Kafé Brasil

I går oppdaga eg ein ny kafé. Det er ikkje ofte. Eg er jo ikkje så ofte på kafé, og når eg går på kafé, så blir det gjerne den same som forrige gang. Men ikkje i går. Etter litt trasking i Bergens gater med min kjære, var vi trøtte, våte og litt kalde og trengte en liten pause. Eg hadde hørt om kafeen før, for Benedikte har prata om den til meg. Café Brasil. (En kafé driven av frivillige, der pengane går til gatebarnprosjektet til Gregory Smith i Brasil, Kolibri- Children at risk foundation). Men eg har aldri vore der.

Då vi plutselig stod utenfor kafeen og såg inn, såg det ikkje heilt innbydande ut, men så såg vi eit smil og ei hand som vinka oss inn, og dermed var kafédestinasjonen bestemt.

Inne var det mykje meir koseleg enn ute i gata, som er prega av vegarbeid for tida. Små bord, med gode stoler som var måla i ulike varme fargar. Ein sofakrok var det også der. Og menneska var trivelege og slo gjerne av ein prat. I tillegg til at ein kan kjøpe kaffi i ulike variasjoner til ein meir hyggeleg pris enn på kommersielle kafeer, kan ein også tømme lommeboka ved å kjøpe smykker, vesker, klær, hengekøye, dukker, notatbøker, malerier m.m, alt laga av barn i Brasil. Eg og Einar likte spesielt godt fleire av bileta som hang på eine veggen og blei mektig imponert, då vi såg alderen på kunstnarane.

Då vi hadde drukke kaffien vår, drøymt oss vekk til ulike bryllupsreisedestinasjonar og prata litt med andre på kaffene, bar turen ut i lørdagsregnet igjen. Mykje meir nøgde enn vi var ein time tidlegare.

Smakebit fra Barcelona

Eg er heime igjen etter fem dager i Barcelona. For andre gang besøkte eg denne fantastiske byen. Også denne gangen som skoletur og også denne gangen med samme lærer. Det gjorde jo at forventningene var høye og de ble innfridd. Programmet var godt planlagt og godt gjennomført. No har eg vært heime i ett døgn og har allerede begynt å drømme om neste tur til denne spennende storbyen, på tross av at beina fremdeles verker etter milevis med trasking, og lommeboka sulter etter påfyll. 

Et knøttlite bildeutvalg fra turen:

Eg snubla over et spennende antikvitetsmarked. Kom i snakk med en av selgerne. Hyggelig kar. Han ville selge meg et gammelt gammelt kamera. Et sånt et med teppe som fotografen må gjømme seg under. Hadde jo vært artig å prøve et sånt... 

Barcelona Head av Roy Lichtenstein. En fascinerende og stilig skulptur som ble bygget til OL i Barcelona i 1992. Hele Barcelona ble pusset opp til lekene, noe som har vært veldig positivt for byen. 

Det ble mye titting og nye ting å se for de fleste. Eg vil tørre å påstå at alle vil finne noe å bli fascinert av i Barcelona.

Den berømte og populære øglen i Park Guell. Hele parken er tegnet av arkitekten Gaudi, som har satt sitt preg på store deler av byen. Brostein, gatelykter og hus både her og der, for ikkje å snakke om La Sagrada Familia.

Kristine og Borghild på verdens lengste benk i Park Guell.


Inne i den gotiske katedralen.

Kristine i en av gatene rundt katedralen.

I sensommertidlighøstsol på taket av Casa Mila. Et av byggene til Gaudi.

På tapasbar. 

Detalj fra taket på Casa Mila

Eg og Astri med nye hatter. 

På det store markedet er det utrolig mye fascinerende å ta bilder av. Alt fra sjokolade til reker som ligger og spreller i isbiter. 

Luke 24

Veggmaleri fra kapellet på Betlehemsmarken.

Gledelig jul!

Hyggelige fordeler

Ja, det fins noen fordeler der ute i den store vide verden. Som en kan benytte seg av nesten uten å måtte yte noe igjen. Det er nesten for godt til å være sant. Et sånt tilbud er kinosonen. Ved å være medlem har får man ti kroner i rabatt på alle filmer ved Bergen kino. I tillegg komer det dryppende tilbud om gratisvisninger innimellom. Førpremierer og lukkede visninger. I går var eg på kino på en film eg hadde fått gratisbilletter til. Ingen hvilken som helst film heller, men Slumdog Millionaire av Danny Boyle. Eg tok med meg Einar. Filmen handler om Jamal, en gutt fra slummen i Mumbai som klarer å svare rett på alle spørsmålene i vil du bli millionær. Programlederen vil ikke tro at han har klart det uten å jukse og anklager ham dermed for juks og sender han rett i hendene på politiet som bruker avhørsteknikker som ikkje akkurat ville blitt godkjent av Amnesty.

Det er en fin film, der vi får innblikk i livet til Jamal og forklaringene på hvordan han kan svare på alle spørsmålene. 

Det er en spennende film som tar for seg en del alvorlige temaer samtidig som noen vil kalle det en Feel good film. 

Anbefaler denne filmen, men vær så snill og sitt stille til rulleteksten er ferdig! Den har première i morgen. 

God jul