Juletreskogen

Siste søndag før jul er dagen for å gå til skogs og hogge juletre. I dag var intet unntak. Klokka 12 stod resten av gjengen klar på parkeringsplassen og kvar familie hadde med seg øks og sag. Med hyggelige smil og takk for sist gikk vi inn i juletreskogen. Det er ingen plantet skog, nei, her vokser trærne vilt og det bærer de preg av. Regnet silte, og varmdressene absorberte mer og mer vann. Men vil lot oss ikkje stoppe av det.

Tradisjonelt sett har vi hatt grantre som juletre, men vi kjenner til folk som bruker furu. Etter å ha gått forbi to-tre ganske stakkarslige grantrær, kom vi til en helt fantastisk furu. Både eg og pappa var åpne for nye impulser i år, og prøvde nyttesløst å overtale de to andre i juletrehogstfølge vårt. Dermed gikk vi lenger inn i skogen. Det neste fine treet vi kom til var en einer. Den var fantastisk flott, og eg og pappa var gira på å ta sagen fatt. Vi ble stoppet og måtte se det i øynene at det var gran vi skulle ha i år også. Og vi takler det. Vi liker jo gran. Så det går greit. Helt innerst i skogen fant vi treet. Det stod og venta på oss. Det var klart til å bli juletre. Det gjorde seg så flott om mulig for å skille seg ut blant de 5 andre trærne

 i sin lille klynge. Før eg rakk og dra frem kamera i regnspruten, hadde mamma tatt sagen fatt og treet falt på under 30 sekund. 

Det var det. Eg og pappa bar treet ut av skogen igjen. No står det klar i garasjen til å bli tatt inn i stuen lille julaften. Det gleder seg nok til å få på seg finstasen, og det skal bli skikkelig flott, ja. 

Men kanskje det blir furu neste år?