Septemberslutt

September er straks over. Nettene begynner å bli lange, og kulda har satt inn

i kollektivet, men det er lenge til jul. Det er høst. Det har regnet lenge. mange dager, faktisk.

Høsten er kald og våt og grå.

og full av fine farger

-snart, håper eg.

Eventyr i peisen

Stova var kald, 14-15 grader.

stearinlysa skein og det spraka frå peisen. I to gode stoler framfor flammana sat eg og Kristi. Vi sa ikkje så mykje, for Kai Remlov stod for praten. Eller rettere sagt, han las høgt for oss frå Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón. Strikkepinnene klirra i hendene på Kristi. Stoppa av og til så Kristi kunne drikke litt kakao og nyte ein muffin.

Det kjentes ikkje så kaldt lenger, men i andre enden av stova var det framleis like kjølig. Men ikkje framfor peisen.

Då Kristi gjekk og eg sat att aleine med flammane, oppdaga eg at eg har eit eventyr i peisen.

Det var ein gong tre bukkene Bruse som skulle til seters og gjere seg feite.

På vegen dit måtte dei over ei bru. Under den brua budde det eit stort, stygt og farleg troll. Han heit eigentleg Karl Otto og likte godt blåbær, men det seier ikkje eventyret noko om.

Ein dag då trollet sat og talte vorter på venstrehanda og kjente sulten murre i magen, høyrde han plutseleg tripping frå toppen av brua.

Tripp trapp tripp trapp, sa det.

-hm, tenkte trollet, hva skal jeg gjere med det her?

Det fortsatte å trippe, så trollet måtte ta affære.

-Kven er det som trampar på brua mi! skreik trollet.

På toppen av brua fekk den minste bukken Bruse hjartet rett i halsen då han høyrde den grove røysta.

- Det er berre eg, den minste, bittelille, bukken Bruse som skal til seters for å ete, stemmen til bukken skalv.

- Jaha! No kjem og et deg, sa trollet.

Dei prata litt og de veit korleis det gjekk. Den minste bukken Bruse lurte trollet til å la han gå. Igjen sat trollet, som vi veit heiter Karl Otto, med sulten gnagande i magen.

Ikkje lenge etter høyrde trollet lyden igjen. Litt høgare denne gongen.

Tripp trapp tripp trapp.

Trollet hadde skjønt såpass at det var snakk om geiter som var på veg til seters, så han brølte:

- No kjem eg og tar deg!

- Kva!?! skal du ikkje spørje kven eg er først? spurte den mellomste bukken Bruse forundra?

- Nei, eg veit allereie kven du er, eg gidd ikkje gå gjennom høflegheitsfrasane denne gongen, svarte trollet.

- Nei, vel, då går eg berre vidare, for som du veit så kjem jo det ein som er større enn meg straks.

- Ikkje så snar, herr Bruse. Eg trur eg tek deg. Du ser akkurat passe ut for magen min i dag. Eg treng ikkje noko større.

Dermed tok trollet sats og kaste seg opp på brua, heiv seg over bukken Bruse og åt han i eit stort javs. Trollet blei god og mett og la seg til å sove under brua.

Litt seinare høyrde han langt inni draumane sine:

Tripp trapp tripp trapp tripp trapp tripp trapp

Så var lyden borte og etter nokre timar vakna trollet etter ein god blund og tok til å telje vorter igjen.

Snipp snapp snute så var peiseventyret ute.

Eg er heldig som har eventyr i peisen. Det kan endre seg kvar gong.

Eg har bare ett hode

Magnus Emilie

40% rabatt

Jeg ble fanget av akkurat de ordene på en stor plakat på Bergen storsenter i dag. Det som det var rabatt på var bilder på lerret og plakat. Jeg gikk inn på FotoKnudsen for å spørre om noe jeg lurte på. Jeg ble ørlite grann sjokkert over svarene jeg fikk.

Det jeg lurte på var hvor mye av bildet som jeg måtte regne med ble en del av kanten og baksiden av bildet i prosessen det er å feste lerretet til en ramme. Mannen i butikken svarte at han ikke kunne gi meg noe svar på det, men at jeg burde beregne mye luft rundt motivet i bildet mitt.

Hva er det han tror jeg driver med, egentlig? vilkårlig fotografering? tror han jeg ikke har et bevisst forhold til negativt rom i bildene mine? Svaret er nok dessverre ja. Han fortsatte med å forklare meg hvordan alt er så enkelt og greit og selvforklarende på nettet, ja for det er jo selvfølgelig på nettet jeg må legge inn bestilling. Problemet er at heller ikke der får jeg noe klart svar på hvor mye som "skjæres" vekk av det egentlige bildet. Hadde jeg visst det, så hadde det vært lettere å redigere bildet akkurat slik jeg vil ha det.

Jeg ble litt forundret over FotoKnudsens manglende behjelpelighet og lurte dermed på om de var like vanskelige på andre områder også. Jeg spurte dermed mannen i butikken om bildene mine blir beskåret etter standarden uansett hvordan bildefilen er, eller om de tar bredden som standard og gjør bildet så langt som filen faktisk tilsier at bildet skal være. Her måtte han sukke litt oppgitt og forklare meg litt belærende at alt foregår automatisk no til dags, og at om jeg bestiller et bilde som skal være 20 cm bredt så blir det 30 cm langt. "Man kan ikke overstyre automatikken, vet du". Jeg var allerede ganske langt inne i et kverulerende humør og svarte like belærende tilbake, at "jo, det er ikke noe problem, det handler bare om hva FotoKnudsen er villige til å tilby, og om dere vil være konkurransedyktige i markedet. Flere andre tilbyr nemlig slik kutting av bildene". Igjen fikk jeg slengt tilbake at automatikken overstyrer, og at det vil bli dyrere.

Er det altså slik at forbrukeren har tapt for automatikken?

Nei, heldigvis ikke. Jeg kan bare velge en annen leverandør enn FotoKnudsen.

skuleveg

På veg til skulen opplever eg nye ting kvar dag.

Eine dagen forrige veke fekk eg augekontakt med ei skjor. Ho hadde hovudet på skakke. Det hadde eg også.

I dag sykla eg bak ei joggande Linda Eide. Sprek dame. Håret hoppa opp og ned, og plutselig tok vi kvar vår veg.

Ein dag fekk eg sola i fleisen.

septemberhelg

Eg har hatt en usedvanlig innholdsrik helg.

I tillegg til at eg endelig kan sykle trygt til skulen - har skifta bremseklosser på sykkelen- så har helgen bydd på kake og fest. Kakefest. Eg og Maria bakte kaker hele lørdag og hadde huset fullt på kvelden med masse kjekke folk som er glad i kaker. Stuen er dermed prøvd skikkelig ut.

Søndag kveld var eg på konsert sammen med Einar, Mari og Monica. Logen bar var fullpakka med folk og på scenen satt Thea Hjelmeland med sine mange gitarlignende intrumenter.

Ho begynte å synge høyt og lyst og plutselig skifta ho stemmedrakt sånn som eg skifter genser.

Ho sang mørkt og like etter lyst igjen. Det var utrolig stilig og tekstene var også spennende. Etter en time med Thea slapp Hanne Vatnøy med band, til på scena. Flott musikk det også, men der var det Endre på marimba og kontrabassisten og filolinisten som imponerte meg mest. Så eg håper at når ho skal spille inn album, at ho tar med seg det flotte bandet i studio. Det blir ikkje det samme uten.

Digital fortelling

På skulen fekk vi i oppgåve å lage ei digital forteljing. Her er den eg laga.

Akvarietur for litt siden

Hjertet

-(...)vær forsiktig med hjertet hans, gutter. Det er ikke bra.

- Det er det beste hjertet som fins, sier Berra.

Fra Kan du plystre, Johanne av Ulf Stark