Viva la vida

Svetten renner nedover ansiktet på mannen jeg har i synsfeltet. Han er knøttliten langt der fremme, men jeg kan se svettedråpene klart som bare det på den store gigantskjermen bak. Han legger hele sin sjel i det han holder på med: "I could feel it go down. Bittersweet I could taste in my mouth. Silver lining the clouds. Oh and I - I wonder what it's all about."

Ja, jeg var på Coldplaykonsert i går.

Etter tre og en halv times venting med avkorting av ventingen ved Datarock og White Lies kom endelig Coldplay på scena og åpnet med Life in technicolor - Det var i gang.

Fra himmelen fikk jeg noen dråper i håret. Fra sidemannen fikk jeg to øl over bukse og sko, men ølen, knuffing og pressing, albuer i hodet fra sidegjengen fikk ikke ødelegge konsertopplevelsen til Maria og meg.

I tillegg til fantastisk musikk var det også et supert show. Det beste var da himmelen ble fylt med tusenvis, kanskje millioner av silkepapirsommerfugler i forskjellige farger som fløy med vinden i skumringen, i lyset fra scena til Lovers in Japan. Vakkert!

Før de to siste sangene lovte Coldplay at de ikke skulle plage oss mer på noen år, men vi kan godt bli plaget igjen vi. Det er helt greit.

Takk for en flott kveld og en fantastisk opplevelse, Maria.