På leit

Noen ganger er ting der de skal være. Sjølv om man har lett huset rundt etter det en trodde ikkje var der det skulle. Så viser det seg at det var der likevel. Kordan er det egentlig mulig?

No kan dagen fortsette

Mildvær

Ute av syne, ute av sinn.

Helt til mildværet kommer og vi vasser, ikkje bare i slaps, men i utvatna hundedrit.

Ka e' det hundeeigerne tror? At bæsjen forsvinner og blir til snø om man dekker den til med et lite dryss nysnø?

Å! Eg skulle ønske hundeigerne plukket opp etter hunden sin, om vinteren også...

snøkaos

Eg har lesere som bor utenfor Bergen. Det er en realitet eg må ta hensyn til og i dag skal eg gi dere innblikk i hvordan det er å bo i en by som ikkje er vant med snø.

VI HAR HATT SNØ SIDEN 19. DESEMBER!

Det er i grunnen heilt sjukt og eg klager i grunnen ikkje. Eg er glad i denne kvite kalde massen som dekker byen vår, men... ja det er et stort MEN:

- Byen vår har ikkje ledelse som takler denne formen for vann!

Etter over to måneder med snø skulle en tro at de ville klart å skape gode rutiner for måking av både veger og fortau, men det er så vidt de klarer å få bukt med snøen på hovedvegene. Fotgjengere, meg selv inkludert, må risikere livet ved å gå ute i den allerede for smale kjørebanen for å ta seg fram. Fortauene er for fulle av snø. No kom det riktignok ca 50 cm nysnø i natt som har gitt kommunen nye utfordringer, men fortauene var i grunnen ikkje måkt før den nye snøen kom...

Jaja, vi får sitte inne i stedet for, eller gå på ski. Eg gjør begge deler.

Vi har ironisk nok vannmangel her i byen også. I BERGEN!!?!?! No er det nesten så eg blir bekymra for at verden ikkje skal stå til påske...

Ellers gir snøen mange gode fotomuligheter:

Inngangen til Nygårdsparken i morgenlys. Her var det måkt flott, så det var en fryd å ta seg fram, men på andre siden ventet snøfonner, saltslaps og sleipe veier.

Litt kjipt å finne sykkelen slikt når man er ferdig på jobb og skal ta fatt på vegen heim. Uten piggdekk er det i grunnen livsfarlig også...

En godt nedsnødd brannhydrant. Vi får håpe det ikkje blir brann...

Løven ved foten av Christie-statuen har fått snø i øyet.
Med så mye snø som vi har no, kan vi vel vurdere å sende inn en OL-søknad...

Posten Norge

Eg hadde stått i kø i det som kjentes som timesvis, men det var nok nærare 25 min. Mannen i post i butikk brukte meir tid på telefonkunder enn dei som danna ein ti meter lang kø, nesten heilt ut på gata.

Då det endeleg blei min tur, scanna han inn pakkeseddelen min, såg på meg og sa: Denne pakken ligg på hovedpostkontoret. Han gav meg pakkelappen og eg gjekk utan eit ord.

Eg kom meg ned på Exhibition. Tok rulletrappa opp ein etasje og trakk kølapp. Seig ned i ein stol. Orka ikkje rette på jakka. Det tok heldigvis ikkje lange stunda før nummeret mitt blinka meg til postskranke nummer 8. Eg oppdaga at nokon hadde gløymt ein paraply på veskehylla framfor disken. Eg plukka han opp.

Nokon har visst gløymt denne, sa eg og gav den til postdama. Hva skal jeg med den? svarte ho.

Eg blei mållaus ein augneblink. Det er ei svært kort stund. Det kan jo hende at den som har gløymd paraplyen sin kjem tilbake og spør etter han, sa eg og dama tok motvillig paraplyen og plasserte han bak seg. Eg strakte fram pakkeseddelen min. Er det nokon informasjon på denne som fortel meg at det er her pakken min ligg og ikkje på eit anna postkontor?

Det var det visst ikkje. Eg funderte på om pakka mi hadde havna på hovudpostkontoret ved rein slump eller om det var her eg måtte gå seinare også om eg ville ha posten min som ikkje kunne klemmast inn gjennom brevsprekken i døra. Eg spurte om ho visste. Nei, jeg er ikke kjent i Bergen.

Nei vel, kan du finne det ut på en måte?

Du må nok ringe til Posten, svarte ho.

Eg blei atter ein gong mållaus. Eg rakk å blinke fleire gonger med augo.

Der stod eg jo, på hovudpostkontoret i den andre størte byen i Norge, og eg kunne ikkje få svar på spørsmålet mitt. Eg måtte ringe Posten! Eg prøvde å ikkje bli for spydig då eg fortsatte:

Du kan ikkje høyre med nokon av kollegane dine då? Ho hadde ei dame 1, 5 meter bortanfor seg og i det eg spurde gjekk det ei anna dame forbi bak ryggen på ho. Men likevel var det visst ikkje mogleg for ho å få hjelp til å hjelpe ein kunde med ei lite spørsmål. Du kan spørre sjølv, sa ho og peikte meg i retning av ei anna skranke 7 meter bortanfor.

Ja, ja, sa eg og eg er redd eg himla litt med augo, la meg få pakken min.

Eg fekk pakken, gjekk bort til dama ho peika på og la fram spørsmålet mitt.

Ja, du har hovedpostkontor her. Ho kunne søkt det opp på datamaskinen sin på 2 sekund, men det trong ho ikkje, for ho var kjent i Bergen.

Eg fekk ein ny pakkeseddel i dag. Dagen etter. Eg gjekk ikkje innom post i butikk. Rett til Hovudpostkontoret. Trakk kølapp. Prøvde å sjå om same dama var på jobb. Kunne ikkje sjå ho. Det blei min tur. Og der stod ho. Bak mi skranke. Eg hilste høfleg. Gav ho pakkeseddelen.

Kan du signere her, sa ho og peika på feltet der det stod at pakken er mottatt. Strengt tatt har eg ikkje motatt pakken enno, sa eg. Ho mumla noko om at då hadde ho ikkje trengt å gå to gonger. Eg fekk pakken min. Signerte. og takka for meg.

40% rabatt

Jeg ble fanget av akkurat de ordene på en stor plakat på Bergen storsenter i dag. Det som det var rabatt på var bilder på lerret og plakat. Jeg gikk inn på FotoKnudsen for å spørre om noe jeg lurte på. Jeg ble ørlite grann sjokkert over svarene jeg fikk.

Det jeg lurte på var hvor mye av bildet som jeg måtte regne med ble en del av kanten og baksiden av bildet i prosessen det er å feste lerretet til en ramme. Mannen i butikken svarte at han ikke kunne gi meg noe svar på det, men at jeg burde beregne mye luft rundt motivet i bildet mitt.

Hva er det han tror jeg driver med, egentlig? vilkårlig fotografering? tror han jeg ikke har et bevisst forhold til negativt rom i bildene mine? Svaret er nok dessverre ja. Han fortsatte med å forklare meg hvordan alt er så enkelt og greit og selvforklarende på nettet, ja for det er jo selvfølgelig på nettet jeg må legge inn bestilling. Problemet er at heller ikke der får jeg noe klart svar på hvor mye som "skjæres" vekk av det egentlige bildet. Hadde jeg visst det, så hadde det vært lettere å redigere bildet akkurat slik jeg vil ha det.

Jeg ble litt forundret over FotoKnudsens manglende behjelpelighet og lurte dermed på om de var like vanskelige på andre områder også. Jeg spurte dermed mannen i butikken om bildene mine blir beskåret etter standarden uansett hvordan bildefilen er, eller om de tar bredden som standard og gjør bildet så langt som filen faktisk tilsier at bildet skal være. Her måtte han sukke litt oppgitt og forklare meg litt belærende at alt foregår automatisk no til dags, og at om jeg bestiller et bilde som skal være 20 cm bredt så blir det 30 cm langt. "Man kan ikke overstyre automatikken, vet du". Jeg var allerede ganske langt inne i et kverulerende humør og svarte like belærende tilbake, at "jo, det er ikke noe problem, det handler bare om hva FotoKnudsen er villige til å tilby, og om dere vil være konkurransedyktige i markedet. Flere andre tilbyr nemlig slik kutting av bildene". Igjen fikk jeg slengt tilbake at automatikken overstyrer, og at det vil bli dyrere.

Er det altså slik at forbrukeren har tapt for automatikken?

Nei, heldigvis ikke. Jeg kan bare velge en annen leverandør enn FotoKnudsen.

Motivasjonsfaktor

Mandag 

kl 1839: 1128

Tirsdag

kl 09.00: 1227

09.21: 1660

0927: 1713

10.46: 2093

11.07: 2223

12.57: 2229

13.47 2425

14.03: 2512

14.42: 2719

Hva er dette?

Jo det er et tegn på at motivasjonen min ikke er på topp, og at eg teller ord i håp om at de skal oppstå raskere enn eg egentlig skriver de. Akkurat som når eg teller sider når eg leser pensum. Det kan sies at ingen av delene fungerer for å produsere flere ord raskere eller lese flere sider på kortere tid. Men eg gjør det likevel. Det er til en viss grad ørlitegrann motiverende... 

Maksgrensen er 5000 ord. Eg har satt målet mitt litt lavere. Så får resten være en bonus. Er 3000 ord et for lavt mål, tro?

Bomtur igjen

Eg var lei lesing. Kjente det var lenge siden eg har trent. Lurte med meg Einar til studentsenteret for å svømme. I går då vi kom dit hang det en plakat der det stod: Bassenget er stengt i dag pga rensing. Samme lappen hang der i dag. Både eg og Einar hadde tolket plakaten i går som om at det var stengt i går, noe som det var, og dermed åpent i dag. Eg spurte damen i SiB-skranken om bassenget virkelig var stengt. Ho svarte lystig at det var det, ja, i går og i dag. "Men... på plakaten står det jo at det er stengt i dag, ikkje i dag og i morgen, og den hang der jo i går" fikk eg stotret frem. Damen smilte og sa at nei, det står på plakatene at det er stengt 15. og 16.desember. Eg pekte på plakaten og viste at, nei, det står "i dag", og det betyr som regel den dagen og ikkje den dagen og dagen etter. "Å, ja,", svarte damen "men på plakatene inne står det i alle fall dato." 

Det hjalp jo meg og Einar fint lite. Når vi møter en plakat der det står at det er stengt, så går vi jo ikkje inn for å se om det er åpent, sånn at vi kan se andre plakater der stengningen er mer spesifisert. Eg blir sjokkert over SiBs opplysningsevne.

Uansett: Eg fikk ikkje svømt i dag heller. Og grunnen til at eg ikkje har trent på lenge er fordi SiB leier ut Fantofthallen til eksamensavvikling. 

Eg fikk meg i alle fall en fin totimerstur i det sure været sammen med Einar.