Leseluke

I dag ligger det en spennende link i adventskalenderen. Les, bli opplyst og boikott. Det er min oppfordring.

Ein må berre konstatera at graset ikkje er grønt for alle

-Eirik Magnus Bruvik-

Israel og Obama

Eg koste meg med en lang god lørdagsfrokost i dag. Noe som for de fleste kanskje ville vært lunsj. En fersk BT lå foran meg på vårt knallgrønne kjøkkenbord, popquiz strømmet ut av radioen og to av mine kollektivvenner var også der.

På side tre i BT leste eg dagens lørdagskommentar av Morten Størksnes. Eg blei ikkje særlig overraska, men skremt.

Er virkelig vår nyeste fredsprisvinner så feig når det kommer til Israel?

Det kan virke sånn, og Israel får fortsette å ta land som ikke er sitt.

Les gjerne også om hvordan Israels forsvarsminister driver lobbyvirksomhet for å hindre Goldsteinrapporten i å bli levert til den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Tilbake i Palestina

Mange av dere foelger vel med paa ICY-bloggen vaar for tiden, saa dere har nok faatt med dere at jeg er i Palestina.
Det er kjekt aa vaere tilbake. Menneskene tar godt i mot oss og det er ogsaa forholdsvis lett aa vaere coeliaker. Eg tenkte med meg sjoelv en dag eg satt paa en kafe i Jerusalem at det hadde vaert kjekt aa skrive en reiseguide til coeliakere med gode steder aa spise rundt om i forskjellige land. Eg hadde i alle fall gaatt til innkjoep av et slikt hefte om det hadde fantes...

No sitter eg hjemme hos en fantastisk familie. Eg har faatt saa mye mat i kveld at eg holder paa aa sprekke, men det er ikkje nok for denne familien. Eg er invitert til middag igjen i morgen, og daa skal mora lage skikkelig god mat. Akkurat som om hun ikke har gjort det i dag. Dessverre er nok programmet vaart for tett til at eg kan takke ja til den invitasjonen.
Det har vaert en innholdsrik kveld med mange historier om hvor toeft det er aa vaere palestiner her i fengselet som Israel saa effektivt har bygget. I tillegg til at det er umulig aa reise fritt rundt, at de ikke kan ta den ti minutter lange bilturen til Jerusalem (det er to aar siden de sist fikk tillatelse til aa reise dit), kutter Israel vanntilfoerselen ofte i to uker i strekk.

Eg har hoert det foer, men det er like toeft aa hoere det igjen. Livet her er vanskelig. Det er mye hat. Alt de haaper paa er frihet og fred. Men da trengs hjelp fra andre land. Israel vil ikke gi seg saa lett...

Miljøpartiet De Grønne

Ønskebrønnen er fremdeles i drift, og her kommer et innlegg til min kjære mor, eller var det far?De tar vel godt imot begge to, kan eg tenke meg. 

Miljøpartiet det grønne ble stiftet i 1987, og kaller seg selv frisinnet, nytenkende og radikalt.

Partiet arbeider for et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse.  "Økonomien, skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet. De Grønne tar med seg elementer både fra liberalisme og sosialisme, men tar nok et nødvendig steg videre: Grønn politikk betyr solidaritet både med natur og dyr, med undertrykte i vårt eget samfunn, med folk i andre deler av verden, og med kommende generasjoner." - står det så fint på partiets egne sider. Dette vil si at de for eksempel i saker som Økonomi har noen av disse målene:

- avvikling av merverdiavgift på økologisk mat, kollektivtransport og andre miljø-eller helsegunstige varer. 

- En utvidet arbeidsmiljølov, likestilling av turnus- og skiftarbeid og reell likelønn. 

- Fjerning av rentene på studielån og utvidelse av studefinansieringen til 11 måneder i året. (Hvorfor ikke 12, når de først er i gang, lurer eg på?)

I tillegg har de gått hardt ut mot SVs vedtak om å forby alle privatskoler. De Grønne mener det er en direkte trussel mot det pedagogiske mangfoldet. 

Om du vil vite mer og De Grønne, så har de mye mer informasjon på egne nettsider, der eg også har henta min info fra. www.mdg.no 

Har du et nytt ønske?

Dropp gjerne innom ønskebrønnen.

(foto: Illustrasjonsfoto fra mitt eget bibliotek)

Landsmøte

I helga var eg travelt opptatt som delegat og medarrangør  av landsmøtet til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS). Møtet ble altså avholdt på Høgskolen i Bergen avdeling for lærerutdanning. Mye skulle fikses og ordnes, og mitt hovedansvar var mat til allergikere, inkludert meg sjølv, og hyggelig aktivitet på fredagskvelden (les: quiz og tegnekonkurranse). 

Det praktiske rundt møtet, som vi som lokallag altså hadde ansvar for, gikk greit. Quizen og tegnekonkurransen falt i smak og fredagskvelden ble en skikkelig suksess. 

Eg var delegat for andre gang. I fjor var eg delegat nummer 28. Denne gang var eg nummer 30. Eg stiger i gradene, og eg føler eg også gjorde delegatjobben min ganske mye bedre i år. I fjor hadde eg nok med å forstå systemet, kodene og sakene. Terskelen for å tegne seg til talerstolen var skyhøy, og eg hadde ikkje vinger til å nå over den terskelen i fjor. I år derimot, var eg på talerstolen hele 5 ganger, og en av gangene fikk eg til og med applaus. Det skal i den anledning nevnes at i stedet for applaus, som omtrent bare brukes etter vedtak i saker, har man et støttetegn som tar mindre tid å vise. Derfor er det ganske stort å få applaus etter et innlegg. Eg merker at eg lever litt på det enno...

Lørdagskvelden var det tid for festmiddag. I år som i fjor, ble det fremført en fengende, morsom, men temmelig vulgær sang, som eg fremdeles tar meg sjølv i å nynne på... nananana.... I like the feeling.......nananana..... Do it again, if you can...... KOM DEG UT AV HODET MITT!!!

Det tok noen timer å rydde opp på skolen etter møtet. Men sammen fikk vi skolen klar til de vanlige studentene til mandag morgen.

Change

I dag er det en historisk dag. Ikkje det at det virker slik for meg. Eg har hatt en middelmådig dag, kan eg vel kalle det. Gruppearbeid fra 08.30 til lunsj, pedagogikkundervisning etter lunsj, og intens oppgaveskriving etter middag. Samtidig som eg har min ganske middelmådige dag, som eg ikkje vil huske stort av i det lange løp, så er dette en dag som de fleste amerikanere (og andre folk) vil huske lenge, og vi i resten av verden vil leve i håpet noen måneder, til håpet brister sånn rundt augusttider, om ikkje før. For verden kommer vel ikkje til å forandre seg så fundamentalt som valgmottoet tilsier. Men CHANGE! trenger vel ikkje bety så mye egentlig. En hårklipp er jo forandring uten at det er særlig radikalt, så... Dagen vil uansett svi seg inn i historiebøkene, som dagen da USA fikk sin første svarte president. Barack Obama. Det klinger i alle fall bra. Eg har trua

...enn så lenge.

Brevet fra graven

Det er ikke bare i Gaza ufreden herjer. I kongo er det vel ikke store forbedringer siden sist vi hørte noe om det på nyhetene, og på Sri Lanka blir borgerkrigen bare verre og verre. Det å være journalist på Sri Lanka no, er risky buisiness. Det visste Lasantha Wickrematunga. Han var redaktør av avisen Sunday leader, og har vær tydelig i sine meninger om presidenten og hans folk i Sri Lanka. Han visste han ville bli drept, og skrev derfor en siste leder som skulle publiseres i avisen etter hans død. Den er no publisert. Lasantha Wickrematunga ble drept torsdag i forrige uke. I det som no kalles brevet fra graven skriver han i klartekst hvem som er ansvarlig for hans død, og fortsetter å kritisere egne styresmakter og blir ganske personlig med presidenten Mahinda Rajapakse. Det er ikke en kort tekst, men jeg anbefaler at den leses. Det kan tenkes at noe kan være vanskelig å forstå uten forkunnskaper om konflikten på Sri Lanka, men hovedbudskapet er nok forståelig for de fleste. 

(kartet er hentet fra Wikipedia)

Fakkeltog for fred

I går gikk eg i fakkeltog. Det var over 1000 mennesker samlet i Bergen sentrum. Vi var samlet for å markere motstand og avsky mot bombingen av Gaza. Vi får håpe det virker - at Israel ser at vi reagerer og kanskje forstår at det de gjør er galt.

Godt nytt år!

Vi er på god vei inn i 2009, og eg funderer på ka som egentlig er annerledes. Det er egentlig ikkje så mye for min del. Eg kan ikkje se ut og merke forskjell fra året i fjor. Alt er tilsynelatende helt det samme. Men noe er annerledes. En kan bare ikkje helt sette fingeren på ka det er. 

For 4 år siden i romjula slo Tsunamien inn over Asia. Hele landet (verden) var forferdet. Pengene strømmet inn og det gikk ikkje annet på nyhetene enn tsunaminytt i flere dager. Denne jula er det Gaza sin tur. Men kor er den samlede forferdelsen?!? Dette er en menneskeskapt krise, hjelpen står på grensen, men blir ikkje sluppet inn. Kor er protesten i det norske folk? Noen protesterer. Idealistiske organisasjoner. Det er flott. Men regjering og storting må bruke de virkemidlene de kan for å få slutt på overgrepene fra Israel. Det må ta slutt! Vi må som land reagere på Israels okkupasjon og alle overgrepene mot et okkupert folk. Vi lar et nytt Apartheidregime herje fritt. Hvorfor tåler vi så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv? 

Forbrytelser mot menneskeheten

Richard Falk er spesialrapportør for FN i de okkuperte palestinske områdene. Han har no sendt ut en pressemelding der han oppfordrer den internasjonale straffedomstolen i å reise sak mot israelske ledere for en politikk han mener er forbrytelser mot menneskeheten. 

Det er dristig å fremme slike oppfordringer. En risikerer raskt å bli stemplet som antisemitisk og fiende av Israel. At Falk sjølv er jøde, gjør kanskje at dette blir vanskeligere og at oppfordringene blir tatt mer alvorlig. Kanskje....

Om ikkje israelske ledere blir stilt for retten med det første, så håper eg at dette kan bidra til at vår regjering tar mer ansvar og arbeider mot Israels apartheidpolitikk. 

(bildet tok eg på min tur til Palestina i sommer)

Her er hele teksten til Falk oversatt til norsk: 

GENEVE – De siste dagene har den desperate situasjonen for sivilbefolkningen i 
Gaza blitt erkjent av respekterte internasjonale personer som FN’s 
Generalsekretær, presidenten i hovedforsamlingen og FN’s høykommissær for 
menneskerettigheter.

Sist uke har Karen AbuZayd som leder FN’s hjelpearbeid i Gaza gitt førstehånds 
stadfesting av de uakseptable forholdene som sivilbefolkningen i Gaza lever 
under. Selv om mange ledere har kommentert Israels grusomme og 
FN-tjenestemenn ikke forekommet på globalt nivå siden apartheidtidens dager i 
SørAfrika.

Og fremdeles fastholder Israel beileringen av Gaza i all sin gru og tillater 
ikke mer mat og brennstoff å passere enn at det så vidt holder unna massedød 
for å straffe Gazas innbyggere for en politisk utvikling i Gaza utgjør et 
vedvarende åpenbart og massivt brudd på internasjonal humanitær rett ifølge 
artikkel 33 i den 4. Genevekonvensjonen. Tiden der ord er tilstrekkelig er 
forlengst forbi.

Som AbuZayd har skrevet, ”gapet mellom ord og handling” med hensyn til å 
forsvare menneskerettigheter i okkupert Palestina fører til en situasjon 
der ”radikalisme og ekstremisme lett slår rot”. FN er forpliktet til å 
reagere under slike forhold. Enkelte av verdens regjeringer er medskyldige 
ved å fortsette sin politiske og økonomiske støtte til Israels brutale 
politikk. Beskyttelsestiltak må iverksettes øyeblikkelig for å motvirke de 
vedvarende og vidtrekkende bruddene på grunnleggende menneskelig rett til
liv, og i lys av den nødssituasjonen som frembringer en humanitær katastrofe 
som utspiller seg daglig.

Uansett hvor vanskelig det er politisk, er det tid for å handle. I det
minste bør et krafttak bli gjort i FN for å iverksette de vedtatte normer 
for ”ansvar for å beskytte” en sivilbefolkning som blir kollektivt avstraffet 
av en politikk som utgjør en forbrytelse mot menneskeheten.

På samme måte synes det å være obligatorisk for den internasjonale
straffedomstolen i Haag å etterforske situasjonen og fastslå om de israelske 
sivile og militære ledere som er ansvarlige for beleiringen av Gaza bør bli 
tiltalt for brudd på internasjonal strafferett. Som AbuZayd har 
erklært, ”dette er en humanitær krise som med overlegg er påført av politiske 
aktører”.

Det bør bemerkes at situasjonen har forverret seg de siste dagene grunnet 
sammenbrudd i våpenhvilen mellom Hamas og Israel som begge sider har 
overholdt i flere måneder.

Våpenhvilen ble fastholdt av Hamas på tross av at Israel ikke har overholdt 
sin forpliktelse ifølge avtalen om å forbedre leveforholdene for befolkningen 
i Gaza. Den siste tidens oppblussing av vold skjedde etter en israelsk angrep 
som drepte flere angivelig militante palestinere i Gaza.

Det er et strafferettslig brudd på internasjonal lov når elementer i Hamas 
eller andre skyter raketter mot israelske byer, uansett grunn, men slike 
palestinske handlinger rettferdiggjør ikke Israels iverksettelse av kollektiv 
straff med livs- og helsetruende karakter overfor Gazas befolkning og bør 
ikke hindre FN eller det internasjonale samfunn i å oppfylle sin 
grunnleggende moralske og juridiske plikt til å gi beskyttelse til det palestinske folk.

Alternative julegaver

Her kommer neste plakat. Den er utforma av Saliba Andreas Korkunc og Mari Skjerdal Lysne. 

Foto er av meg. 

Alternative julegaver

Det nærmer seg kjøpefri dag. I den anledning har vi i ICY laget plakater til inspirasjon for å tenke alternativt når man handler gaver til jul. Fram mot kjøpefri dag på lørdag vil eg presentere plakatene vi har laget. I dag får du se denne:

LS i Stavanger

Endelig er eg tilbake på loftet mitt i Bergen etter en lang og slitsom helg i Stavanger. Eg har vært på landsstyremøte i Pedagogstudentene. Vi har diskutert mange tunge saker og noen spennende saker. Blant annet FoU i utdanningene og sertifisering av lærere. 

En av grunnene til at helgen har vært mest slitsom for meg var at eg sov på et tynt liggeunderlag i et tilfluktsrom. Eg var først litt bekymra for at det skulle bli litt klaustrofobisk og tung luft i rommet uten vinduer, men det hadde eg nok ikkje trengt. Ventilasjonsanlegget fungerte altfor godt. Det var som å sove i frisk bris.Eg kjente vinden suse rundt ørene, så det var iskaldt heile natten. Det gikk ut over søvnen kan du si... og dermed også årvåkenheten på møtet...og lysten til å være sosial...

 

ICY i aksjon

Det nærmer seg aksjonsdag for ICY. Vi skal nemlig ha stand på Torgallmenningen på kjøpefri dag som er lørdag 29. november. Målet vårt er ikkje å få alle til å la være å handle denne enkelte dagen. Det går nok ikkje. Men vi har fokuset på å få folk til å tenke alternativt når det gjelder julegaver. i den anledning skal vi henge opp plakater på standen (kanskje også rundt i byn), som skal være litt tankevekkende. Vi skal også ha liggende hjemmelagede gavekort som kan gi inspirasjon til julegavegiveren. I går begynte vi arbeidet med plakatene og gavekortene. Og det var utrolig kjekt, og eg gleder meg til å se kordan plakatene blir seende ut til slutt. (Eg gleder meg ikkje like mye til å lage de her på dataen min, men det blir nok kjekt det også). 

Internasjonal dag for de eldre

I dag er det FN's internasjonale eldredag. 

Eg har aldri hørt om den før, eg. Har du?

Denne uken har eg derimot blitt gjort oppmerksom på denne dagen fra to forskjellige hold. 

Emily i Palestina fortalte meg om kordan de skal feire dagen i Palestina. Der skal de hedre de eldre ved å være sammen med de, og hjelpe de med forskjellig som de trenger hjelp til. Det hørtes fint ut. 

Eg hørte også på radioen i dag tidlig, på andakten på P1, at det var de eldres dag i dag. 

Vi må ta vare på de gamle, gi de den respekten de fortjener for kem de har vært for medmennesker og samfunnet, 

og ikkje minst for kem de fremdeles er.

Eg opplever at vi til en viss grad i Norge underminerer eldres utsagn i offentlige debatter fordi de er eldre. Eldre arbeidstakere sliter hardere med å få jobb, og de som burde være de mest etterspurte blir de som ingen vil ha. Det er bakvendt. For sier vi ikkje at de eldre sitter på (livs)visdom som yngre ikkje har?

Er det riktig slik vi kjører eldre"omsorg" i Norge? Er det godt nok å la de få plass på sjukeheimer? Er det for vanskelig for oss i Norge å gjøre som i andre kulturer, der de i større grad tar vare på sine eldre sjølv? 

(Bilde 1: Eldre norsk kvinne. Bilde 2: Eldre lankesisk mann)

Opprop

Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning vil no fjerne fordypningen Organisasjon og ledelse i førskolelærerutdanningen og heller gi det som viderutdanningstilbud. Dette er alvorlig for kvaliteten i utdanningen, i barnehagen og for statusen til yrket. Pedagogstudentene på HiB har laget et opprop mot å fjerne denne fordypningen. Skriv gjerne under oppropet!

Israels hovedstad?

Vet du hvilken by som er Israels hovedstad? Mange tror det er Jerusalem, men det er det nok ikkje. Det er Tel Aviv. Eg sier det en gang til , så det skal huskes: Tel Aviv. Maria gjorde meg oppmerksom på kordan Siv Jensen har tenkt å bruke skattepengene våre om ho blir statsminister, noe eg for all del håper at ho IKKJE blir. Ikkje fordi ho heter Siv Jensen, men fordi ho er Frp-politiker og fordi den politikken ikkje kan være god for landet vårt eller for midtøsten...