Da er dagen her. Dagen elevene mine har talt ned til med ivrig forventning. Jeg har også sett frem til dagen, men jeg trenger ikke lenger åpne en av gavene om morgenen for å klare å holde ut til kveldens spenning. Noe er likevel ved det samme: Tre nøtter til Askepott må sees. Den starter om en halvtime, og forhåpentligvis kan jeg klare å få mannen til å bli like begeistret for den sære dubbede filmen som jeg er. Jeg har mine tvil om at jeg klarer det...men,men.
GOD JUL
Et tynt lag med nysnø lå over skogen da jeg våknet til min 27. bursdag. En perfekt dag til å hjelpe familien med å finne årets juletre. Noen av trærne som fikk stå igjen, var kanskje glade for å få nysnøen ristet av seg? For snøen måtte vekk for at vi skulle få et ordentlig inntrykk av hvordan treet egentlig så ut.
I kveld var det tid for årets første julekonsert. (Sannsynligvis den eneste også..) Gospel Bergen hadde med seg Christine Guldbrandsen og Mads Belden i Johanneskirken. (Trekkplasteret for min del var Heidrun.) Det var potensiale for å bli skikkelig bra. Og koret var bra, Christine var bra, Mads var bra, men lydmennene...Julekonserter skal være pusterom i en hektisk adventstid, der en kan sette seg ned og slappe av til deilige toner fra gode sangere og gode musikere. Det skal ikkje være så høyt at dybden i musikken forsvinner når lyden fra artistene blir støy og damen med grå krøller to rader foran, napper ut høreapparatet. Eg for min del satt med musklene i spenn og angret på at øreproppene lå igjen hjemme.
Heldigvis var det to sanger som fungerte godt likevel.
I fjor var eg også på julekonsert med Christine Guldbrandsen. Den gangen i Korskirken. Mon tro om ho alltid bruker samme kjole på konsertene sine, eller om det bare er julekonsertene...;)
Det er endelig advent. Julestjernen henger i kjøkkenvinduet og adventstaken strutter med lilla lys på vårt knall grønne kjøkkenbord som er dempet med en dusoransje duk for anledningen. Klementinenes smak er ikkje lenger bare god, men også deilig stemningsskapende. Dermed er planen å fylle fruktkorgen til randen med nydelige, oransje, små, runde frukter. Det er advent!
Vi er på god vei inn i 2009, og eg funderer på ka som egentlig er annerledes. Det er egentlig ikkje så mye for min del. Eg kan ikkje se ut og merke forskjell fra året i fjor. Alt er tilsynelatende helt det samme. Men noe er annerledes. En kan bare ikkje helt sette fingeren på ka det er. Romjula er prega av late dager. Tida er der bare. Frokostbordet er dekket til randen med godt pålegg og andre ting en måtte ønske å putte i munnen så tidlig om morgenen. Dagen skinner. Rimet ligger iskaldt på vegen, trærne og hustaka. Rommet mitt bugner av flotte julegaver, og en kan knaske julekaker og konfekt dagen lang om en skulle ønske det.
Apropos gaver. Eg har fått så mye flott i år. Kjempemasse av det som stod på ønskelista mi før jul, ligger no på rommet mitt. Og tenk: Eg har ikkje fått to av samme ting! Det er heilt utrulig. Eg treng ikkje nytte noen ting! (Tusen takk for alle gavene!)
I går var det tid for det tradisjonelle julebesøket i Grimseiddalen. Og i år var alle fra min generasjon til stede! Det har ikkje skjedd på MANGE år. I fjor var det eg som ikkje var der. Det pleier alltid være en eller to som er ute og reiser, eller må jobbe. I år var vi alle. Det vil si at vi var 15 fettere og kusiner, 2 kjærester, 2 koner, 5 små barn, 2 venner langveisfra (Hawaii og Bangladesh). I tillegg var jo mine foreldre der, min tante og onkel. Min andre onkel, men ene tanten min var sjuk. Farmor var til stede, og ei anna bestemor også. Til sammen var vi 33 stk. Godt de har stort hus og koselig hus.
Vanlige aktiviteter på familiens 2.juledagsfest er juletregang, en eller annen form for lek og bading. I år var det etter min mening flere enn vanlig som bada. Spinnville folk. Eg nøyer meg med å se på. Eg ser ikkje heilt gleden i å dyppe meg i iskaldt vann. Noen bader nok mest for å opprettholde et rykte, mens andre bader fordi de ser en glede i det, merkelig nok...
Fortsatt god jul!
(en barsk bader. Røyken er frostrøyk)
Om noen dager runder eg et nytt hjørne og tar til på mitt 25. år her i livet.
(Oj, det hørtes mye eldre ut enn om eg bare sier det som det er: Eg blir 24 år i år.) Det er slikt som kan feires, og eg liker å utnytte gode anledninger til å samle gode venner til festlig lag. Dermed gjorde eg det i går. Det kjekkeste hadde jo vært å gjøre det på sjølve dagen, men det nærmer seg jul, og jo nærmere vi kommer 24. jo færre venner oppholder seg i byen. 
Folk vil jo reise heim til jul så fort som mulig. Det forstår eg godt. Eg gler meg også til å reise heim te mor. På tross av eksamener og andre ting som naturlig nok skjer før jul, julebord og slikt, var det mange som prioriterte å tilbringe kvelden sammen med meg. Det setter eg så utrolig stor pris på! Det ble en utrolig kjekk kveld og det er takka vere dei som var der!
Då er årets første juleavslutning over og jula nærmer seg med stormskritt. Kveldens juleavslutning var med ICY. Den hadde alle elementene som må til for at det kan kalles en juleavslutning: Oppsummering av året. Noen adventsleker. Pepperkaker, julebrus, non-stop, twist og julenisseseigmenn. Bra folk. I tillegg hadde vi kakao. 
