Konsert

I går var eg på konsert med Hanne Vatnøy og band for andre gang. Det var minst like bra som sist, om ikkje bedre. Denne gangen kunne vi høre det kulaste instrumentet bedre, nemleg marimbaen til Endre. I går spelte ho også nokre nye låtar. Ein eg likte godt var den ho kalte Truth and rumour eller noko i den duren. Gler meg til ho kjem med plate.

Ta ein lytt på urørt. Der kan du også laste ned tre av låtane.

Julekonsert

I går var eg på julekonsert i Korskirken. Eg hadde gleda meg til Helene Bøksle og Christine Guldbrandsen, men blei skuffa. Helene Bøklse låg sjuk med influensa og i stedet hadde de hanka inn hovedrollen fra Les Miserables fra i fjor. Sigurd something. Han sang flott, ikkje noe å si på det, men det var ikkje julesanger som var på hans repertoar. Så de sangene han sang aleine, uten Christine, skapte ingen julestemning hos meg, og det er jo heile poenget med en julekonsert. Heldigvis sang Christine Guldbrandsen mange flotte sanger og sammen satte de inn støtet og fikk lurt frem litt stemning. Det var dessverre altfor fort over til at stemningen lot seg feste. Så no sitter eg her igjen, med eksamenslesingen hengende over meg som en stor svart sky. I morgen er det over - forhåpentligvis med godfølelse som lett kan overtas av litt julestemning.

Dagens luke:

Look at the stars. Look how they shine for you. And everything you do. Yeah, they were all yellow.

-Coldplay-

septemberhelg

Eg har hatt en usedvanlig innholdsrik helg.

I tillegg til at eg endelig kan sykle trygt til skulen - har skifta bremseklosser på sykkelen- så har helgen bydd på kake og fest. Kakefest. Eg og Maria bakte kaker hele lørdag og hadde huset fullt på kvelden med masse kjekke folk som er glad i kaker. Stuen er dermed prøvd skikkelig ut.

Søndag kveld var eg på konsert sammen med Einar, Mari og Monica. Logen bar var fullpakka med folk og på scenen satt Thea Hjelmeland med sine mange gitarlignende intrumenter.

Ho begynte å synge høyt og lyst og plutselig skifta ho stemmedrakt sånn som eg skifter genser.

Ho sang mørkt og like etter lyst igjen. Det var utrolig stilig og tekstene var også spennende. Etter en time med Thea slapp Hanne Vatnøy med band, til på scena. Flott musikk det også, men der var det Endre på marimba og kontrabassisten og filolinisten som imponerte meg mest. Så eg håper at når ho skal spille inn album, at ho tar med seg det flotte bandet i studio. Det blir ikkje det samme uten.

Viva la vida

Svetten renner nedover ansiktet på mannen jeg har i synsfeltet. Han er knøttliten langt der fremme, men jeg kan se svettedråpene klart som bare det på den store gigantskjermen bak. Han legger hele sin sjel i det han holder på med: "I could feel it go down. Bittersweet I could taste in my mouth. Silver lining the clouds. Oh and I - I wonder what it's all about."

Ja, jeg var på Coldplaykonsert i går.

Etter tre og en halv times venting med avkorting av ventingen ved Datarock og White Lies kom endelig Coldplay på scena og åpnet med Life in technicolor - Det var i gang.

Fra himmelen fikk jeg noen dråper i håret. Fra sidemannen fikk jeg to øl over bukse og sko, men ølen, knuffing og pressing, albuer i hodet fra sidegjengen fikk ikke ødelegge konsertopplevelsen til Maria og meg.

I tillegg til fantastisk musikk var det også et supert show. Det beste var da himmelen ble fylt med tusenvis, kanskje millioner av silkepapirsommerfugler i forskjellige farger som fløy med vinden i skumringen, i lyset fra scena til Lovers in Japan. Vakkert!

Før de to siste sangene lovte Coldplay at de ikke skulle plage oss mer på noen år, men vi kan godt bli plaget igjen vi. Det er helt greit.

Takk for en flott kveld og en fantastisk opplevelse, Maria.