Menn som hater kvinner

Lørdag kveld, etter alt flyttestresset, dro eg og Einar på kino og såg filmen basert på boken som vi begge leste i påsken, nemlig Menn som hater kvinner av Stieg Larsson.

Boken var drepende spennende, grotesk og overraskende. Rett etter at siste side var lest ferdig, bestemte eg meg for at eg ikkje ville ha noen nærmere visualisering av bokens brutaliteter. Det glemte eg visst, for eg satt plutselig i MB2 lørdag kveld, med Peppespizza i magen, og Einar i setet ved siden av. Fordelen med å ha lest boken, er jo at man vet ka som skjer; Dermed kunne eg putte en finger i hvert øre og lukke øynene i scenene eg ikkje ville se. Det fungerte fint. 

Men en får jo med seg litt av skrikingen, og siden eg veit ka som skjer, så hadde det vel kanskje vært best å se kordan regissørene "ikkje" viser det som skjer.... om det var forståelig...

Uansett. Boken er spennende. Filmen er spennende. Eg syns filmen var ok. Einar syns filmen var så som så, eller var det ordet dårlig han brukte?

Eg gleder meg uansett til å lese neste bok i Milleniumserien. Men om den boken er like brutal, så vil eg ikkje se neste film.