Vi ankom Aksu (et lite sted utenfor Antalya) ganske tidlig. Derfra skulle vi gå 2 km for å komme til ruinbyen Perge, som har røtter langt tilbake, til sånn ca 3000 år før Kristus. Men før vi rakk å komme mer enn 200 meter mot målet stoppet en bil. Føreren åpnet døren og vinket oss inn. Han sa ikkje et ord, men var ganske bestemt i sit kroppsspråk, så vi tok imot tilbudet. 2 km for spreke nordmenn er jo ingen sak, men når sola steiker og luftfuktigheten er på 73 %, så er det i grunnen ganske deilig å ta imot hjelp fra sjenerøse tyrkere. 
Mannen som kjørte oss sa ikkje et ord hele veien, og vi gjorde som han, men brøt stillheten med et Thank you very much, då han stoppa bilen og slapp oss av ved inngangen til ruinbyen. Etter episoden i går med mannen som måtte vite kor vi kom fra... så måtte vi jo legge oss strake ut i solsteiken då vi kom tilbake til Antalya. Det er ingen sandstrand vi har til rådighet, men en rullesteinstrand. Ganske praktisk egentlig, for man blir ikkje sandete etter å ha klatta på et tjukt lag med solkrem. I tillegg er det jo så mange fine steiner en kan bli fascinert av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar