Adventshelg

Det er adventshelg, den andre sådan... Den første kom litt brått på. Den andre kom akkurat i tide.
Det er fremdeles lenge til jul, kan det virke som, men jeg vet egentlig bedre. Derfor har jeg denne helgen startet såvidt på julebakst. Jeg trenger jo strengt tatt ikke bake til jul, siden jeg ikke skal feire julen hjemme, men tradisjonsrik julekonfekt og glutenfrie pepperkaker kommer jeg ikke utenom. Og man trenger jo absolutt ikke vente til jul med å spise deilige pepperkaker. Eller hva?

Luciadagen

Morgenstunden på kjøkkenet med mine kollektivvenner har blitt viet til mimring rundt Luciadagen. Om hvem av oss som har hatt æren av å gå fremst i luciatoget som sankta Lucia, og om Hilde som aldri ble trekt ut til å være Lucia av den enkle grunn at hun har brunt hår. Da jeg var mindre gikk jeg luciatog på sjukeheimen sammen med speideren. Det var alltid like spennende å stå hviskende ute i trappegangen og vente på klarsignal fra en av pleierne som dempet lyset før vi gikk inn. Så stemte vi i: Svart senker natten seg, i stall og stue. På andre vers lurte det seg ofte inn noen linjer fra første vers, men det gjorde ingenting, vi sang videre.

I dag blir det nok ikke noe luciatog eller lussekatter på meg. Jeg skal sitte pliktoppfyllende ved skrivepulten og lære meg mer og mer nyttige ting fra pensum.

Dagens luke:

Luciasangen, ikke slik vi sang den i luciatogene, men slik den står i Syng Livet:

Svart senker natten seg i stall og stuer.

Solen har gått sin vei, skyggene truer.

Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys

Santa Lucia, Santa Lucia.

Ondskap og mørkets makt, frykten oss binder.

Hvitkledd hun holder vakt, lyset oss finner.

Budskap hun har tatt med, budskap om julefred.

Santa Lucia, Santa Lucia.

Midt i den mørke natt lysene brenner.

Hun holder lyset frem, håpet det tenner.

I Jesu sterke ord fant hun en flamme stor.

Santa Lucia, santa Lucia.

Luke 2

Det er blitt 2. desember og tross koselig adventskalender å stå opp til, så må eg si at det er tungt å dra en sliten kropp ut av senga og ut på et kaldt golv i et kaldt rom i et kaldt hus der sikringen er gått. At eg skal sitte ved pulten og skrive eksamensoppgave i heile dag hjalp heller ikkje så mye. Godt eg er selvdisiplinert. Fhju!

Snart skal eg tenne arbeidslyset mitt. Et lys eg har teikna streker på og som brenner kun når eg jobber. Ved hver strek kan eg få lov til å ta en liten pause. En fiks idé eg er ganske så fornøyd med. Ikkje bare er det motiverende og holder meg fokusert, men det er jo også koselig å ha levende lys når eg jobber. Lilla er det også.

Men først må vi åpen luke 2:

Kamelen

Heile livet samlar ørkenstøvet seg på kamelen.

Heile livet rister han ørkenstøvet av seg.

Ein dag legg han seg på kne i ørkenstøvet.

Ein annan dag reiser han seg opp att i ørkenstøvet.

Av og til går han i to veker bortover, då trør han

i ørkenstøvet og får ørkenstøv

mellom to tær på kvar fot.

Før han sovnar blæs han litt ørkenstøv or nasen,

før han vaknar løfter han augneloka som er tunge

av ørkenstøv,

ser utover eit ørkenhav berre av støv,

smattar med dustete bartelipper

som det drys støv ned frå:

Dette er mitt!

- Einar Økland-

Advent

Det er endelig advent. Julestjernen henger i kjøkkenvinduet og adventstaken strutter med lilla lys på vårt knall grønne kjøkkenbord som er dempet med en dusoransje duk for anledningen. Klementinenes smak er ikkje lenger bare god, men også deilig stemningsskapende. Dermed er planen å fylle fruktkorgen til randen med nydelige, oransje, små, runde frukter. Det er advent!

Det er også eksamen...