Rødfinnehai på tokt

Forholdet mitt til animasjon strekker seg langt tilbake i tid. Helt siden mine første lego- og playmofilmer har eg vært fascinert for denne måten å lage film på. I det siste har eg vel sett flere filmer enn eg har laga sjølv, og godt er det, vil mange si, men noen filmer har jo skapt stor fanskare, som hipn hoop-filmene... I dag skulle vi bli kjent med programmet animation shop. Eg mekka altså denne lille snutten.

Jeg fant, jeg fant

Ja, når eg no er blitt så gammel at eg ikkje lenger får ha eget rom hjemme hos mine foreldre, så må alt pikkpakket mitt ut. Et mål er jo å kaste så mye som mulig, men det er en kompetanse eg nok kan utvikle videre ser eg no når pappeskene står klare til å kjøres til by'n. Det å rydde og flytte slik er noe slit, eg har så mye drill, men innimellom alt dillet så finner eg noen interessante ting. For eksempel kom eg over alle skolestilene mine fra videregående, og der var det jammen meg noen litterære perler... Og slikt kan ikkje havne i papirbosset, nei! Eg oppdaget at eg hadde sansen for kåseri på den tida, og etter å ha humret litt for meg sjølv inne på rommet fikk eg etterhvert tilhørere som låg langflate av latter etter en liten høytlesingsstund.

I dag fant eg en annen godbit, nemlig seersuksessen (eh...) Død.no. Det var en film eg laga sammen med noen venner då vi gikk på videregående.

Den handler, slik eg husker det, om noen venner som skulle treffe noen de til da bare hadde kjent over nettet (tidsaktuell i så måte). Det utspiller seg til å bli et blodig drama i et hus

i utkanten av et boligfelt. "Eg hører krafsing!", er et sitat fra filmen som fester seg til dine mareritt i lang tid fremover. Filmen kan vises til venner og bekjente om det skulle være interesse for det. Anbefalt aldersgrense 15 år.

Helgen, som eg skulle bruke på dette flytteprosjektet har jo vært altfor fin til å stå inne og rydde på. Eg er jo vestlending og vi må jo slippe det vi har i hendene når sola skinner. Så det ble heldigvis noen båtturer på meg innimellom flyttingen.

Eg og Pappa hadde en hel dag på sjøen i slutten av forrige uke. Då fiska vi over 50 fisk, så fiskemiddagene utover høsten er sikret.

Lørdag reiste vi med båten på besøk til noen venner på Sund. Eg og mamma koste oss i sola.

foto: Ivar August Bye

Grønnere gress?

I går ble filmen levert. På fredag skal den forsvares på muntlig eksamen.

A short walk

Juleferie!!

JA!! Endelig har eg ferie.

No kan jula komme.

Dagens luke:

I dag får du en link til min favorittjulekalenderserie for barn (og voksne).

Jesus og Josefine.

Og her er linken til dagens episode med norsk tekst:

Jesus og Josefine

Lørdagsmodus

Ja, det er lørdag og eg burde ha lest og blitt god til eksamen. Men eg er i lørdagsmodus. Eg gjør nemlig alle andre ting. Hadde seint frokost til popquiz på nrk P1. No har eg bakt kake til 25 års-feiringen min og eg roer ned foran tv med håndballkamp: Norge-Korea. Det er jevnt: 12-12. Det blir en spennende kamp. Når kampen er over skal eg gjøre alt eg burde.

Luke 12:

er en artig vri på eventyret om Rødhette og Ulven.

Slagsmålsklubben - Sponsored by destiny from Tomas Nilsson on Vimeo.

En spennende film

Fikk tilsendt denne linken av min bror.

Ble spendt på hvilken skummel film det var han ville ha meg til å se. Ble positivt overraska, må eg si.

Tack så mycket, snälla brorsan!

Bergenstoget plyndret inatt

I 1923 gav Nordahl Grieg og Nils Lie grunnlaget for vår lange tradisjon med påskekrim ved å gi ut boken Bergenstoget plyndret inatt. Noen år senere, 1928, ble boken filmatisert. Det var et stort filmprosjekt som resulterte i en flott stumfilm med samme tittel som boka.

I kveld ble denne filmen vist på togstasjonen her i Bergen. Det var fullt på perrongen foran lerretet, tross kaldt vær.

Filmen er nå gitt ut på DVD med restaurerte og nyredigerte mellomtekster på norsk. Det var virkelig en flott, men kald filmopplevelse.

Stumfilm er nemlig utrolig artig. Det er fascinerende hvor mye som kan sies med overdrevne teatralske kroppsbevegelser og få ord på mellomtekstene.

Se opp

I går etter ICY sprang eg og Einar på impuls bor til Bergen Kino. Vi visste ikkje ka vi skulle se eller om vi i det hele tatt ville ende opp på en film. Klokken var mange og vi hadde ikke allverdens filmer å velge mellom, men det gjorde jo ingenting når vi kunne velge en som vi likte. Det ble den nyeste Pixar-filmen, Se opp. Attpåtil i 3D.

Så då satt vi der då, i kinosalen, med knallstilige 3D-briller klare for en kinoopplevelse med dybde.

Vi møtte en herlig unge som ikke sa stort, men som møtte en jente som virkelig sa stort. De ble kjent og filmen gikk deretter over i noe som kunne stått som en egen kortfilm. Til vakker musikk i noe jeg tipper var ca 3-4 minutter fikk vi se hele livet til de to sjarmtrollene som endte med å gifte seg og leve livet i lag til kona døde fra mannen.

Huset mannen bor i vil en eiendomshai ha tak i for å bygge nye storslåtte høyhus. Etter et litt uheldig møte med en av arbeiderne, blir mannen tvunget til å flytte til aldershjem. Dagen han skal plukkes opp, fester han tusenvis av gassballonger til huset sitt og tar av fra hagen sin og drar på eventyr. Han får med seg en uforutsett passasjer. En liten gutt.

Det er en varm film med fin musikk, som både eg og Einar tok oss i å nynne på lenge etter vi var gått ut av kinosalen.

Digital fortelling

På skulen fekk vi i oppgåve å lage ei digital forteljing. Her er den eg laga.

Paradise now

Dagen etter eg kom hjem fra Midtøsten så eg filmen Paradise now sammen med mine to søstre. Den gjorde sterkt inntrykk på meg, og eg tror ikkje at det at eg akkurat var komt heim fra reisen i Israel og Palestina gjorde inntrykket mindre sterkt. Eg hadde blant annet vært mange av stedene som en kan se i filmen.

Filmen handler om to unge menn som bor i Nablus nord på Vestbredden. De blir rekruttert som selvmordsbombere og filmen tar oss med på deres refleksjoner over hvorfor de mener det de gjør er riktig. På samme tid får vi innblikk i hvordan disse to er ofre for de ekstreme gruppene som gjør selvmordsbombing mulig.

Den tok også for seg konsekvensene for de som sitter igjen etter et slikt angrep og hva denne krigsmetoden har å si for fredsprosessen.

Det var på tide at eg så filmen. Eg har hatt planer om det lenge. No er det gjort. Eg angrer ikkje.

Festspill og OiOi-festival

Det er fest i Bergen!

Festspillene byr på mange flotte opplevelser i bykjernen. 

Eg og Einar fikk med oss en flott konsert på bryggen forrige fredag. Du kan se et lite filmklipp fra den på heimesida mi. Under Blogg.

God Pinse!

Engler og demoner

I går var det full fest på Bergen kino, Konsertpaleet. Den største salen KP1 var ferdig etter langvarig oppussing. I den anledning ble medlemmer av kinosonen (som det er gratis å bli medlem i) tilbudt 2 billetter til prisen av 1 på alle filmer i går. I KP1 skulle premièren på Engler og demoner vises. Eg og Einar var litt seint ute med å skaffe oss billetter, men vi var heldige og fikk to billetter helt på kanten på rekke 5. Kl 21.13 gikk vi på rød løper inn på Konsertpaleet og satte oss godt til rette i nye stolseter som kan stilles i behagelig bakoverlent stilling. Vi var litt redde for at venstrevingen til rekke 5 var litt langt ut på siden til å få den helt store kinoopplevelsen, men der tok vi heldigvis feil. Det var helt greit, faktisk, og eg hadde heller ingen hoder som ruvet opp foran meg og skygget for nedre del av lerretet. Det eneste vi virkelig ikkje likte med den nyopussa salen var de små blå lysene i taket. Utrolig slitsomt rett og slett.

Over til filmen. Eg har lest boken. Men husket svært lite. Hadde noen erindringer om noen kardinaler og slikt og en antimaterie, men det var det. Egentlig ganske greit, for filmen ble skikkelig spennende, og det var greit å ikkje huske hvem som var skurken. Den handler om Robert Langdon, som noen kanskje husker fra Da Vinci-koden. Han blir tilkalt til Vatikanet etter at Paven er død og de fire favorittene til stillingen er bortført og er truet på livet. Det er en nervepirrende film, som kanskje er litt grotesk i enkelte scener, men det er vel slik thrillerkategorien er blitt no til dags. Tross noen litt groteske scener, som det går an å lukke øynene for (eg er evig takknemlig for den egenskapen), likte eg filmen. Den underholdt fra ende til annen. Og den var vel i grunnen ganske mye bedre enn Da Vinci-koden. 

Menn som hater kvinner

Lørdag kveld, etter alt flyttestresset, dro eg og Einar på kino og såg filmen basert på boken som vi begge leste i påsken, nemlig Menn som hater kvinner av Stieg Larsson.

Boken var drepende spennende, grotesk og overraskende. Rett etter at siste side var lest ferdig, bestemte eg meg for at eg ikkje ville ha noen nærmere visualisering av bokens brutaliteter. Det glemte eg visst, for eg satt plutselig i MB2 lørdag kveld, med Peppespizza i magen, og Einar i setet ved siden av. Fordelen med å ha lest boken, er jo at man vet ka som skjer; Dermed kunne eg putte en finger i hvert øre og lukke øynene i scenene eg ikkje ville se. Det fungerte fint. 

Men en får jo med seg litt av skrikingen, og siden eg veit ka som skjer, så hadde det vel kanskje vært best å se kordan regissørene "ikkje" viser det som skjer.... om det var forståelig...

Uansett. Boken er spennende. Filmen er spennende. Eg syns filmen var ok. Einar syns filmen var så som så, eller var det ordet dårlig han brukte?

Eg gleder meg uansett til å lese neste bok i Milleniumserien. Men om den boken er like brutal, så vil eg ikkje se neste film.

Blokkaden av Gaza

Yoni Goodman har laga en kort animasjonsfilm som er verdt å ta en titt på. Den varer i 1 minutt og 35 sekunder. 

http://www.closedzone.com/

Bienes hemmelige liv

Tross travle dager i praksis, dager som eg teller ned, en etter en, til vinterferie (også kalt studieuke), har eg vært på kino. En takker ikkje nei til gratistilbud fra Bergen kino, så lenge en har tid til å ta i mot. Denne gangen fristet de med Bienes hemmelige liv. En film basert på boken til Sue Monk Kidd med samme tittel. Den handler om Lily. Lily som drepte moren sin i et uhell då ho var fire år, og har måttet leve med skyldfølelsen fra seg selv og faren. Faren takler ikkje sitt eget liv og evner dermed ikkje å elske sin egen datter. Det foregår i sørstatene i USA på 60-tallet, då loven om "borgerrettigheter for alle" ble signert. Lily flykter fra sitt hjem sammen med hushjelpen Rosaleen, og ender opp på en bifarm hos tre birøkterkvinner: May, June og August. 

Det er en veldig sterk film, som får en til å smile, le og gråte. Eg gråt nok litt mer enn Einar... Sjølv om eg har lest boken, så ble eg ikkje skuffet av filmen. Den klarer virkelig å ta vare på og få frem bokens kvalitet, og griper en fast til lerretet. 

Hyggelige fordeler

Ja, det fins noen fordeler der ute i den store vide verden. Som en kan benytte seg av nesten uten å måtte yte noe igjen. Det er nesten for godt til å være sant. Et sånt tilbud er kinosonen. Ved å være medlem har får man ti kroner i rabatt på alle filmer ved Bergen kino. I tillegg komer det dryppende tilbud om gratisvisninger innimellom. Førpremierer og lukkede visninger. I går var eg på kino på en film eg hadde fått gratisbilletter til. Ingen hvilken som helst film heller, men Slumdog Millionaire av Danny Boyle. Eg tok med meg Einar. Filmen handler om Jamal, en gutt fra slummen i Mumbai som klarer å svare rett på alle spørsmålene i vil du bli millionær. Programlederen vil ikke tro at han har klart det uten å jukse og anklager ham dermed for juks og sender han rett i hendene på politiet som bruker avhørsteknikker som ikkje akkurat ville blitt godkjent av Amnesty.

Det er en fin film, der vi får innblikk i livet til Jamal og forklaringene på hvordan han kan svare på alle spørsmålene. 

Det er en spennende film som tar for seg en del alvorlige temaer samtidig som noen vil kalle det en Feel good film. 

Anbefaler denne filmen, men vær så snill og sitt stille til rulleteksten er ferdig! Den har première i morgen. 

Quantum of Solace

Ja, det gikk ikkje mange dagene før eg fikk sett den nye James Bond-filmen. Eg, Einar, Solveig og Gaute dro på kino i lag i kveld.

Filmen åpnet som vanlig med en heftig actionscene med slossing, hopping, knusing, tau, kirkeklokker, glass, pistoler, og ja, drap. Det var ikkje Bond, James Bond som døde, så då var filmen i gang. Introen var nesten like kul som den til Casino Royale, men Bond-sangen var definitivt ikkje like kul. Men det var lett å overse, for filmen var underholdende og Daniel Craig gjør seg godt som Mr. Bond. Det er det ingen tvil om.

WT-internasjonale filmfestival

I går var eg på WT-internasjonale filmfestival på Os. De har ti års jubileum i år. Og eg fant ut at det var på tide å stikke innom den tøffeste fimlfestivalen i verden. Eg har jo sjølv hatt film vist på festivalen, men det var først i år at det passet seg å være innom festivalen sjølv.

Filmen eg såg i går var det Heidrun som hadde plukket ut. Outlander. En hollywoodfilm, der handlingen var lagt til Norge i år 907 e.kr. Det handlet om norske vikinger og monster og romvesen, eller noe i den dur. Det var en spennende film, som kommer på norske kinoer etter jul.

Om du ikkje har noe annet å gjøre i helgen, kan eg nabefale å ta en tur innom Fjellheim på Os og se en film. Ta en titt her om du skulle være interessert. Så kan eg jo også nevne at alt er gratis.

La den rette komme inn

Det regna i går. Om du befant deg på vestlandet nærmere bestemt Bergen, så kan du ikkje ha gått glipp av det. (Trur det regna ganske mange andre steder også i går...) Det regna så mykje at om eg kunne unngått det, så trur eg at eg hadde valgt å vere inne heile dagen, men eg måtte ut. Eg og Einar hadde planer for dagen. Vi har nemlig vært sammen i 1 1/2 år og 1 dag i dag.

Vi hadde kjøpt kinobilletter til en film som heter La den rette komme inn. De som følger trofast med på bloggen husker kanskje at eg for en stund siden skrev et innlegg om boken denne filmen er basert på. For alle andre så er det bare å klikke her så kan dere lese innlegget for første gang, eller friske opp minnet litt.

Tross regnet, og egentlig litt på grunn av det, så tok eg og Einar beina fatt til byn. Vi har prata lenge om å ta turen til Regnhytten langs Store Lungegården en dag det skikkelig regner. Og det gjorde det i går... Så vi traska i veg. Det var bare så vidt vi ikkje blei spylt ned av fleire biler på vegen, men eg trur ikkje det hadde gjort så stor forskjell på kor våte vi blei, for som du kanskje fikk med deg i går, så regna det skikkelig. Då vi kom til Regnhytten var det ikkje skikkelig sus i den, siden rennene var delvis tettet av høstblader, men vi fikk et visst inntrykk.

Endelig fremme på kinoen kunne vi vrenge av oss de klissvåte regnklærne og synke ned i kinosetet. Filmen begynte med en fantastisk stillhet og snø som dalte. Dessverre fikk vi ikkje med oss stillheten. Bak oss satt nemlig en rad med ungdommer som sikkert hadde valgt filmen litt uten å vite ka de gikk til. De prata høglytt gjennom heile begynnelsen, og då første stemme kom ut av høgtalerne, utbørt en av de: "Begynner det no?". Då hadde filmen vært i gang i 4 minutter (ca) og flere irriterte kinogjengere hadde prøvd å hysje på de allerede. Då de fremdeles ikkje slutta å prate, var det en som snudde seg og sa høgt: "Kan dåke holde kjeft no. Vi prøver å se en film her!" En skulle tro det ville gjøre susen. Og det gjorde det for så vidt, men bare en liten stund.

Eg mistenker kinopraterne på bakerste rad å ha valgt filmen pga vampyrer og blod, og at "det er sikkert dritkult!" Og om du vil se filmen pga at du er glad i Buffy, så velger du definitivt feil film. Filmen handler om møtet mellom vampyren Eli og mobbeofferet Oskar. Det er, tross litt gufne scener med blod og drap, en fin og varm film om møtet mellom "mennesker" og deiras dilemmaer. Om man ikkje har lest boken på forhånd tror eg det kan vere noe en ikkje forstår i filmen. Men det kan jo hende eg undervurderer folk no.