En ekte helaften

Tittelen på kveldens utskeielse var Til Elise?, og det var Ingrid Bjørnov vi betalte for å se. Eg, Mari, Karoline og Kristine var vel de yngste i salen, og fra oss og opp til de andre var det et ganske stort aldershopp. Det var tydelig at forestillingen var stilet til en litt annen generasjon enn vår, for det var en del referanser eg ikkje forstod. Eg har for eksempel aldri hørt om Gilbert O'Sullivan. Men eg kan le med, og det gjorde eg. Dessuten var det ikkje alt som refererte til musikk fra 70-tallet og gamle kjenningsmelodier som eg aldri har hørt om. Tre nøtter til Askepott, Mozart, Beethoven og Operahuset kjenner eg til, og det var meir.... mykje meir. Eg smilte og lo så det svei i kjevemuskulaturen, og eg gjekk ikkje ut av Ole Bull scene som mindre fan av Ingrid Bjørnov enn eg var fra før, nei. Det var rett og slett skikkelig bra.

Utenfor ble vi stående og diskutere ka for en mental alder vi egentlig har. Samtidig kom vi også frem til at noe av humoren ikkje kunne være direkte retta mot vår foreldregenerasjon...