Eg sitter for tiden nedgravd i en haug med bøker. Eg skriver oppgave i pedagogikk om elevenes læringsmiljø. Det går ikkje så veldig bra. Bøkene er ikkje de eg trenger, og biblioteket er ribba for alt som kunne ha vært aktuelt. Foreløpig er eg 653 diffuse ord på veg på en oppgave som helst skal blir minst 4000 ord lang (maks 5000). Eg er sterkt redd for at dette kan bli det dårligste arbeidet mitt i min levetid så langt. I alle fall om man tar hensyn til forutsetninger og evner. Det er kanskje ikkje så farlig, tenker du. Og det kunne kanskje eg også tenkt. Men eg lider (ikke alle vil mene det er en lidelse) av høye krav til meg sjølv. Det ser ut som at det eg no produserer ikkje når opp til mine egne standarder. Dermed er det vanskelig å skrive videre. Men eg må det, for å redusere stressnivået mitt. Neste uke, fredag kl 14 (helst før, siden eg skal på landsmøte i Pedagogstudentene fra torsdag) er oppgavestresset over. Min deadline er egentlig onsdag kl 12.oo.
Det må vel gå.
Sjølv om oppgaven blir så som så.
Det går veit du! Men det er alltid stress dette oppgåvemaset. Eg kjem til å vera ikkje tilsnakkande ca dei to neste vekene pga det... Men du taklar dette fint - og tru meg, å senka krava er noko ein mp læra seg, desverre
SvarSlettI know. det er noe drit. Så kjipt at du blir ikkje tilsnakkende då...
SvarSlett