Julekonsert

I kveld var det tid for årets første julekonsert. (Sannsynligvis den eneste også..) Gospel Bergen hadde med seg Christine Guldbrandsen og Mads Belden i Johanneskirken. (Trekkplasteret for min del var Heidrun.) Det var potensiale for å bli skikkelig bra. Og koret var bra, Christine var bra, Mads var bra, men lydmennene...

Julekonserter skal være pusterom i en hektisk adventstid, der en kan sette seg ned og slappe av til deilige toner fra gode sangere og gode musikere. Det skal ikkje være så høyt at dybden i musikken forsvinner når lyden fra artistene blir støy og damen med grå krøller to rader foran, napper ut høreapparatet. Eg for min del satt med musklene i spenn og angret på at øreproppene lå igjen hjemme. 

Heldigvis var det to sanger som fungerte godt likevel. 

I fjor var eg også på julekonsert med Christine Guldbrandsen. Den gangen i Korskirken. Mon tro om ho alltid bruker samme kjole på konsertene sine, eller om det bare er julekonsertene...;)

A-ha-opplevelse

Ja, i helgen var eg, som en del andre, på A-ha-konsert på Brann stadion. Eg hadde i grunnen sett fram til dette en stund og var glad det var opplett. Sammen med Einar, Solveig og Gaute satt vi oss ned midt på gressmatten i sju-tida. Der satt vi og venta på A-ha. Arrangørene prøvde å underholde oss med noen jodlere og Casiokids som oppvarming, men vi ble ikkje særlig overbevist. Omsider kom A-ha på scenen og alt tettet seg til. Det eg todde var the perfect spot å stå, viste seg å bli en grøft. Eg såg ingenting. Men men, tenkte eg. Eg ser jo deler av skjermene og hører musikken. Det kunne vært tilfredsstillende hadde det ikkje vært for at lydkvaliteten var så dårlig. Jaja. Eg har i alle fall vært på A-ha-konsert. Og eg hadde det kjekt sammen med Solveig, Gaute og Einar.

Konsert

I går var eg på konsert med Hanne Vatnøy og band for andre gang. Det var minst like bra som sist, om ikkje bedre. Denne gangen kunne vi høre det kulaste instrumentet bedre, nemleg marimbaen til Endre. I går spelte ho også nokre nye låtar. Ein eg likte godt var den ho kalte Truth and rumour eller noko i den duren. Gler meg til ho kjem med plate.

Ta ein lytt på urørt. Der kan du også laste ned tre av låtane.

Julekonsert

I går var eg på julekonsert i Korskirken. Eg hadde gleda meg til Helene Bøksle og Christine Guldbrandsen, men blei skuffa. Helene Bøklse låg sjuk med influensa og i stedet hadde de hanka inn hovedrollen fra Les Miserables fra i fjor. Sigurd something. Han sang flott, ikkje noe å si på det, men det var ikkje julesanger som var på hans repertoar. Så de sangene han sang aleine, uten Christine, skapte ingen julestemning hos meg, og det er jo heile poenget med en julekonsert. Heldigvis sang Christine Guldbrandsen mange flotte sanger og sammen satte de inn støtet og fikk lurt frem litt stemning. Det var dessverre altfor fort over til at stemningen lot seg feste. Så no sitter eg her igjen, med eksamenslesingen hengende over meg som en stor svart sky. I morgen er det over - forhåpentligvis med godfølelse som lett kan overtas av litt julestemning.

Dagens luke:

Look at the stars. Look how they shine for you. And everything you do. Yeah, they were all yellow.

-Coldplay-

septemberhelg

Eg har hatt en usedvanlig innholdsrik helg.

I tillegg til at eg endelig kan sykle trygt til skulen - har skifta bremseklosser på sykkelen- så har helgen bydd på kake og fest. Kakefest. Eg og Maria bakte kaker hele lørdag og hadde huset fullt på kvelden med masse kjekke folk som er glad i kaker. Stuen er dermed prøvd skikkelig ut.

Søndag kveld var eg på konsert sammen med Einar, Mari og Monica. Logen bar var fullpakka med folk og på scenen satt Thea Hjelmeland med sine mange gitarlignende intrumenter.

Ho begynte å synge høyt og lyst og plutselig skifta ho stemmedrakt sånn som eg skifter genser.

Ho sang mørkt og like etter lyst igjen. Det var utrolig stilig og tekstene var også spennende. Etter en time med Thea slapp Hanne Vatnøy med band, til på scena. Flott musikk det også, men der var det Endre på marimba og kontrabassisten og filolinisten som imponerte meg mest. Så eg håper at når ho skal spille inn album, at ho tar med seg det flotte bandet i studio. Det blir ikkje det samme uten.

Viva la vida

Svetten renner nedover ansiktet på mannen jeg har i synsfeltet. Han er knøttliten langt der fremme, men jeg kan se svettedråpene klart som bare det på den store gigantskjermen bak. Han legger hele sin sjel i det han holder på med: "I could feel it go down. Bittersweet I could taste in my mouth. Silver lining the clouds. Oh and I - I wonder what it's all about."

Ja, jeg var på Coldplaykonsert i går.

Etter tre og en halv times venting med avkorting av ventingen ved Datarock og White Lies kom endelig Coldplay på scena og åpnet med Life in technicolor - Det var i gang.

Fra himmelen fikk jeg noen dråper i håret. Fra sidemannen fikk jeg to øl over bukse og sko, men ølen, knuffing og pressing, albuer i hodet fra sidegjengen fikk ikke ødelegge konsertopplevelsen til Maria og meg.

I tillegg til fantastisk musikk var det også et supert show. Det beste var da himmelen ble fylt med tusenvis, kanskje millioner av silkepapirsommerfugler i forskjellige farger som fløy med vinden i skumringen, i lyset fra scena til Lovers in Japan. Vakkert!

Før de to siste sangene lovte Coldplay at de ikke skulle plage oss mer på noen år, men vi kan godt bli plaget igjen vi. Det er helt greit.

Takk for en flott kveld og en fantastisk opplevelse, Maria.

Festspill og OiOi-festival

Det er fest i Bergen!

Festspillene byr på mange flotte opplevelser i bykjernen. 

Eg og Einar fikk med oss en flott konsert på bryggen forrige fredag. Du kan se et lite filmklipp fra den på heimesida mi. Under Blogg.

God Pinse!

En ekte helaften

Tittelen på kveldens utskeielse var Til Elise?, og det var Ingrid Bjørnov vi betalte for å se. Eg, Mari, Karoline og Kristine var vel de yngste i salen, og fra oss og opp til de andre var det et ganske stort aldershopp. Det var tydelig at forestillingen var stilet til en litt annen generasjon enn vår, for det var en del referanser eg ikkje forstod. Eg har for eksempel aldri hørt om Gilbert O'Sullivan. Men eg kan le med, og det gjorde eg. Dessuten var det ikkje alt som refererte til musikk fra 70-tallet og gamle kjenningsmelodier som eg aldri har hørt om. Tre nøtter til Askepott, Mozart, Beethoven og Operahuset kjenner eg til, og det var meir.... mykje meir. Eg smilte og lo så det svei i kjevemuskulaturen, og eg gjekk ikkje ut av Ole Bull scene som mindre fan av Ingrid Bjørnov enn eg var fra før, nei. Det var rett og slett skikkelig bra.

Utenfor ble vi stående og diskutere ka for en mental alder vi egentlig har. Samtidig kom vi også frem til at noe av humoren ikkje kunne være direkte retta mot vår foreldregenerasjon...

Gryteklang og misfornøyde mennesker

I går var eg på konsert i Grieghallen. En underholdingskveld med mange forskjellige artister. De som gjorde mest inntrykk på meg var Ole Hamre og Gabriel Fliflet på slagverk (av ulike typer) og trekkspill. Det var et show uten like. De spilte blant annet en versjon av morgenstemning av Grieg på gryter og trekkspill. Og når man trodde det ikkje kunne bli bedre/morsommere, så kommer Hamre med en låt satt sammen av lyden av misfornøyde mennesker fra sjukehuset i Kristiansund. Eg trudde eg skulle skli ned av seteraden i latterkramper. 

Etter flott underholdning, der vi også fikk se utdrag fra Les Miserable, fikk vi tapas og eplecider, og det ble også lagt opp til dans. De som slo seg løs på dansegulvet var skikkelig tøffe. Eg turte ikkje det.