt med å forholde meg til en streng deadline...

København

Eg er tilbake frå København. Med meg heim har eg minnene frå ein flott tur, ein del nye ting og ein saftig forkjølelse.

Opplegget på Schæffergården var godt satt saman. Vi fekk foredrag om dansk språk, dansk ungdomsspråk, toleranse i dansk barnelitteratur og Karen Blixen. I tillegg hadde vi nokre utflukter til blant anna Karen Blixen sin heim i Danmark, som no er museum. Mange av mine medstudenter var nok litt stressa over at vi ikkje fekk så mykje tid til å sjå København. Men eg og fire andre slappa godt av, for vi skulle vere att i Køben heile helga.

På Schæffergården fekk vi treretters middag kvar kveld. Her ser vi forretten frå eine dagen då vi fekk jomfruhummer.

Då studieprogrammet var slutt tok vi beina fatt og satte avgarde mot hotellet vi hadde bestilt.

Utanfor Hovedbanestasjonen var det bare å dra fram kartet for å sjå kor vi skulle gå. Kjekt å vere turist.

Fredag ettermiddag fekk eg tid til å treffe min gode, danske ven frå folkehøgskulen. Det var fem år sidan sist vi såg kvarandre, så no var det jammen på tide.

...treng eg seie noko meir...

Ved Den lille Havfrue blei eg oppslukt i å ta bilete. Dermed oppfatta eg ikkje at resten av gjengen gjekk vidare.

Eine kvelden spaserte vi tilbake til hotellet i snøstorm. Skikkelig guffent var det.

Dermed var det veldig godt å komme inn på rommene våre, der vi drog fram spel og snacks.

København var snøkledd i helgen. Likevel er eg meir imponert over måkeferdigheitene deira enn dei vi ser her i Bergen. Og eg trur nok vi burde vere mindre overraska over snøfall enn Københavnerene...

Schæffergården

Det er i grunnen ikkje så dumt å reise vekk og få forelesninger et annet sted. I alle fall ikkje når stedet er så flott og servicen og maten så god!

Eksamensforberedelser

Neste uke er det heimeeksamen som står for tur. Då skal en eller flere av bøkene i stabelen eg har liggende analyseres og/eller kommenteres på et eller annet vis. Før man skal feste blikket til dataskjermen i en uke i strekk, så er det en del forberedelser som må til. Det har eg holdt på med i dag. Eg har bakt brød, rydda og vaska rommet og vaska klær. Det meste klart for en uke med høye skuldre. Bare pensum som skal leses no...

skuleveg

På veg til skulen opplever eg nye ting kvar dag.

Eine dagen forrige veke fekk eg augekontakt med ei skjor. Ho hadde hovudet på skakke. Det hadde eg også.

I dag sykla eg bak ei joggande Linda Eide. Sprek dame. Håret hoppa opp og ned, og plutselig tok vi kvar vår veg.

Ein dag fekk eg sola i fleisen.

Digital fortelling

På skulen fekk vi i oppgåve å lage ei digital forteljing. Her er den eg laga.

Hjertet

-(...)vær forsiktig med hjertet hans, gutter. Det er ikke bra.

- Det er det beste hjertet som fins, sier Berra.

Fra Kan du plystre, Johanne av Ulf Stark

Gullkorn fra Lærermunn

Det er en fryd å være på skolen for tiden. For det første så tar jeg to emner som virkelig interesserer og engasjerer meg, og for det andre så har jeg til no bare blitt møtt av dyktige lærere som vet hva de driver med.

For det tredje, så er disse lærerne fulle av gullkorn og på Ture Schwebs (en av lærerne i sammensatte tekster) oppfordring, skriver jeg de ned: "De eventuelle gullkornene, sølvkornene, bronsekornene mine må dere notere for hånd. " Han snakket vel riktignok om de faglige edelt-metall-kornene sine, men de er ikke like underholdningsverdige for bloggen.

Noen av dagens og forrige ukes gullkorn:

"Jeg er ikke så stø på sånne... fjærkre". TS

"Jeg føler meg som Poirot i biblioteket". TS da han ikke får annen respons fra klassen enn store spørsmålstegn.

"Det var babes!!" TS om TV2s værdamer.

"Barnets hjerne er programmert til å absorbere språk som en sopp. .....eh som en svamp, mener eg" TT.

Studiestart

I dag starta eg på nytt semester på høgskulen. Denne gangen er det norsk det går i. Eller halve året blir vel egentlig mediekunnskap. Eg driver og vurderer utveksling til våren. Må bestemme meg i løpet av en uke. Foreløpig er det skummelt bare å tenke tanken. Tanken på å være på vestkysten av USA, langt vekke fra trygge Bergen, gir meg kriblinger i magen. Det hadde vært utrolig kjekt. Vi får se...

Etter informasjonsmøtet, der vi egentlig bare ble ropt opp tre ganger hver, møtte eg Agnete, Einar og våre tre gjester fra palestina. Vi satte opp vår mobile kafé og prøvde å gi ut gratis arabisk kaffi og palestinske sandwicher. Men det kan du lese mer om på Bergen-ICY sin blogg.

Eksamenslesing

Det nærmer seg eksamen, som nevnt tidligere på bloggen. Det betyr derfor at også lørdager vies til eksamenslesing (i alle fall første halvdel av dagen). Det er matematikkeksamen som lurer rundt første hjørne, og i den anledning leses det en del matematikk. Som de fleste sikkert fikk med seg på barneskolen eller ungdomskolen, så kan statistikk fremstilles på en slik måte at en misviser leseren av diagrammet litt. Eller sagt på en annen måte, man manipulerer med fremstillingen slik at man får frem det man vil at leseren skal få med seg. Slik er det i grunnen også med bilder:

Min matematikkvenninne, Aud:

Einar og hans biologivenner:

Eg og Aud satt på ene enden av bordet og biologifolka på andre enden. Sånn såg det altså ut. 

Eksamensstress

Huff, ja. Det nærmer seg eksamen, og det er ensbetydende med at stresshormonene i kroppen begynner å hope seg opp. Men heldigvis lider eg ikkje av utpreget eksamensangst, bare av så mye som sundt e'. Og det som er sundt, er en eksamensbekymring som får en til å pakke sekken en lørdags formiddag og gå på Bergen offentlige bibliotek og studere. Egentlig er vel ikkje plasseringen for arbeidet det viktigste, men siden eg bor i pappesker for tiden, så var dette det beste alternativet. (Bortsett fra at det stenger så tidlig som klokka 16.00). Eg fant meg en stol ved vinduet og no skriver eg eksamensforedraget mitt. Eg skal opp i muntlig, og halve eksamen er et forberedt foredrag om et sjølvvalgt tema, som ble valgt før vi visste at det skulle være grunnlag for eksamensforedraget... Mitt tema er Helse- og trivselsfremmende arbeid i skolen. Veldig spennende faktisk, men utfordringen med å finne en problemstilling. Det ligger vel i ordet, egentlig. Det er alltid et problem å finne en problemstilling...

Back to work

Motivasjonsfaktor

Mandag 

kl 1839: 1128

Tirsdag

kl 09.00: 1227

09.21: 1660

0927: 1713

10.46: 2093

11.07: 2223

12.57: 2229

13.47 2425

14.03: 2512

14.42: 2719

Hva er dette?

Jo det er et tegn på at motivasjonen min ikke er på topp, og at eg teller ord i håp om at de skal oppstå raskere enn eg egentlig skriver de. Akkurat som når eg teller sider når eg leser pensum. Det kan sies at ingen av delene fungerer for å produsere flere ord raskere eller lese flere sider på kortere tid. Men eg gjør det likevel. Det er til en viss grad ørlitegrann motiverende... 

Maksgrensen er 5000 ord. Eg har satt målet mitt litt lavere. Så får resten være en bonus. Er 3000 ord et for lavt mål, tro?