Ella Rock

Fjellandsbyen Ella, er et lite behagelig sted, med en temperatur som kroppen min liker litt bedre enn heten i lavlandet. Vi bodde på et lite gjestehus med en vennlig og løsningsorientert vertinne.

Ella Rock. Vårt mål.

Vi hadde reist til Ella for å gå på fjelltur, så det gjorde vi. For å komme til stien, måtte vi gå ca 3 km på jernbanen først. Det er eksotisk for oss nordmenn å bruke jernbanen som landevei, og togene her bråke noe inn i granskauen, så vi får god varsling en god stund før det kommer. Selve stien opp til fjellet var ikke den enkleste å finne, så vi gikk litt feil. Det var skjebnesvangert. Vi ble nemlig drassende på en guide heleveien opp og ned. Noe vi egentlig ikke trengte. Hadde hun pekt oss i riktig retning fra starten av, så hadde det vært enklere å finne stien aleine...

Utsikten på toppen var fantastisk, til tross for en del dis. Om det hadde vært helt klart skulle vi kunne sett helt til kysten og fyrtårnet som står i den sørligste byen.

Søndagstur

Eg leste Mari sin blogg midt i heimeeksamen og fikk spontant og ekstremt lyst til å sitter ute rundt et bål sjølv, og ikkje bare lese om at ho hadde gjort det. Eg fant ut at helgen var eneste mulighet. Lørdagen plasket regnet ned og eg hadde liten tro på at søndagen skulle bli noe finere, men Ingebjørg påsto at det var meldt opphold. Så vi planlagte tur til Ervikane i Os. Vi skulle først og fremst sitte rundt bålet og lage god mat. Grille pølser, mais og banan med sjokolade i. Vi skulle også plukke albueskjell og steike de i masse smør og kvitløk. I tillegg skulle vi padle litt kajak. Vi lurte med oss Einar, og sammen fikk vi en nydelig dag i Ervikane.

Vi blei litt skuffa då vi ved første saumfaring ikkje fant et eneste skjell. Men med litt nærare ettersyn, fant vi ein heil haug. Og Einar og Ingebjørg fikk smake albueskjell for første gang!

I dag lukter klærne sterkt bålrøyk. Men det er ok, for gleden av å sitte ved bålet og bare kose seg, er mye større en lukten er sur.

Oppskriften på en god helg

Oppskriften på en god helg:

1 veldig god venninne

1 middels øde øy

1 liten hytte (uten strøm)

30 mm nedbør - Bør blandes

og litt opphold - godt.

god mat

fiskelykke - Kan droppes

stormkjøkken

bål

topp det hele med kvitløk og albueskjell

serveres gjerne med 6 terninger og Mastermind

Som med alle oppskrifer, så finnes det flere varianter for å få gode resultat. Og denne var en som kan anbefales.

Smakebit fra Barcelona

Eg er heime igjen etter fem dager i Barcelona. For andre gang besøkte eg denne fantastiske byen. Også denne gangen som skoletur og også denne gangen med samme lærer. Det gjorde jo at forventningene var høye og de ble innfridd. Programmet var godt planlagt og godt gjennomført. No har eg vært heime i ett døgn og har allerede begynt å drømme om neste tur til denne spennende storbyen, på tross av at beina fremdeles verker etter milevis med trasking, og lommeboka sulter etter påfyll. 

Et knøttlite bildeutvalg fra turen:

Eg snubla over et spennende antikvitetsmarked. Kom i snakk med en av selgerne. Hyggelig kar. Han ville selge meg et gammelt gammelt kamera. Et sånt et med teppe som fotografen må gjømme seg under. Hadde jo vært artig å prøve et sånt... 

Barcelona Head av Roy Lichtenstein. En fascinerende og stilig skulptur som ble bygget til OL i Barcelona i 1992. Hele Barcelona ble pusset opp til lekene, noe som har vært veldig positivt for byen. 

Det ble mye titting og nye ting å se for de fleste. Eg vil tørre å påstå at alle vil finne noe å bli fascinert av i Barcelona.

Den berømte og populære øglen i Park Guell. Hele parken er tegnet av arkitekten Gaudi, som har satt sitt preg på store deler av byen. Brostein, gatelykter og hus både her og der, for ikkje å snakke om La Sagrada Familia.

Kristine og Borghild på verdens lengste benk i Park Guell.


Inne i den gotiske katedralen.

Kristine i en av gatene rundt katedralen.

I sensommertidlighøstsol på taket av Casa Mila. Et av byggene til Gaudi.

På tapasbar. 

Detalj fra taket på Casa Mila

Eg og Astri med nye hatter. 

På det store markedet er det utrolig mye fascinerende å ta bilder av. Alt fra sjokolade til reker som ligger og spreller i isbiter. 

I går ble min kjære Einar 25 år. Hurra for han!

Vi feira med høsten på Løvstakken. En fantastisk høstdag på fjellet.

Vi fortsatte dagen med show på Ole Bull scene. Der lo vi oss nesten i hjel av Rune Andersen og Espen Beranek Holm som hjalp oss med å spare flere tusen kroner ved å gi oss de mest populære musikalene fra London på fem minutter. I tillegg fikk vi se utallige imitasjoner av diverse kjendiser og en egen liten Varg Veum-krim.

Perge

Vi ankom Aksu (et lite sted utenfor Antalya) ganske tidlig. Derfra skulle vi gå 2 km for å komme til ruinbyen Perge, som har røtter langt tilbake, til sånn ca 3000 år før Kristus. Men før vi rakk å komme mer enn 200 meter mot målet stoppet en bil. Føreren åpnet døren og vinket oss inn. Han sa ikkje et ord, men var ganske bestemt i sit kroppsspråk, så vi tok imot tilbudet. 2 km for spreke nordmenn er jo ingen sak, men når sola steiker og luftfuktigheten er på 73 %, så er det i grunnen ganske deilig å ta imot hjelp fra sjenerøse tyrkere. Mannen som kjørte oss sa ikkje et ord hele veien, og vi gjorde som han, men brøt stillheten med et Thank you very much, då han stoppa bilen og slapp oss av ved inngangen til ruinbyen.

Etter episoden i går med mannen som måtte vite kor vi kom fra... så måtte vi jo legge oss strake ut i solsteiken då vi kom tilbake til Antalya. Det er ingen sandstrand vi har til rådighet, men en rullesteinstrand. Ganske praktisk egentlig, for man blir ikkje sandete etter å ha klatta på et tjukt lag med solkrem. I tillegg er det jo så mange fine steiner en kan bli fascinert av.

På ski i Bergen

Foto: Einar Ingebrigtsen og meg selv.

På besøk hos vinteren

Siden onsdag har det snødd tett. I ett. Det kvite teppe ligger tjukt over mose og stein.

Vinterlandet er ikkje Bergen. Her aner eg ikkje kordan været har vært.

For eg har vært i isolasjon fra omverdenen. Sammen med kjæresten min. På en hytte langt utfor allfarveg. Den eneste som har kjørt forbi har vært måkemannen.

Tross mye snø var det ikkje skiføre. Heldigvis. For skiene lå igjen i Bergen.

Men sparkeføre har det vært.

Og fint innevær.

Sommeravslutning med PS

Forrige helg var det tid for hyttetur med PS. Turen gikk til Lærdal og det var vel mer et sommerhus enn en hytte. Et nydelig lite hus vis á vis kirken i Lærdal med en koselig liten hage. Her tilbrakte vi helga med pilkasting, kubb, micado, boccia og TP. Lagene ble som regel jentene mot guttene. Så då er det bare å tippe på hvem som vant mest.

Om kveldene lagde vi bål og Torstein spilte gitar og sang sommerlåter til tidlig morgen før vi trakk inn i stua og spilte TP. 

Min kjære venninne, Mari, holder til i Lærdal, så lørdag formiddag sneik eg meg vekk fra resten av den sovende gjengen og møtte Mari på det rosa turistkontoret i sentrum. Det var kjekt å se hvordan det ser ut på tursitkontoret som eg leser så mye om hver sommer på bloggen til Mari.

Vi tok lunsj i lag på en benk i sentrum. Såg på landsbyduer og prata om tåpelige turistspørsmål. Lurer ofte på om eg høres like dum ut i utlandet som amerikanske turister gjør her i Lærdal.

Pausedag

Gårsdagen ble brukt på vasking. I kollektivet var det kjøkkenet som var mitt ansvarsområde denne uken. Då eg hadde vaska det og to maskiner med forsømt skittentøy, dro eg til Haukelandsveien og vaska ut etter to år på kvistrommet i villaen der. Det tok ikkje lange tiden. Heldigvis. 

Så langt høres det kanskje ikkje ut som en "pausedag", men med pausedag mener eg selvfølgelig pause fra pensumlesing og kunnskapstilegnelse. Pausedagen fortsatte med en tåkefull tur til Ulriken. Det var ikkje akkurat den beste dagen å gå på Ulriken på, men eg, Einar og Ida Helene tok turen tross fare for regn og fare for kø. Vi gikk medstrøms med sjufjellsturgåere i starten, og et godt stykke opp i høgget gikk vi motstrøms sjufjellsturgåere på

 vei ned fra Ulriken. Rundt toppen hadde det lagt seg tykk tåke, og vi hadde ca 5-10 meters sikt. 

Tåken begynte å lette litt, så vi akkurat kunne se Avdeling for lærerutdanning ved HiB gjenom skylaget. Det var vel for å minne meg på at eksamen er faretruende nær.

Etter en god pausedag er dagen i dag igjen viet til matematikk. Tja, eg begynner å bli ganske lei, så snart får det vel bare gå som det går i morgen. 

Vestlandsparadis

På grunn av en stengt veg, måtte vi ta en omveg som tok 6 timer i stedet for 3 timer. Men det gjorde jo ingenting. Byturistene fra ICY fikk dermed en skikkelig vestlandssightseeing innom både Vik og Sogndal på sin veg til Skjerdal i Sogn. Og på grunn av omvegen måtte vi også gjennom Lærdalstunnelen. Det er verdas lengste bilvegtunnel på land. For de som ikkje hadde kjørt gjennom den før var det skikkelig stas, og for å gjøre det hele til en ultimat turistopplevelse stoppet vi bilen i en av tunnelhallene.
Vi var framme i Skjerdal, på gården 200 m.o.h, rundt ti-tida om kvelden. Men kvelden var enno ung. Det ble tid til både løksuppe og kortspeling før leggetid.

Lørdag var en strålende dag! Flere av oss ble vekket av geitebreking.
Vi fikk litt sightseeing i Aurland før vi satte oss ned på brygga ved fjorden og nøt livet i timesvis....uten solkrem.... Dermed var både Rudolf og en redneck en del av gjengen resten av helgen. I tillegg til grilling og samtaler om både politikk og religion og sånn, fikk vi jobba litt med Palestinaprosjektet vårt.

Som sagt ble vi vekket av geiter og sauer denne morgenen og utpå dagen fikk vi hilse på dyra på gården. Det er like stas no som då eg var lita. Geitekillingene var mest stas å hilse på, for de var like interessert i oss som vi var i de. Både fingre og klær skulle smakes på, men det var lurt å passe litt på, for de var blitt så store at de hadde begynt å få litt tenner.

Vi prøvde oss alle på slakk line i hagen. Eg, Einar, Agnete og Mari holdt på en stund og klarte omsider å få en rekord på fem steg før vi måtte gi tapt for dårlig balanse. (En av oss fikk også luktet på jorda.) Så kom Saliba. Han ble utfordret til å slå rekorden. Og jammen gjorde han det på første forsøk. God balanse på den karen, ja.

Det var en nydelig helg på et utrolig flott sted! Og eg var vel en av de som sa: "Her kunne eg bodd."

Søndagstur

Eg våkna i dag morges og såg det strålande vêret ute. Eg blei glad langt inn i kroppen og tenkte at det er jo perfekt dag for fjelltur. Dessverre kom eg raskt på at grunnen til at vekkerklokka hadde stått på så tidlig var at eg måtte opp og skrive matematikkoppgåve. Men til min store forbauselse var eg ferdig med dagens oppgaveskrivingsøkt til 12.45, og kunne dermed ta en tur på Ulrikken sammen med Lena og Einar. Det var glatt føre, men det var utrolig deilig å komme seg opp i snøen og sollyset! 

Oppdatert 26. januar:

Eg sitter og skriver utviklingsoppgave og i slike stunder faller blikket plutselig vekk fra skjermen og bort på andre ting rundt pulten. Øynene falt på noe eg syns passet under dette innlegget. På kalenderen min står det nemlig: 

Det er de enkle tingene

i livet som gjør det

verd å leve, de grunnleggende

gode tingene som; 

Kjærlighet og plikt, 

arbeid og hvile, og å

leve i takt med naturen.