Samtidig må eg si at eg trives med den nye,( ja skal eg velge et så drastisk ord som) livstilen min. Det er deilig å sette seg på sykkelsetet (tross gnagsår) om morgenen og sykle kilometerne til Paradis med regnet piskende i ansiktet. Og det å slippe å vente på bussen er noe av det beste. Eg trenger ikkje lenger haste for å rekke bussen som likevel er for sein, nei, eg kan planlegge tida min heilt sjølv. Eg kan kose meg med forandringene i naturen mens eg suser gjennom både Christieparken og Storetveitmarken på veg til skulen. Det er fantastisk!

Du har oppdaget noe! stå på!
SvarSlett