I det noen ser bøssen kommer de plutselig på at de heller vil gå på andre siden av vegen, og skifter fortau, og krysser gaten rett foran en buss. Heller sette livet i fare, enn å måtte si nei til en pengeinnsamler. Andre ser bare en annen veg. Då sier eg: "Ha en fin dag", og de mumler noe tilbake. Det er lett å gi opp når dette er de eneste reaksjonene som følger, men med en gang en gavmild sjel har puttet noen kroner på bøssen, kommer pågangsmotet tilbake. "Hei! Har du en krone til overs til sivilbefolkningen i Gaza?" Det funker. Det er ikkje så mange som ikkje har en eneste krone til overs. Mange går forbi sjølv om eg snakker til de, men eg fullfører setningen min, og når de hører Gaza, så stopper de. "Ja, det vil eg selvfølgelig støtte!" og opp kommer lommeboken og lappene.
Noen sa: "Sorry, no norwegian". Eg lot meg ikkje stoppe: "No problem, I know english. I'm collecting money to support the sivilians in Gaza". Dermed ble bøssen tyngre og tyngre. Eg fikk til og med praktisert ørlite gran arabisk.
Det var få som reagerte på formålet vårt. En dame spurte meg: "er det palestinerne det går til?" Eg bekreftet, og ho fortsatte: "Ja, det må du presisere, ellers hadde du ikkje fått noen penger av meg". Det var kun én mann eg møtte som tydelig sa "NEI!", men en av de andre opplevde en hel familie som alle gav sterkt uttrykk for at det var forkastelig at vi støttet palestinerne.
Av en annen fikk eg en klem. Det er ikkje kvar dag man får klemmer av fremmede menn i Bergen sentrum. Og det er ikkje kvar dag man har lyst på det heller...
Innsatsen i de to lange og kalde timene (Det tok 6 timer etterpå å få varmen tilbake i føttene igjen) resulterte i 1618,50 i min bøsse, og til sammen samlet vi inn 7226 kr!
Det er vi svært fornøyd med.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar