På leit

Noen ganger er ting der de skal være. Sjølv om man har lett huset rundt etter det en trodde ikkje var der det skulle. Så viser det seg at det var der likevel. Kordan er det egentlig mulig?

No kan dagen fortsette

Smog

Det klør i halsen, sjølv om eg puster gjennom skjerfet mitt. Når eg endelig kjem inn og kan puste friare, luktar håret røyk, men ikkje koseleg god bållukt. Det er sur lukt. Skjerfet er også gråare enn sist. Smog! Dårleg luftkvalitet. Bergen, versting i Europa! No har eg vore inne lenge, men halsen svir framleis. Trass fleire koppar te og sjokkinntak av halslinser.

Kommunen oppfordrar til å la bilen stå, men i dag tidleg var det likevel ein jevn straum av bilar over Puddefjordsbroen. Ein skulle latt folk få fri. Eg kunne droppa skule nokre dagar til fordel for betre byluft. Det kan vel ikkje ta så altfor lang tid før Bergen får regn og varmegradar igjen. Kan det vel?

Imens får eg draume om frisk fjelluft og krystallklar utsikt.

Luke 9

I dag gikk eg med genseren på vrangen. Og ante ingenting før Kristi påpekte det kl 14.40... Sånn kan det gå når eg står tidlig opp og slenger på meg det første og beste.

Dagens luke får du her:

(Foto: Einar Ingebrigtsen)

Pønske

Kjæresten min pønsker på noe. Kan det være bra?

Ja, eg tror det.

Pønskepønskepønske.

Israel og Obama

Eg koste meg med en lang god lørdagsfrokost i dag. Noe som for de fleste kanskje ville vært lunsj. En fersk BT lå foran meg på vårt knallgrønne kjøkkenbord, popquiz strømmet ut av radioen og to av mine kollektivvenner var også der.

På side tre i BT leste eg dagens lørdagskommentar av Morten Størksnes. Eg blei ikkje særlig overraska, men skremt.

Er virkelig vår nyeste fredsprisvinner så feig når det kommer til Israel?

Det kan virke sånn, og Israel får fortsette å ta land som ikke er sitt.

Les gjerne også om hvordan Israels forsvarsminister driver lobbyvirksomhet for å hindre Goldsteinrapporten i å bli levert til den internasjonale straffedomstolen i Haag.

40% rabatt

Jeg ble fanget av akkurat de ordene på en stor plakat på Bergen storsenter i dag. Det som det var rabatt på var bilder på lerret og plakat. Jeg gikk inn på FotoKnudsen for å spørre om noe jeg lurte på. Jeg ble ørlite grann sjokkert over svarene jeg fikk.

Det jeg lurte på var hvor mye av bildet som jeg måtte regne med ble en del av kanten og baksiden av bildet i prosessen det er å feste lerretet til en ramme. Mannen i butikken svarte at han ikke kunne gi meg noe svar på det, men at jeg burde beregne mye luft rundt motivet i bildet mitt.

Hva er det han tror jeg driver med, egentlig? vilkårlig fotografering? tror han jeg ikke har et bevisst forhold til negativt rom i bildene mine? Svaret er nok dessverre ja. Han fortsatte med å forklare meg hvordan alt er så enkelt og greit og selvforklarende på nettet, ja for det er jo selvfølgelig på nettet jeg må legge inn bestilling. Problemet er at heller ikke der får jeg noe klart svar på hvor mye som "skjæres" vekk av det egentlige bildet. Hadde jeg visst det, så hadde det vært lettere å redigere bildet akkurat slik jeg vil ha det.

Jeg ble litt forundret over FotoKnudsens manglende behjelpelighet og lurte dermed på om de var like vanskelige på andre områder også. Jeg spurte dermed mannen i butikken om bildene mine blir beskåret etter standarden uansett hvordan bildefilen er, eller om de tar bredden som standard og gjør bildet så langt som filen faktisk tilsier at bildet skal være. Her måtte han sukke litt oppgitt og forklare meg litt belærende at alt foregår automatisk no til dags, og at om jeg bestiller et bilde som skal være 20 cm bredt så blir det 30 cm langt. "Man kan ikke overstyre automatikken, vet du". Jeg var allerede ganske langt inne i et kverulerende humør og svarte like belærende tilbake, at "jo, det er ikke noe problem, det handler bare om hva FotoKnudsen er villige til å tilby, og om dere vil være konkurransedyktige i markedet. Flere andre tilbyr nemlig slik kutting av bildene". Igjen fikk jeg slengt tilbake at automatikken overstyrer, og at det vil bli dyrere.

Er det altså slik at forbrukeren har tapt for automatikken?

Nei, heldigvis ikke. Jeg kan bare velge en annen leverandør enn FotoKnudsen.

Eg har plukka blomer i dag.

Etterpå såg eg eit pinnsvin. Eg ropte ut i begeistring. (Eg likar pinnsvin).

Pinnsvinet såg meg. Stoppa. Og snudde og tusla inn i ein busk. 

Sånn kan det gå.

5 om dagen

Fem om dagen er godt for magen, heter det.

Men er det nødvendigvis slik?

Tja, akkurat no føles det ikkje heilt sånn for meg. For ikkje lenge siden spiste eg nemlig en riktig god middag, og tenkte eg skulle slå til med dessert også. Fruktsalat. 

Den komponerte eg i en dyp tallerken. Appelsin, eple, banan og kiwi med en dash yoghurt på toppen. Det smakte utsøkt!

Problemet etter en liten stund var at magen var full, men skålen var ikkje tom. Og eg har jo lært at forsyner man seg sjølv, så skal man spise opp. 

For å si det sånn:

Eg e' så mett at eg trur eg kan sprekke!

Konklusjon:

5 om dagen, er ikkje nødvendigvis godt for magen.

Det kan altså vere lurt å fordele de fem fruktene litt utover dagen, ikkje ta alt på en gang i alle fall ikkje rett etter middag.

(illustrasjonsfoto)

Eg er ingen åndspygmé

Pedagogikklæreren min er klar på ka han mener. Studenter skal være forberedt, og engasjerte. Lærere skal være kunnskapsrike mennesker som er interessert i stadig å lære mer. 

Dette får vi stadig høre. Eg er enig og prøver hardt for å leve opp til egne, og til dels også andres, forventninger. 

I dag fremmet han en ny mening om allmennlærerestudenter: 

Vi må følge med i nyhetsbildet, lese aviser hver dag og sette oss inn i samfunnets diskusjoner. 

Han ble sjokkert da han for noen år siden opplevde at mindretallet i en klasse leste aviser. Og skammet seg over "å sende slike åndspygmeer ut i skolen". 

Eg er ingen åndspygmé. Eg veit at Israel har valg i dag. Eg veit at det herjer branner i Australia for tida. Eg veit at det diskuteres om man skal kunne bruke hijab sammen med den norske politiuniformen for tida. Eg veit også at verden preges av en finanskrise.

Faktisk

Eg kom til å tenke på ordet faktisk sammen med noen venner. Grunnen var at eg brukte det i en litt uheldig sammenheng: "Det var veldig kjekt å treffe dåke begge to, faktisk". Meningen ble dermed ikkje heilt som eg hadde tenkt og det munnet ut i en ganske morsom diskusjon rundt ordet faktisk. Det er i grunnen et ganske finurlig ord. Det sniker seg inn når det ikkje alltid passer så godt, som i mitt eksempel, og for eksempel: "Dette var faktisk veldig hyggelig." Når ordet faktisk sniker seg inn, får utsagnet en helt annen betydning enn uten: "Dette var veldig hyggelig". Smak litt på det. 

Faktisk får her en betydning som om at det var uventet at det skulle være hyggelig. Dermed blir det jo litt negativt i enkelte sammenhenger. 

Ordet har jo situasjoner der det er på sin plass på bruke det. Som: "Det er faktisk slik at..." eller "Det er faktisk ikkje sånn at...." Der passer det faktisk perfekt.

Men men, det er vel faktisk ikkje dette eg skal bruke tida mi på akkurat no. Eg har jo faktisk en matematikkoppgave å ferdigskrive. Eg har vel faktisk nevnt den før her på bloggen. No ble det faktisk veldig mye gjentaking av ordet her. 

But haven't you heard, that faktisk is the word?

Hyggelige fordeler

Ja, det fins noen fordeler der ute i den store vide verden. Som en kan benytte seg av nesten uten å måtte yte noe igjen. Det er nesten for godt til å være sant. Et sånt tilbud er kinosonen. Ved å være medlem har får man ti kroner i rabatt på alle filmer ved Bergen kino. I tillegg komer det dryppende tilbud om gratisvisninger innimellom. Førpremierer og lukkede visninger. I går var eg på kino på en film eg hadde fått gratisbilletter til. Ingen hvilken som helst film heller, men Slumdog Millionaire av Danny Boyle. Eg tok med meg Einar. Filmen handler om Jamal, en gutt fra slummen i Mumbai som klarer å svare rett på alle spørsmålene i vil du bli millionær. Programlederen vil ikke tro at han har klart det uten å jukse og anklager ham dermed for juks og sender han rett i hendene på politiet som bruker avhørsteknikker som ikkje akkurat ville blitt godkjent av Amnesty.

Det er en fin film, der vi får innblikk i livet til Jamal og forklaringene på hvordan han kan svare på alle spørsmålene. 

Det er en spennende film som tar for seg en del alvorlige temaer samtidig som noen vil kalle det en Feel good film. 

Anbefaler denne filmen, men vær så snill og sitt stille til rulleteksten er ferdig! Den har première i morgen. 

I mine egne tanker

Vi har vel alle opplevd det: å gå inn i et rom og ikkje huske ka i all verden det var vi skulle der? eller: En står i sine egne tanker og venter på bussen,  og plutselig går bussen forbi. Eller, en sitter i klasseundervisning. Tankene er absolutt ikkje der de burde være, og plutselig stiller læreren et spørsmål og det eneste du har oppfattet er nettopp det: Læreren stilte et spørsmål...

Vi er ganske greit satt sammen på den måten at vi kan gå i egne tanker mens det vi holder på med går ganske automatisk samtidig. For eksempel når man vasker opp. Eg står ikkje akkurat og tenker på at eg må skrubbe litt mer på skrå og med litt lenger skrubbebevegelser for å få gryten rein, nei, eg tenker på heilt andre ting. Det gjorde eg også i dag. Sjølv om ting som regel går automatisk, så kan helautomatikken feilkoble litt...

Det resulterte i at eg helte olivenolje på oppvasken i stedet for zalo.

Snart skal eg ut og vente på bussen. Håper automatikken er bedre justert til då.

Statistisk sentralbyrå

Eg har siste halvtimen prata i telefonen med en hyggelig dame fra SSB (statistisk sentralbyrå). Eg blei i sommer trekt ut fra Norges befolkning til å være med i folkehelseundersøkelsen 2008. Så i dag var tiden for å legge ut om min helsetilstand og mat- og treningsvaner. 

Noen av spørsmålene føles veldig absurde:

Først spør de: "benytter du deg av kulturtilbud som kino, teater, kunstutstillinger o.l?"

Eg svarer som sant er at, ja, det gjør eg. Deretter kommer spørsmålet om eg skulle ønske eg kunne gjøre mer av det. 

Hm, eg tenker som så at eg skal gå sjukt masse på kino, teater o.l før eg ikkje har lyst å gjøre mer av det. Det samme gjelder de andre tingen der spørsmålsinnholdet var noen lunde det samme bare at det gjaldt trening, frivillig arbeid, besøke venner, spise ute osv. Eg svarte ja på alt, bortsett fra frivillig arbeid. Eg må nok innrømme at eg syns det er nok med to styreverv og et landsstyreverv. Det holder, og om eg hadde hatt mer tid å rutte med, så ville eg nok heller brukt den på venner, kjæreste, hobbyer, osv. 

No skal eg bruke mer enn ti minutter på moderat fysisk aktivitet, som gjør at eg puster litt tyngre enn normalt. (Det var vanskelig å anslå kor mye tid eg brukte på det i uken). Eg skal vaske rommet mitt, og siden eg ikkje har vaskekost, blir eg liggende på kne i kriker og kroker. "Hvor er du Askepott?"

Monster herjer i Os

Adventstida skal være en koselig tid. Eg var hos tannlegen i dag. Det er på Os. Eg hadde litt dårlig tid til avtalen, men måtte smile då eg gikk forbi en gatemusikant som spilte minitrekkspill og tydeligvis ikkje ante kordan ho skulle bruke intrumentet. Smile kunne ho, så kanskje ho fekk nåken slanter på det? Eg veit ikkje eg, men det var i alle fall koselig, sjølv om tonene som kom ut av trekkspillet ikkje var satt i særlig sammenheng. Men då eg kom ut fra tannlegen igjen, var gatemusikanten vekk. I stedet la eg merke til et monster!! Eg husker tidligere, då var Os sentrum et koselig sted i adventstida, med girlandere med lys på tvers mellom husa over gatene, med julenek på kvart trafikkskilt og småfugler i kvart julenek. No er det enno girlandere i gatene, men juleneka er vekk, og i stedet står det et monster på trappen utenfor brillebutikken like ved torget. Monsteret forestiller en julenisse som er tjukkere og høgere enn meg (enn Einar også trur eg). Det er gedigent. Og ikkje nok med det. Med jevne mellomrom Brøler monsteret: "Ho, ho, ho, merry Christmas!", og så begynner det å synge en amerikansk julesang som eg ikkje kommer på i farten. Og lyden bærer over hele Os sentrum. Adventsstemningen er borte. Julemonsteret til brillebutikken ødelegger. 

Eg blei faktisk så forferdet at eg våget meg forbi monsteret og gikk inn i brillebutikken for å si min mening (på en veldig fin og diplomatsik måte) om julenissen på trappa deira. Eg stod i kø i ca 4-5 min, så bakka eg ut. Eg var redd eg skulle ødelegge en ellers fin dag for to stakkars arbeidere som er fanger innenfor døra til julemonsteret. Men eg håper og tror noen andre med litt mer mot enn meg, tar med seg sverdet sitt, skremmer vekk julemonsteret og slipper fri brillearbeiderne innenfor døra som monsteret vokter, så det igjen kan bli adventsfred og seinere julefred i Osbygda.

Hos tannlegen

Det var to år siden sist eg satt i tannlegestolen, og i dag var eg tilbake. Eg har aldri vært redd for tannlegen egentlig. Kanskje fordi eg aldri har hatt noen vonde opplevelser der. Eg har alltid møtt en blid tannpleier som har pirket litt i tennene mine, smilt og sagt: "Du er flink å pusse tennene dine, du" og så har eg fått en liten snurrebass, eller en minitannkrem. Det mest ubehagelige eg har vært ute for er. "Du må bli flinkere til å bruke tanntråd", og det er jo ikkje særlig ubehagelig. Det er jo bare sant. Det var i grunnen det samme som møtte meg i dag også, bortsett fra at eg ikkje fikk noen liten leke. Og det var kanskje like greit. Eg har jo ikkje tid til å leke med den.

Noe annet som også har forandret seg, er at eg fører en samtale med tannpleieren. Spør og graver om kordan ting henger sammen. Visste du f.eks at om du går med ubehandlet cøliaki lenge før du fyller 6 år, så kan du få tenner med veldig skadet emalje? Det visste ikkje eg. Eg visste heller ikkje at tuppen av tennene dannes når man er ca 1 og 1/2 år (ikkje melketennene altså). Så ho forklarte min litt rare farge på tuppen av ene fortannen med at eg kanskje hadde vært sjuk på de tider og hatt kraftig feber eller noe. Eg kan ikkje huske om eg hadde det. 

Og at om man puster med munnen åpen om natten så er tannkjøttet rødere enn om man puster med nesen. 

En siste ting som også har forandret seg: Eg må betale full pris.... sukk

Ja, ja: En ting som ikkje har forandret seg: Eg hadde ingen hull!!

23 år og 351 dager uten hull! Eg er fornøyd med det.

Då passer det med et dikt eg skreiv då eg ennå var ung nok til å få leike hos tannlegen:

Hull er tull!

I ozonlaget er det eit hull

Hva er dette for noe tull?

Biler, eksos og forurensing.

Det gjør vel ingenting?

Jo! Det skaper eit hull

som bare blir tull!

I tennene blir det hull

og det blir bare tull

sjokolade, drops og karameller.

Vi må gå til tannlegen så det smeller.

Ja, i tennene blir det hull

viss vi bare spiser tull!

Så pass på at det ikkje blir hull, 

for det blir bare tull.

ozonlag, sokker og hud, 

ja, til og med i tennene til små mus.

Så pass på at det ikkje blir hull,

for det blir bare tull!