La den rette komme inn

Det regna i går. Om du befant deg på vestlandet nærmere bestemt Bergen, så kan du ikkje ha gått glipp av det. (Trur det regna ganske mange andre steder også i går...) Det regna så mykje at om eg kunne unngått det, så trur eg at eg hadde valgt å vere inne heile dagen, men eg måtte ut. Eg og Einar hadde planer for dagen. Vi har nemlig vært sammen i 1 1/2 år og 1 dag i dag.

Vi hadde kjøpt kinobilletter til en film som heter La den rette komme inn. De som følger trofast med på bloggen husker kanskje at eg for en stund siden skrev et innlegg om boken denne filmen er basert på. For alle andre så er det bare å klikke her så kan dere lese innlegget for første gang, eller friske opp minnet litt.

Tross regnet, og egentlig litt på grunn av det, så tok eg og Einar beina fatt til byn. Vi har prata lenge om å ta turen til Regnhytten langs Store Lungegården en dag det skikkelig regner. Og det gjorde det i går... Så vi traska i veg. Det var bare så vidt vi ikkje blei spylt ned av fleire biler på vegen, men eg trur ikkje det hadde gjort så stor forskjell på kor våte vi blei, for som du kanskje fikk med deg i går, så regna det skikkelig. Då vi kom til Regnhytten var det ikkje skikkelig sus i den, siden rennene var delvis tettet av høstblader, men vi fikk et visst inntrykk.

Endelig fremme på kinoen kunne vi vrenge av oss de klissvåte regnklærne og synke ned i kinosetet. Filmen begynte med en fantastisk stillhet og snø som dalte. Dessverre fikk vi ikkje med oss stillheten. Bak oss satt nemlig en rad med ungdommer som sikkert hadde valgt filmen litt uten å vite ka de gikk til. De prata høglytt gjennom heile begynnelsen, og då første stemme kom ut av høgtalerne, utbørt en av de: "Begynner det no?". Då hadde filmen vært i gang i 4 minutter (ca) og flere irriterte kinogjengere hadde prøvd å hysje på de allerede. Då de fremdeles ikkje slutta å prate, var det en som snudde seg og sa høgt: "Kan dåke holde kjeft no. Vi prøver å se en film her!" En skulle tro det ville gjøre susen. Og det gjorde det for så vidt, men bare en liten stund.

Eg mistenker kinopraterne på bakerste rad å ha valgt filmen pga vampyrer og blod, og at "det er sikkert dritkult!" Og om du vil se filmen pga at du er glad i Buffy, så velger du definitivt feil film. Filmen handler om møtet mellom vampyren Eli og mobbeofferet Oskar. Det er, tross litt gufne scener med blod og drap, en fin og varm film om møtet mellom "mennesker" og deiras dilemmaer. Om man ikkje har lest boken på forhånd tror eg det kan vere noe en ikkje forstår i filmen. Men det kan jo hende eg undervurderer folk no.