Respekt i akebakken

Det er snø i Bergen. Ikkje bare slaps, sånn som det ofte er, men masse kvit snø, som gir brøytekanter og ski- og akeføre. Dermed har eg og Einar kjøpt oss kvart vårt rompeakebrett, og vi har utfordra skjebnen i diverse bakker i Christieparken. Vi begynte mellom trærne, og fant ut at det var vel dristig, då det ikkje alltid er like lett å holde kursen på rompeflakene. Dermed beveget vi oss videre til en annen bakke. Der var det ingen som hadde akt før, og snøen var for djup til vårt akeutstyr. Det går liksom ikkje så fort når man må breøyte med seg snøen på vegen...Vi endte opp i bunnen av parken, like ved Brann stadion. Der var det litt av en akebakke: Bratt og med en del humper. Det var også andre akegalde folk der. Barn. Ja, vi ble sett litt rart på, men fikk plutselig publikum som stoppet egen aking då Einar viste kordan det ser ut å hoppe på rompeakebrett: Han hadde en fart som ikkje var tilpasset forholdene, og plutselig kom det en lite dump. Dermed fløy han opp i luften, armer og bein og snø virvlet hit og dit, og då han landa første gangen, ble det tatt sats inn i en sidelengs salto (gjerne kalt skru), som fortsatte inn i en fin rulle, til han plutselig stod på beina på mirakuløst vis. Bildet kan ikkje måle seg med kordan det var å se det live, men likevel.