Romjul

Romjula er prega av late dager. Tida er der bare. Frokostbordet er dekket til randen med godt pålegg og andre ting en måtte ønske å putte i munnen så tidlig om morgenen. Dagen skinner. Rimet ligger iskaldt på vegen, trærne og hustaka. Rommet mitt bugner av flotte julegaver, og en kan knaske julekaker og konfekt dagen lang om en skulle ønske det.

Apropos gaver. Eg har fått så mye flott i år. Kjempemasse av det som stod på ønskelista mi før jul, ligger no på rommet mitt. Og tenk: Eg har ikkje fått to av samme ting! Det er heilt utrulig. Eg treng ikkje nytte noen ting! (Tusen takk for alle gavene!)

I går var det tid for det tradisjonelle julebesøket i Grimseiddalen. Og i år var alle fra min generasjon til stede! Det har ikkje skjedd på MANGE år. I fjor var det eg som ikkje var der. Det pleier alltid være en eller to som er ute og reiser, eller må jobbe. I år var vi alle. Det vil si at vi var 15 fettere og kusiner, 2 kjærester, 2 koner, 5 små barn, 2 venner langveisfra (Hawaii og Bangladesh). I tillegg var jo mine foreldre der, min tante og onkel. Min andre onkel, men ene tanten min var sjuk. Farmor var til stede, og ei anna bestemor også. Til sammen var vi 33 stk. Godt de har stort hus og koselig hus.  

Vanlige aktiviteter på familiens 2.juledagsfest er juletregang, en eller annen form for lek og bading. I år var det etter min mening flere enn vanlig som bada. Spinnville folk. Eg nøyer meg med å se på. Eg ser ikkje heilt gleden i å dyppe meg i iskaldt vann. Noen bader nok mest for å opprettholde et rykte, mens andre bader fordi de ser en glede i det, merkelig nok...

Fortsatt god jul!

 (en barsk bader. Røyken er frostrøyk)

Gledelig jul!

Se på alle de nydelige markblomstene! sa hun. Engelen nikket hemmelighetsfullt. Det er noe av himmelens herlighet som har forvillet seg ned på jorden, forklarte han. I himmelen er det nemlig så mye herlighet at den har svært lett for å spre seg. 

-Jostein Gaarder-

God jul, til alle sammen! Håper det blir en flott dag og fin julefeiring for deg!

God jul

I fjor på denne tid

Denne dagen i fjor, då mamma, pappa, og mine tre søsken var travelt opptatt med å gjøre i stand til jul, slik de er i dag også, (meg inkludert), satt eg i en safaribil sammen med Einar og hans trivelige familie. Dette blir et lite bildeinnlegg for å mimre litt om den flotte turen eg hadde med Ingebrigtsen i fjor.  

Juletreskogen

Siste søndag før jul er dagen for å gå til skogs og hogge juletre. I dag var intet unntak. Klokka 12 stod resten av gjengen klar på parkeringsplassen og kvar familie hadde med seg øks og sag. Med hyggelige smil og takk for sist gikk vi inn i juletreskogen. Det er ingen plantet skog, nei, her vokser trærne vilt og det bærer de preg av. Regnet silte, og varmdressene absorberte mer og mer vann. Men vil lot oss ikkje stoppe av det.

Tradisjonelt sett har vi hatt grantre som juletre, men vi kjenner til folk som bruker furu. Etter å ha gått forbi to-tre ganske stakkarslige grantrær, kom vi til en helt fantastisk furu. Både eg og pappa var åpne for nye impulser i år, og prøvde nyttesløst å overtale de to andre i juletrehogstfølge vårt. Dermed gikk vi lenger inn i skogen. Det neste fine treet vi kom til var en einer. Den var fantastisk flott, og eg og pappa var gira på å ta sagen fatt. Vi ble stoppet og måtte se det i øynene at det var gran vi skulle ha i år også. Og vi takler det. Vi liker jo gran. Så det går greit. Helt innerst i skogen fant vi treet. Det stod og venta på oss. Det var klart til å bli juletre. Det gjorde seg så flott om mulig for å skille seg ut blant de 5 andre trærne

 i sin lille klynge. Før eg rakk og dra frem kamera i regnspruten, hadde mamma tatt sagen fatt og treet falt på under 30 sekund. 

Det var det. Eg og pappa bar treet ut av skogen igjen. No står det klar i garasjen til å bli tatt inn i stuen lille julaften. Det gleder seg nok til å få på seg finstasen, og det skal bli skikkelig flott, ja. 

Men kanskje det blir furu neste år?

 

Dagen i går

Lurte du på om det kanskje var mulig at det gikk forbi i stillhet her på bloggen? Nei, det er en såpass viktig begivenhet i ixoxobloggskriverens verden at det må nevnes med et eget innlegg. Eg hadde altså bursdag i går. Sånn, då var det nevnt. 

Det er ikkje så mykje meir å sei, bortsett fra at det var en fortreffelig dag i godt lag. Dagen derpå er alltid litt "dagen derpå".  

No gleder eg meg til å reise heim til jul!

(Foto: Heidrun Sørfonden Bye)

Statistisk sentralbyrå

Eg har siste halvtimen prata i telefonen med en hyggelig dame fra SSB (statistisk sentralbyrå). Eg blei i sommer trekt ut fra Norges befolkning til å være med i folkehelseundersøkelsen 2008. Så i dag var tiden for å legge ut om min helsetilstand og mat- og treningsvaner. 

Noen av spørsmålene føles veldig absurde:

Først spør de: "benytter du deg av kulturtilbud som kino, teater, kunstutstillinger o.l?"

Eg svarer som sant er at, ja, det gjør eg. Deretter kommer spørsmålet om eg skulle ønske eg kunne gjøre mer av det. 

Hm, eg tenker som så at eg skal gå sjukt masse på kino, teater o.l før eg ikkje har lyst å gjøre mer av det. Det samme gjelder de andre tingen der spørsmålsinnholdet var noen lunde det samme bare at det gjaldt trening, frivillig arbeid, besøke venner, spise ute osv. Eg svarte ja på alt, bortsett fra frivillig arbeid. Eg må nok innrømme at eg syns det er nok med to styreverv og et landsstyreverv. Det holder, og om eg hadde hatt mer tid å rutte med, så ville eg nok heller brukt den på venner, kjæreste, hobbyer, osv. 

No skal eg bruke mer enn ti minutter på moderat fysisk aktivitet, som gjør at eg puster litt tyngre enn normalt. (Det var vanskelig å anslå kor mye tid eg brukte på det i uken). Eg skal vaske rommet mitt, og siden eg ikkje har vaskekost, blir eg liggende på kne i kriker og kroker. "Hvor er du Askepott?"

Forbrytelser mot menneskeheten

Richard Falk er spesialrapportør for FN i de okkuperte palestinske områdene. Han har no sendt ut en pressemelding der han oppfordrer den internasjonale straffedomstolen i å reise sak mot israelske ledere for en politikk han mener er forbrytelser mot menneskeheten. 

Det er dristig å fremme slike oppfordringer. En risikerer raskt å bli stemplet som antisemitisk og fiende av Israel. At Falk sjølv er jøde, gjør kanskje at dette blir vanskeligere og at oppfordringene blir tatt mer alvorlig. Kanskje....

Om ikkje israelske ledere blir stilt for retten med det første, så håper eg at dette kan bidra til at vår regjering tar mer ansvar og arbeider mot Israels apartheidpolitikk. 

(bildet tok eg på min tur til Palestina i sommer)

Her er hele teksten til Falk oversatt til norsk: 

GENEVE – De siste dagene har den desperate situasjonen for sivilbefolkningen i 
Gaza blitt erkjent av respekterte internasjonale personer som FN’s 
Generalsekretær, presidenten i hovedforsamlingen og FN’s høykommissær for 
menneskerettigheter.

Sist uke har Karen AbuZayd som leder FN’s hjelpearbeid i Gaza gitt førstehånds 
stadfesting av de uakseptable forholdene som sivilbefolkningen i Gaza lever 
under. Selv om mange ledere har kommentert Israels grusomme og 
FN-tjenestemenn ikke forekommet på globalt nivå siden apartheidtidens dager i 
SørAfrika.

Og fremdeles fastholder Israel beileringen av Gaza i all sin gru og tillater 
ikke mer mat og brennstoff å passere enn at det så vidt holder unna massedød 
for å straffe Gazas innbyggere for en politisk utvikling i Gaza utgjør et 
vedvarende åpenbart og massivt brudd på internasjonal humanitær rett ifølge 
artikkel 33 i den 4. Genevekonvensjonen. Tiden der ord er tilstrekkelig er 
forlengst forbi.

Som AbuZayd har skrevet, ”gapet mellom ord og handling” med hensyn til å 
forsvare menneskerettigheter i okkupert Palestina fører til en situasjon 
der ”radikalisme og ekstremisme lett slår rot”. FN er forpliktet til å 
reagere under slike forhold. Enkelte av verdens regjeringer er medskyldige 
ved å fortsette sin politiske og økonomiske støtte til Israels brutale 
politikk. Beskyttelsestiltak må iverksettes øyeblikkelig for å motvirke de 
vedvarende og vidtrekkende bruddene på grunnleggende menneskelig rett til
liv, og i lys av den nødssituasjonen som frembringer en humanitær katastrofe 
som utspiller seg daglig.

Uansett hvor vanskelig det er politisk, er det tid for å handle. I det
minste bør et krafttak bli gjort i FN for å iverksette de vedtatte normer 
for ”ansvar for å beskytte” en sivilbefolkning som blir kollektivt avstraffet 
av en politikk som utgjør en forbrytelse mot menneskeheten.

På samme måte synes det å være obligatorisk for den internasjonale
straffedomstolen i Haag å etterforske situasjonen og fastslå om de israelske 
sivile og militære ledere som er ansvarlige for beleiringen av Gaza bør bli 
tiltalt for brudd på internasjonal strafferett. Som AbuZayd har 
erklært, ”dette er en humanitær krise som med overlegg er påført av politiske 
aktører”.

Det bør bemerkes at situasjonen har forverret seg de siste dagene grunnet 
sammenbrudd i våpenhvilen mellom Hamas og Israel som begge sider har 
overholdt i flere måneder.

Våpenhvilen ble fastholdt av Hamas på tross av at Israel ikke har overholdt 
sin forpliktelse ifølge avtalen om å forbedre leveforholdene for befolkningen 
i Gaza. Den siste tidens oppblussing av vold skjedde etter en israelsk angrep 
som drepte flere angivelig militante palestinere i Gaza.

Det er et strafferettslig brudd på internasjonal lov når elementer i Hamas 
eller andre skyter raketter mot israelske byer, uansett grunn, men slike 
palestinske handlinger rettferdiggjør ikke Israels iverksettelse av kollektiv 
straff med livs- og helsetruende karakter overfor Gazas befolkning og bør 
ikke hindre FN eller det internasjonale samfunn i å oppfylle sin 
grunnleggende moralske og juridiske plikt til å gi beskyttelse til det palestinske folk.

Bomtur igjen

Eg var lei lesing. Kjente det var lenge siden eg har trent. Lurte med meg Einar til studentsenteret for å svømme. I går då vi kom dit hang det en plakat der det stod: Bassenget er stengt i dag pga rensing. Samme lappen hang der i dag. Både eg og Einar hadde tolket plakaten i går som om at det var stengt i går, noe som det var, og dermed åpent i dag. Eg spurte damen i SiB-skranken om bassenget virkelig var stengt. Ho svarte lystig at det var det, ja, i går og i dag. "Men... på plakaten står det jo at det er stengt i dag, ikkje i dag og i morgen, og den hang der jo i går" fikk eg stotret frem. Damen smilte og sa at nei, det står på plakatene at det er stengt 15. og 16.desember. Eg pekte på plakaten og viste at, nei, det står "i dag", og det betyr som regel den dagen og ikkje den dagen og dagen etter. "Å, ja,", svarte damen "men på plakatene inne står det i alle fall dato." 

Det hjalp jo meg og Einar fint lite. Når vi møter en plakat der det står at det er stengt, så går vi jo ikkje inn for å se om det er åpent, sånn at vi kan se andre plakater der stengningen er mer spesifisert. Eg blir sjokkert over SiBs opplysningsevne.

Uansett: Eg fikk ikkje svømt i dag heller. Og grunnen til at eg ikkje har trent på lenge er fordi SiB leier ut Fantofthallen til eksamensavvikling. 

Eg fikk meg i alle fall en fin totimerstur i det sure været sammen med Einar. 

Jordmorprosjekt

I palestina er det en norsk jordmor som har satt i gang et prosjekt som kalles jordmorprosjektet. Det er et flott tiltak, men skremmende at det er nødvendig. 

Ta en titt her 

Feiring

Om noen dager runder eg et nytt hjørne og tar til på mitt 25. år her i livet. (Oj, det hørtes mye eldre ut enn om eg bare sier det som det er: Eg blir 24 år i år.) Det er slikt som kan feires, og eg liker å utnytte gode anledninger til å samle gode venner til festlig lag. Dermed gjorde eg det i går. Det kjekkeste hadde jo vært å gjøre det på sjølve dagen, men det nærmer seg jul, og jo nærmere vi kommer 24. jo færre venner oppholder seg i byen. Folk vil jo reise heim til jul så fort som mulig. Det forstår eg godt. Eg gler meg også til å reise heim te mor. På tross av eksamener og andre ting som naturlig nok skjer før jul, julebord og slikt, var det mange som prioriterte å tilbringe kvelden sammen med meg. Det setter eg så utrolig stor pris på! Det ble en utrolig kjekk kveld og det er takka vere dei som var der!

Eg hadde gjort mitt for å legge rammene så godt som mulig til rette for en god kveld, med julebrus, ferske havrekjeks, fersk brownies og is med sjokoladesaus som stivner på isen, men det hadde ikkje blitt noe uten mine gode venner som alle, mer eller mindre, kler de fancy brillene fra Brainstormspillet. Bildene viser et lite utvalg av råtøffe gjester. 

Etter en lang dagen derpå med lesing til Pedagogikkprøven på onsdag sitter eg no og koser meg med noen av gavene eg fikk. Marit Larsen synger for full hals ut av datahøgtaleren min om kjærlighet som gikk skeis. Ho synger bemerkelsesverdig lystig i den anledning. Uansett, ved siden av dataen lyser to te-lys fra to utrolig søte små telysestaker. Heimelaga av Aud. Og på andre sida står en nydelig juleblomst som snart springer ut i sin fulle julestas. Og så snart eg får meg et mer velegna kjøleskap og loddrette vegger, så skal kjøleskapspoesien og vegglysestaker tas i bruk. Og på nyåret gleder eg meg til heimelaga kaker fra baker E. Ingebrigtsen. Så snart eg tar meg tid til å se en film blir det Walk the Line. Og når eksamenslesingen er over skal eg ta fatt på en spennende ny bok også. 

Tusen takk for at du var med å gjøre kvelden så bra og for så mange og flotte gaver!

Vekka av blendende lys

Eg var på julebord med klassen i går. Pinnekjøtt stod på menyen, og det er det beste pinnekjøttet eg har smakt. No skal det vel sies at eg ikkje har smakt pinnekjøtt mer enn 2 ganger før i mitt liv, og ikkje har vært særlig begeistra for det. I går derimot, var det knallgodt. Det kan være fordi det faktisk var kjempegodt, men det kan også være fordi eg ikkje hadde spist stort mer enn knekkebrød heile dagen, og då maten endelig kom var klokka 20.45. Uansett: Godt var det. Og maten glei ned i festlig lag. Klassens Quizmaster hadde også i år laga en artig quiz. Vårt lag gjorde det ikkje særlig godt, men vi klarte i alle fall å nevne alle de tre landa som grenser til Victoriasjøen. Veit du ka land det er?

I dag er vannet vårt vekke. Det blei tatt klokka 09.00. Eg blei vekka av månen

 klokka 08.00. Den lyste så sterkt rett ned gjennom takvinduet, at eg rett og slett våkna. Dermed benytta eg sjansen til å bruke diverse fasiliteter, som krever en del vann til å spyle ned,når eg likvel var våken. Så sånn sett så var det ganske greit å bli vekka tidlig. Og det var definitivt kjekkere å bli vekka av månen enn av bassdunkingen fra mannen i rommet under meg. Eg klarte ikkje å sovne igjen. Eg har derfor fått med meg en nydelig soloppgang også. Himmelen har glødet i rosa og samtidig har vinden ult og revet godt i tak og vegger (som er to sider av samme sak) her hos meg. 

Juleavslutning

Då er årets første juleavslutning over og jula nærmer seg med stormskritt. Kveldens juleavslutning var med ICY. Den hadde alle elementene som må til for at det kan kalles en juleavslutning: Oppsummering av året. Noen adventsleker. Pepperkaker, julebrus, non-stop, twist og julenisseseigmenn. Bra folk. I tillegg hadde vi kakao. 

Eg koste meg i alle fall.

(Bildet er tatt av Kari Mjelde Hanssen)

Adjunkt med opprykk i 2010

Eg er ferdig med en eksamen i GLSM, og i dag startet leseinnspurten mot den neste. Den neste er i grunnen ingen eksamen, men en kunnskapsprøve i pedagogikk. En detaljprøve om semesterets pensum. Puggelesing med andre ord. Innimellom puggelesingen var eg innom studieveileder. Eg fant ut at eg faktisk kan være ferdig lærer våren 2010 og attpåtil med opprykk! Sannsynligheten for at eg likevel blir gående på HiB til 2011 er ganske stor.

Eksamensinnspurt

Ja, det er vel det det kan kalles. Dagen i dag, altså. Eg har eksamen i morgen. I GLSM-Grunnleggende lese-,skrive- og matematikkopplæring. Bildet viser kordan det ser ut hos meg akkurat no. Ut i fra bildet kan det jo også se ut som eg er skikkelig flink student som leser og suger til meg kunnskap og kommer til å gjøre det knallgodt i morgen. Om den illusjonen skulle vere sann, så måtte det vært et element til i bildet. Ser du ka som mangler?

Sjølv om det mangler noe i bildet, så håper eg jo at eg kommer til å gjøre det bra på eksamen likevel. Eg forventer det i grunn. Faren er jo at eg blir skikkelig skuffa. Men uansett - eg kommer til å vere glad når det er over. I alle fall resten av dagen. Då skal eg kose meg, trene og gjøre akkurat det eg vil. På onsdag er det på 'an igjen. Pedagogikk står for tur. 

Eg gleder meg til jul!

Månen

Eg sprang til bussen i kveld. Ikkje nåke eg gjør viss eg kan unngå det. 

Eg rakk bussen, så springingen var ikkje forgjeves. Sjølv om eg sprang blei eg obs på månen. Stor og fin, litt større enn halv. Ny.

No skal eg ligge og se ut på månen litt før eg sovner. Du kan også få nyte månen litt om du vil. Eg tok nemlig bilde av han for 10 minutter siden.

Nytt innlegg

Det er lenge sida sist, men no ligger det et nytt innlegg for deg som behersker engelsk på bloggen på heimesida mi. 

Monster herjer i Os

Adventstida skal være en koselig tid. Eg var hos tannlegen i dag. Det er på Os. Eg hadde litt dårlig tid til avtalen, men måtte smile då eg gikk forbi en gatemusikant som spilte minitrekkspill og tydeligvis ikkje ante kordan ho skulle bruke intrumentet. Smile kunne ho, så kanskje ho fekk nåken slanter på det? Eg veit ikkje eg, men det var i alle fall koselig, sjølv om tonene som kom ut av trekkspillet ikkje var satt i særlig sammenheng. Men då eg kom ut fra tannlegen igjen, var gatemusikanten vekk. I stedet la eg merke til et monster!! Eg husker tidligere, då var Os sentrum et koselig sted i adventstida, med girlandere med lys på tvers mellom husa over gatene, med julenek på kvart trafikkskilt og småfugler i kvart julenek. No er det enno girlandere i gatene, men juleneka er vekk, og i stedet står det et monster på trappen utenfor brillebutikken like ved torget. Monsteret forestiller en julenisse som er tjukkere og høgere enn meg (enn Einar også trur eg). Det er gedigent. Og ikkje nok med det. Med jevne mellomrom Brøler monsteret: "Ho, ho, ho, merry Christmas!", og så begynner det å synge en amerikansk julesang som eg ikkje kommer på i farten. Og lyden bærer over hele Os sentrum. Adventsstemningen er borte. Julemonsteret til brillebutikken ødelegger. 

Eg blei faktisk så forferdet at eg våget meg forbi monsteret og gikk inn i brillebutikken for å si min mening (på en veldig fin og diplomatsik måte) om julenissen på trappa deira. Eg stod i kø i ca 4-5 min, så bakka eg ut. Eg var redd eg skulle ødelegge en ellers fin dag for to stakkars arbeidere som er fanger innenfor døra til julemonsteret. Men eg håper og tror noen andre med litt mer mot enn meg, tar med seg sverdet sitt, skremmer vekk julemonsteret og slipper fri brillearbeiderne innenfor døra som monsteret vokter, så det igjen kan bli adventsfred og seinere julefred i Osbygda.

Hos tannlegen

Det var to år siden sist eg satt i tannlegestolen, og i dag var eg tilbake. Eg har aldri vært redd for tannlegen egentlig. Kanskje fordi eg aldri har hatt noen vonde opplevelser der. Eg har alltid møtt en blid tannpleier som har pirket litt i tennene mine, smilt og sagt: "Du er flink å pusse tennene dine, du" og så har eg fått en liten snurrebass, eller en minitannkrem. Det mest ubehagelige eg har vært ute for er. "Du må bli flinkere til å bruke tanntråd", og det er jo ikkje særlig ubehagelig. Det er jo bare sant. Det var i grunnen det samme som møtte meg i dag også, bortsett fra at eg ikkje fikk noen liten leke. Og det var kanskje like greit. Eg har jo ikkje tid til å leke med den.

Noe annet som også har forandret seg, er at eg fører en samtale med tannpleieren. Spør og graver om kordan ting henger sammen. Visste du f.eks at om du går med ubehandlet cøliaki lenge før du fyller 6 år, så kan du få tenner med veldig skadet emalje? Det visste ikkje eg. Eg visste heller ikkje at tuppen av tennene dannes når man er ca 1 og 1/2 år (ikkje melketennene altså). Så ho forklarte min litt rare farge på tuppen av ene fortannen med at eg kanskje hadde vært sjuk på de tider og hatt kraftig feber eller noe. Eg kan ikkje huske om eg hadde det. 

Og at om man puster med munnen åpen om natten så er tannkjøttet rødere enn om man puster med nesen. 

En siste ting som også har forandret seg: Eg må betale full pris.... sukk

Ja, ja: En ting som ikkje har forandret seg: Eg hadde ingen hull!!

23 år og 351 dager uten hull! Eg er fornøyd med det.

Då passer det med et dikt eg skreiv då eg ennå var ung nok til å få leike hos tannlegen:

Hull er tull!

I ozonlaget er det eit hull

Hva er dette for noe tull?

Biler, eksos og forurensing.

Det gjør vel ingenting?

Jo! Det skaper eit hull

som bare blir tull!

I tennene blir det hull

og det blir bare tull

sjokolade, drops og karameller.

Vi må gå til tannlegen så det smeller.

Ja, i tennene blir det hull

viss vi bare spiser tull!

Så pass på at det ikkje blir hull, 

for det blir bare tull.

ozonlag, sokker og hud, 

ja, til og med i tennene til små mus.

Så pass på at det ikkje blir hull,

for det blir bare tull!