Engler og demoner

I går var det full fest på Bergen kino, Konsertpaleet. Den største salen KP1 var ferdig etter langvarig oppussing. I den anledning ble medlemmer av kinosonen (som det er gratis å bli medlem i) tilbudt 2 billetter til prisen av 1 på alle filmer i går. I KP1 skulle premièren på Engler og demoner vises. Eg og Einar var litt seint ute med å skaffe oss billetter, men vi var heldige og fikk to billetter helt på kanten på rekke 5. Kl 21.13 gikk vi på rød løper inn på Konsertpaleet og satte oss godt til rette i nye stolseter som kan stilles i behagelig bakoverlent stilling. Vi var litt redde for at venstrevingen til rekke 5 var litt langt ut på siden til å få den helt store kinoopplevelsen, men der tok vi heldigvis feil. Det var helt greit, faktisk, og eg hadde heller ingen hoder som ruvet opp foran meg og skygget for nedre del av lerretet. Det eneste vi virkelig ikkje likte med den nyopussa salen var de små blå lysene i taket. Utrolig slitsomt rett og slett.

Over til filmen. Eg har lest boken. Men husket svært lite. Hadde noen erindringer om noen kardinaler og slikt og en antimaterie, men det var det. Egentlig ganske greit, for filmen ble skikkelig spennende, og det var greit å ikkje huske hvem som var skurken. Den handler om Robert Langdon, som noen kanskje husker fra Da Vinci-koden. Han blir tilkalt til Vatikanet etter at Paven er død og de fire favorittene til stillingen er bortført og er truet på livet. Det er en nervepirrende film, som kanskje er litt grotesk i enkelte scener, men det er vel slik thrillerkategorien er blitt no til dags. Tross noen litt groteske scener, som det går an å lukke øynene for (eg er evig takknemlig for den egenskapen), likte eg filmen. Den underholdt fra ende til annen. Og den var vel i grunnen ganske mye bedre enn Da Vinci-koden.