Landsmøte

I helga var eg travelt opptatt som delegat og medarrangør  av landsmøtet til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS). Møtet ble altså avholdt på Høgskolen i Bergen avdeling for lærerutdanning. Mye skulle fikses og ordnes, og mitt hovedansvar var mat til allergikere, inkludert meg sjølv, og hyggelig aktivitet på fredagskvelden (les: quiz og tegnekonkurranse). 

Det praktiske rundt møtet, som vi som lokallag altså hadde ansvar for, gikk greit. Quizen og tegnekonkurransen falt i smak og fredagskvelden ble en skikkelig suksess. 

Eg var delegat for andre gang. I fjor var eg delegat nummer 28. Denne gang var eg nummer 30. Eg stiger i gradene, og eg føler eg også gjorde delegatjobben min ganske mye bedre i år. I fjor hadde eg nok med å forstå systemet, kodene og sakene. Terskelen for å tegne seg til talerstolen var skyhøy, og eg hadde ikkje vinger til å nå over den terskelen i fjor. I år derimot, var eg på talerstolen hele 5 ganger, og en av gangene fikk eg til og med applaus. Det skal i den anledning nevnes at i stedet for applaus, som omtrent bare brukes etter vedtak i saker, har man et støttetegn som tar mindre tid å vise. Derfor er det ganske stort å få applaus etter et innlegg. Eg merker at eg lever litt på det enno...

Lørdagskvelden var det tid for festmiddag. I år som i fjor, ble det fremført en fengende, morsom, men temmelig vulgær sang, som eg fremdeles tar meg sjølv i å nynne på... nananana.... I like the feeling.......nananana..... Do it again, if you can...... KOM DEG UT AV HODET MITT!!!

Det tok noen timer å rydde opp på skolen etter møtet. Men sammen fikk vi skolen klar til de vanlige studentene til mandag morgen.