Då eg smalt tilbake mot ryggstøtten i setet, dro eg proppen ut av øret og kjente en kledelig rødfarge spre seg i ansiktet mitt. Uten musikk hørte eg stillheten i bussen...
søndag 19. september 2010
Utropsord
Bussene er også en del av trafikken. Det glemmer eg av og til når eg sitter på, sjølv om eg alltid fester det påbudte setebeltet. Men det hender altså av og til at bussjåføren, av ulike grunner (eg mistenker de av og til for ikkje å være helt årvåkne), også må bråbremse. En av disse gangene satt eg og hørte på musikk på ett øre sammen med min medreisende. Då vi prata til kvarandre måtte vi trekke proppen ut for å høre samtalen, så då bussen fikk oss alle til å sprette fremover og bagasje til å smelle veggimellom, glemte eg rett og slett at det eg sier høyt blir hørt av andre. Dermed var det mange som sikkert kunne trekke litt på smilebånde då eg, som ser ganske ung ut vil eg påstå, utbrøt: "Herre min hatt!".
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hehe, artig! Skjønner godt at du vart litt flau. Var det mange på bussen?
SvarSlett-Heidrun:)
Hehe, det er slikt som skjer. Han som sit attmed meg på lesesalen utbraut høgt og tydeleg til sekken sin i dag: "Shoot!" Eg trudde han snakka til meg og snudde meg, men han såg berre rart på meg og utbreut eit nytt "what?" Med pluggar i øyro. Fann aldri ut kva sekken hadde gjort som var so gale...
SvarSlettVeit du, no forsvinn norsken min og, det heiter trass alt utbraut, ikkje utbreut (eg skuldar på at eg tenkjer litt i lydskrift for tida...)
SvarSletthihi. Sånn kan det gå.
SvarSlett