Det er ikkje alltid like lett å finne mat til en cøliaker på ferie i fremmed land. Spesielt når man ikkje kan språket, og de innfødte heller ikkje akkurat kan sies å være stø i engelsk... Då er det godt å ha en ferdigforfatta tekst fra norsk cøliakiforening. Den gir eg freidig fra meg til kelnere på de fleste restauranter eg er innom. Oftest kaster kelneren et blikk på lappen ser veldig konsentrert ut et ørlite øyeblikk, så er alt plutselig OK, og det om at lappen skal leveres til kjøkkenet er glemt... Dermed spiser eg med litt uro i magen.
I kveld havnet lappen hos kokken. Og kokken som stort sett kun behersket buffet, mixed grill og Ok på engelsk, gav meg likevel tryggheten om at han forstod at dette var viktig. Dermed var det med full sikkerhet eg inntok et godt måltid i kveld. Etter maten kom kokken tilbake og gav oss litt manuell vifting med en stolpute (noe som virkelig var godt i den trykkende heten) og forsikret seg om at maten hadde vært god.
(Foto: Einar. Det er så høy luftfuktighet her at det dogger så mye på linsen at det ikkje hjelper å tørke det vekk. Dermed ser det litt mer tåkete ut enn det var).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar