Ikkevoldsmotstand

Det er internasjonal uke i Bergen. I den anledning har Bergen ICY vært medarrangør av at miniseminar om ikkevoldsmotstanden i Palestina. Sammen med Palestinakomiteen og Kirkens Nødhjelp fikk vi selv og andre lære mer om effekten av ikkevoldsmotstand og hva som foregår av den type strategier i Palestina i dag. Petter Johnstad forklarte litt om hvorfor ikkevoldsstrategier virker og hva som skal til for at de skal virke. Han gikk også inn i historien og forklarte at ikkevoldsmotstand viser seg å være mye mer effektivt enn voldelig motstand. Men ikkevoldsmotstand krever oppslutning og enorm disiplin.

Mousa og Saeed fra Vestbredden fortalte om egne vellykkede ikkevoldsaksjoner på vestbredden. De hadde blant annet klart å endre ruten for Israels apartheidmur rundt to landsbyer, og flytte veisperringer. De kunne også fortelle at de jobber for å spre kunnskap om ikkevoldsmotstand til flere landsbyer på vestbredden. Det er ingen tvil om at ikkevoldsmotstand gir større legitimitet til saken i Norge og resten av Vesten. Det er en positiv utvikling i konfliktsbildet, men ikkevoldsmotstanden trenger media for å kunne bli effektiv. Derfor er det et trasig at ingen av Bergens aviser vil prioritere å intervjue gjestene fra Vestbredden.

Leseluke

I dag ligger det en spennende link i adventskalenderen. Les, bli opplyst og boikott. Det er min oppfordring.

Ein må berre konstatera at graset ikkje er grønt for alle

-Eirik Magnus Bruvik-

Israel og Obama

Eg koste meg med en lang god lørdagsfrokost i dag. Noe som for de fleste kanskje ville vært lunsj. En fersk BT lå foran meg på vårt knallgrønne kjøkkenbord, popquiz strømmet ut av radioen og to av mine kollektivvenner var også der.

På side tre i BT leste eg dagens lørdagskommentar av Morten Størksnes. Eg blei ikkje særlig overraska, men skremt.

Er virkelig vår nyeste fredsprisvinner så feig når det kommer til Israel?

Det kan virke sånn, og Israel får fortsette å ta land som ikke er sitt.

Les gjerne også om hvordan Israels forsvarsminister driver lobbyvirksomhet for å hindre Goldsteinrapporten i å bli levert til den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Studiestart

I dag starta eg på nytt semester på høgskulen. Denne gangen er det norsk det går i. Eller halve året blir vel egentlig mediekunnskap. Eg driver og vurderer utveksling til våren. Må bestemme meg i løpet av en uke. Foreløpig er det skummelt bare å tenke tanken. Tanken på å være på vestkysten av USA, langt vekke fra trygge Bergen, gir meg kriblinger i magen. Det hadde vært utrolig kjekt. Vi får se...

Etter informasjonsmøtet, der vi egentlig bare ble ropt opp tre ganger hver, møtte eg Agnete, Einar og våre tre gjester fra palestina. Vi satte opp vår mobile kafé og prøvde å gi ut gratis arabisk kaffi og palestinske sandwicher. Men det kan du lese mer om på Bergen-ICY sin blogg.

Utenfor gravkirken i Jerusalem

Paradise now

Dagen etter eg kom hjem fra Midtøsten så eg filmen Paradise now sammen med mine to søstre. Den gjorde sterkt inntrykk på meg, og eg tror ikkje at det at eg akkurat var komt heim fra reisen i Israel og Palestina gjorde inntrykket mindre sterkt. Eg hadde blant annet vært mange av stedene som en kan se i filmen.

Filmen handler om to unge menn som bor i Nablus nord på Vestbredden. De blir rekruttert som selvmordsbombere og filmen tar oss med på deres refleksjoner over hvorfor de mener det de gjør er riktig. På samme tid får vi innblikk i hvordan disse to er ofre for de ekstreme gruppene som gjør selvmordsbombing mulig.

Den tok også for seg konsekvensene for de som sitter igjen etter et slikt angrep og hva denne krigsmetoden har å si for fredsprosessen.

Det var på tide at eg så filmen. Eg har hatt planer om det lenge. No er det gjort. Eg angrer ikkje.

Tilbake i Norge

Eg er hjemme igjen. Det er godt å kunne la passet ligge igjen hjemme når eg går ut. Gå fritt uten å møte på militær eller politi med skytevåpen. Blir liksom aldri vant til det.

Det er også godt å slippe å være utsvetta og altfor varm. Kunne gå på fjelltur og drikke fra bekker som er uttømmelige av deilig klart fjellvann. Bringebærene henger røde og fristende på buskene sine. Det er deilig med litt sommerregn.

I dag har eg lagt alle bildene fra turen inn på datamaskinen. Det ble en del bilder i år også. Sånt skjer. Her kommer den første lille bildeserien fra turen:

Katter i Det Hellige Land

Tel Aviv

Jerusalem (foto: Einar Ingebrigtsen)

Betlehem

Gudstjeneste og Doedehavet

Det er drepende varmt. Tipper oppimot 35 grader. I formiddag var vi paa gudstjeneste i foedselskirken. Det var stappfullt, og naar man ikke helt forstod hva som ble sagt, blir varmen enda mer intens. Det eneste man gjoer er aa reise og sette seg i takt med de andre, si "Amen" og finne frem lommeboka naar offerkurven sendes rundt. Det var likevel en fin opplevelse. Kirken blir mer enn bare en turistattraksjon.

No skal vi reise til doedehavet. Der er det enda varmere. Hoerte at temperaturen er ca 45 grader. Men vi trosser varmen og skal flyte i solsteiken. Gleder oss.

Tilbake i Palestina

Mange av dere foelger vel med paa ICY-bloggen vaar for tiden, saa dere har nok faatt med dere at jeg er i Palestina.
Det er kjekt aa vaere tilbake. Menneskene tar godt i mot oss og det er ogsaa forholdsvis lett aa vaere coeliaker. Eg tenkte med meg sjoelv en dag eg satt paa en kafe i Jerusalem at det hadde vaert kjekt aa skrive en reiseguide til coeliakere med gode steder aa spise rundt om i forskjellige land. Eg hadde i alle fall gaatt til innkjoep av et slikt hefte om det hadde fantes...

No sitter eg hjemme hos en fantastisk familie. Eg har faatt saa mye mat i kveld at eg holder paa aa sprekke, men det er ikkje nok for denne familien. Eg er invitert til middag igjen i morgen, og daa skal mora lage skikkelig god mat. Akkurat som om hun ikke har gjort det i dag. Dessverre er nok programmet vaart for tett til at eg kan takke ja til den invitasjonen.
Det har vaert en innholdsrik kveld med mange historier om hvor toeft det er aa vaere palestiner her i fengselet som Israel saa effektivt har bygget. I tillegg til at det er umulig aa reise fritt rundt, at de ikke kan ta den ti minutter lange bilturen til Jerusalem (det er to aar siden de sist fikk tillatelse til aa reise dit), kutter Israel vanntilfoerselen ofte i to uker i strekk.

Eg har hoert det foer, men det er like toeft aa hoere det igjen. Livet her er vanskelig. Det er mye hat. Alt de haaper paa er frihet og fred. Men da trengs hjelp fra andre land. Israel vil ikke gi seg saa lett...

Midtsommer

Det er lyst om natten og sola stråler sine varme stråler inn i rommet mitt altfor tidlig om morgenen. Dermed våkner eg altfor tidlig. Men sånn går det når en trass klar beskjed, likevel sover bort sumernatta. 

For noen dager siden feira vi, som mange andre, st. Hans. I Hegglandsdalen var det fyr på et digert bål. Og vi var mange som bada, grilla og koste oss denne deilige sommerkvelden. 

No er det sydentemperaturer og strålende sol i Os. Og det skal visst vare lenge. Men eg reiser til palestina på tirsdag sammen med 4 andre fra Bergen-ICY. Vi gleder oss veldig. Eg kommer nok til å prøve å oppdatere bloggen her innimellom, men vi har opprettet en fellesblogg, bergenicy.blogspot.com, som vi skal prøve å oppdatere jevnlig. Det vil være hyggelig med kommentarer og tilbakemeldinger på det vi skriver der. 

God sommer!

Blokkaden av Gaza

Yoni Goodman har laga en kort animasjonsfilm som er verdt å ta en titt på. Den varer i 1 minutt og 35 sekunder. 

http://www.closedzone.com/

Sommerplaner

Då kan eg røpe at eg også i år skal til Jesu fødested, Betlehem! Eg skal traske gatene i gamlebyen i Jerusalem. Eg skal krysse checkpoints og eg skal på fjelltur i ukjent terreng.

Eg gleder meg.  

Eg skal vere en av fem heldige som får vere med på Bergen-ICY sin første utvekslingstur til Palestina. Sammen med Einar, Heidrun, Agnete og Saliba skal vi møte ungdomsgruppen i Beit Sahour. Sammen med de skal vi ha et seminar om Fred og menneskerettigheter. Alle planene er enda ikkje på plass, men det kommer. 

Og første steg er tatt: Billettene er kjøpt!

Her kommer noen mimrebilder fra turen i fjor. 

ICY i aksjon

Det snødde tett i to timer i strekk. I de to timene i går ettermiddag var ICY ute i bybildet. Utstyrt med bøsser og med god hjelp fra årets solidaritetsettåringer, samlet vi inn penger til Gaza KFUM. Pengene går til tepper, mat, klær og sanitærartikler til sivilbefolkningen som er rammet av Israels grusomme angrep. Det er alltid like interessant å møte mennesker i Bergen når eg sjølv er utstyrt med en innsamlingsbøsse. "Hei! vil du støtte sivilbefolkningen i Gaza?" Mange reaksjoner følger. 

I det noen ser bøssen kommer de plutselig på at de heller vil gå på andre siden av vegen, og skifter fortau, og krysser gaten rett foran en buss. Heller sette livet i fare, enn å måtte si nei til en pengeinnsamler. Andre ser bare en annen veg. Då sier eg: "Ha en fin dag", og de mumler noe tilbake. Det er lett å gi opp når dette er de eneste reaksjonene som følger, men med en gang en gavmild sjel har puttet noen kroner på bøssen, kommer pågangsmotet tilbake. "Hei! Har du en krone til overs til sivilbefolkningen i Gaza?" Det funker. Det er ikkje så mange som ikkje har en eneste krone til overs. Mange går forbi sjølv om eg snakker til de, men eg fullfører setningen min, og når de hører Gaza, så stopper de. "Ja, det vil eg selvfølgelig støtte!" og opp kommer lommeboken og lappene. 

Noen sa: "Sorry, no norwegian". Eg lot meg ikkje stoppe: "No problem, I know english. I'm collecting money to support the sivilians in Gaza". Dermed ble bøssen tyngre og tyngre. Eg fikk til og med praktisert ørlite gran arabisk.

Det var få som reagerte på formålet vårt. En dame spurte meg: "er det palestinerne det går til?" Eg bekreftet, og ho fortsatte: "Ja, det må du presisere, ellers hadde du ikkje fått noen penger av meg". Det var kun én mann eg møtte som tydelig sa "NEI!", men en av de andre opplevde en hel familie som alle gav sterkt uttrykk for at det var forkastelig at vi støttet palestinerne.  

Av en annen fikk eg en klem. Det er ikkje kvar dag man får klemmer av fremmede menn i Bergen sentrum. Og det er ikkje kvar dag man har lyst på det heller...

Innsatsen i de to lange og kalde timene (Det tok 6 timer etterpå å få varmen tilbake i føttene igjen) resulterte i 1618,50 i min bøsse, og til sammen samlet vi inn 7226 kr!

Det er vi svært fornøyd med.

Fakkeltog for fred

I går gikk eg i fakkeltog. Det var over 1000 mennesker samlet i Bergen sentrum. Vi var samlet for å markere motstand og avsky mot bombingen av Gaza. Vi får håpe det virker - at Israel ser at vi reagerer og kanskje forstår at det de gjør er galt.

Godt nytt år!

Vi er på god vei inn i 2009, og eg funderer på ka som egentlig er annerledes. Det er egentlig ikkje så mye for min del. Eg kan ikkje se ut og merke forskjell fra året i fjor. Alt er tilsynelatende helt det samme. Men noe er annerledes. En kan bare ikkje helt sette fingeren på ka det er. 

For 4 år siden i romjula slo Tsunamien inn over Asia. Hele landet (verden) var forferdet. Pengene strømmet inn og det gikk ikkje annet på nyhetene enn tsunaminytt i flere dager. Denne jula er det Gaza sin tur. Men kor er den samlede forferdelsen?!? Dette er en menneskeskapt krise, hjelpen står på grensen, men blir ikkje sluppet inn. Kor er protesten i det norske folk? Noen protesterer. Idealistiske organisasjoner. Det er flott. Men regjering og storting må bruke de virkemidlene de kan for å få slutt på overgrepene fra Israel. Det må ta slutt! Vi må som land reagere på Israels okkupasjon og alle overgrepene mot et okkupert folk. Vi lar et nytt Apartheidregime herje fritt. Hvorfor tåler vi så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv? 

Forbrytelser mot menneskeheten

Richard Falk er spesialrapportør for FN i de okkuperte palestinske områdene. Han har no sendt ut en pressemelding der han oppfordrer den internasjonale straffedomstolen i å reise sak mot israelske ledere for en politikk han mener er forbrytelser mot menneskeheten. 

Det er dristig å fremme slike oppfordringer. En risikerer raskt å bli stemplet som antisemitisk og fiende av Israel. At Falk sjølv er jøde, gjør kanskje at dette blir vanskeligere og at oppfordringene blir tatt mer alvorlig. Kanskje....

Om ikkje israelske ledere blir stilt for retten med det første, så håper eg at dette kan bidra til at vår regjering tar mer ansvar og arbeider mot Israels apartheidpolitikk. 

(bildet tok eg på min tur til Palestina i sommer)

Her er hele teksten til Falk oversatt til norsk: 

GENEVE – De siste dagene har den desperate situasjonen for sivilbefolkningen i 
Gaza blitt erkjent av respekterte internasjonale personer som FN’s 
Generalsekretær, presidenten i hovedforsamlingen og FN’s høykommissær for 
menneskerettigheter.

Sist uke har Karen AbuZayd som leder FN’s hjelpearbeid i Gaza gitt førstehånds 
stadfesting av de uakseptable forholdene som sivilbefolkningen i Gaza lever 
under. Selv om mange ledere har kommentert Israels grusomme og 
FN-tjenestemenn ikke forekommet på globalt nivå siden apartheidtidens dager i 
SørAfrika.

Og fremdeles fastholder Israel beileringen av Gaza i all sin gru og tillater 
ikke mer mat og brennstoff å passere enn at det så vidt holder unna massedød 
for å straffe Gazas innbyggere for en politisk utvikling i Gaza utgjør et 
vedvarende åpenbart og massivt brudd på internasjonal humanitær rett ifølge 
artikkel 33 i den 4. Genevekonvensjonen. Tiden der ord er tilstrekkelig er 
forlengst forbi.

Som AbuZayd har skrevet, ”gapet mellom ord og handling” med hensyn til å 
forsvare menneskerettigheter i okkupert Palestina fører til en situasjon 
der ”radikalisme og ekstremisme lett slår rot”. FN er forpliktet til å 
reagere under slike forhold. Enkelte av verdens regjeringer er medskyldige 
ved å fortsette sin politiske og økonomiske støtte til Israels brutale 
politikk. Beskyttelsestiltak må iverksettes øyeblikkelig for å motvirke de 
vedvarende og vidtrekkende bruddene på grunnleggende menneskelig rett til
liv, og i lys av den nødssituasjonen som frembringer en humanitær katastrofe 
som utspiller seg daglig.

Uansett hvor vanskelig det er politisk, er det tid for å handle. I det
minste bør et krafttak bli gjort i FN for å iverksette de vedtatte normer 
for ”ansvar for å beskytte” en sivilbefolkning som blir kollektivt avstraffet 
av en politikk som utgjør en forbrytelse mot menneskeheten.

På samme måte synes det å være obligatorisk for den internasjonale
straffedomstolen i Haag å etterforske situasjonen og fastslå om de israelske 
sivile og militære ledere som er ansvarlige for beleiringen av Gaza bør bli 
tiltalt for brudd på internasjonal strafferett. Som AbuZayd har 
erklært, ”dette er en humanitær krise som med overlegg er påført av politiske 
aktører”.

Det bør bemerkes at situasjonen har forverret seg de siste dagene grunnet 
sammenbrudd i våpenhvilen mellom Hamas og Israel som begge sider har 
overholdt i flere måneder.

Våpenhvilen ble fastholdt av Hamas på tross av at Israel ikke har overholdt 
sin forpliktelse ifølge avtalen om å forbedre leveforholdene for befolkningen 
i Gaza. Den siste tidens oppblussing av vold skjedde etter en israelsk angrep 
som drepte flere angivelig militante palestinere i Gaza.

Det er et strafferettslig brudd på internasjonal lov når elementer i Hamas 
eller andre skyter raketter mot israelske byer, uansett grunn, men slike 
palestinske handlinger rettferdiggjør ikke Israels iverksettelse av kollektiv 
straff med livs- og helsetruende karakter overfor Gazas befolkning og bør 
ikke hindre FN eller det internasjonale samfunn i å oppfylle sin 
grunnleggende moralske og juridiske plikt til å gi beskyttelse til det palestinske folk.

Jordmorprosjekt

I palestina er det en norsk jordmor som har satt i gang et prosjekt som kalles jordmorprosjektet. Det er et flott tiltak, men skremmende at det er nødvendig. 

Ta en titt her 

Internasjonal dag for de eldre

I dag er det FN's internasjonale eldredag. 

Eg har aldri hørt om den før, eg. Har du?

Denne uken har eg derimot blitt gjort oppmerksom på denne dagen fra to forskjellige hold. 

Emily i Palestina fortalte meg om kordan de skal feire dagen i Palestina. Der skal de hedre de eldre ved å være sammen med de, og hjelpe de med forskjellig som de trenger hjelp til. Det hørtes fint ut. 

Eg hørte også på radioen i dag tidlig, på andakten på P1, at det var de eldres dag i dag. 

Vi må ta vare på de gamle, gi de den respekten de fortjener for kem de har vært for medmennesker og samfunnet, 

og ikkje minst for kem de fremdeles er.

Eg opplever at vi til en viss grad i Norge underminerer eldres utsagn i offentlige debatter fordi de er eldre. Eldre arbeidstakere sliter hardere med å få jobb, og de som burde være de mest etterspurte blir de som ingen vil ha. Det er bakvendt. For sier vi ikkje at de eldre sitter på (livs)visdom som yngre ikkje har?

Er det riktig slik vi kjører eldre"omsorg" i Norge? Er det godt nok å la de få plass på sjukeheimer? Er det for vanskelig for oss i Norge å gjøre som i andre kulturer, der de i større grad tar vare på sine eldre sjølv? 

(Bilde 1: Eldre norsk kvinne. Bilde 2: Eldre lankesisk mann)

Israels hovedstad?

Vet du hvilken by som er Israels hovedstad? Mange tror det er Jerusalem, men det er det nok ikkje. Det er Tel Aviv. Eg sier det en gang til , så det skal huskes: Tel Aviv. Maria gjorde meg oppmerksom på kordan Siv Jensen har tenkt å bruke skattepengene våre om ho blir statsminister, noe eg for all del håper at ho IKKJE blir. Ikkje fordi ho heter Siv Jensen, men fordi ho er Frp-politiker og fordi den politikken ikkje kan være god for landet vårt eller for midtøsten...

Opprørt!

I BT i forgårs har Morten Størksnes skrevet en artikkel som er verdt å ta en titt på. 

Eg leste den i dag tidlig, rett etter at eg hørte på radioen at Anita Apelthun Sæle (KrF) vil gå til valg med fanesakene "mot den nye ekteskapsloven" og "Pengestøtte til Israel". Det er det siste som virkelig opprører meg. Og etter å ha lest Størksnes' artikkel hjelper det ikkje så veldig på den opprørte følelsen eg sitter med...

«The world is not dangerous because of those who do harm, but because of those who look at it without doing anything.»

-Albert Einstein-