Virkelighetsflukt

Det har vært en fantastisk helg. En ren virkelighetsflukt, som Einar så godt beskrev det. 

Først dro vi på en kort "ferie" til Os. Det var reine sommerhelgen. Mormor var på besøk fra Kristiansand og Heidrun, mamma og pappa var også der. Det ble en super lørdags formiddag med Carcassonne inne og middag ute. Mamma malte båten i hagen og humlene halvt fløy, halvt snublet seg frem mellom kvitveisene. Litt ut på ettermiddagen dro Einar og eg til by'n for å feire 2 år som kjærester. Jordbær i parken og biff med rødvin til om kvelden. I dag har vi vært i Nygårdsparken. Vi leste litt pensum, spilte spill og åt konfekt. Det har vært en drømmehelg. 

Eg avsluttet helgen hos Mari. Middag og film etter gammalt. Det har kort sagt vært en PERFEKT helg! Blir kanskje lenge til neste perfekte helg no når eksamensstresset starter i morgen.

Pluss litt annet stress som det nok kommer et nytt blogginnlegg om neste helg, regner eg med...

På sykkelsetet til Fløyen

I går strålte solen, og det var en ypperlig dag til å prøve noe nytt. Det nye, som det var på tide å prøve, var sykkelorientering. Lena har spurt meg i ca et år no, om eg ville være med på et løp, og denne gangen hadde eg meldt meg på på forhånd, slik at det ikkje var mulig å feige ut. 

Gårsdagens løp ble arrangert på toppen av Fløyen, ved Skomakerdiket. Det betydde at for å være med på løpet måtte vi også komme oss til start. Eg har aldri sykla til toppen av et fjell før, og i går besteg eg Fløyen på sykkel! Det var vel en seier bare det. 

Eg har føler i grunnen ikkje at eg er i sånn veldig dårlig form egentlig, men då eg sykla oppover fjellsiden sammen med Lena forstår eg at det kommer an på hvem man sammenligner seg med. Eg ble nemlig etter hvert ganske anpusten, og melkesyren satt seg hardt i både lår og legger. Ved siden av meg satt Lena på sin sykkel, tråkket lett og sang. Ja, du leste riktig: Ho sang(!) på veg opp de bratte bakkene til Fløyen, mens eg pustet og peste ved siden av. Men det er vel ikkje helt rettferdig mot seg sjølv og sammenligne seg med en toppidrettsutøver fra Russland med VM-medaljer i både ski og sykkelsport. 

Eg deltok som nybegynner i løpet. Det betydde at eg kun hadde én motstander. Vi skulle innom 5 poster som låg i luftlinjeavstand til hverandre på 2,3 km. Det var kjempekjekt! Eg hadde kartet på styret og sykla avgårde. Første post var lett å finne, men så klarte eg å forville meg litt ut i karttåka. Eg var på rett veg, men klarte å overbevise meg om at eg måtte være på feil sted i følge kartet, så der rota eg vekk litt tid. Men eg kom meg omsider frem til post nr to, og etter det gikk det knirkefritt. Eg vant ikkje, men ka betyr det?

Eg koste meg jo! Takk for at du dro meg med, Lena!

Vestlandsparadis

På grunn av en stengt veg, måtte vi ta en omveg som tok 6 timer i stedet for 3 timer. Men det gjorde jo ingenting. Byturistene fra ICY fikk dermed en skikkelig vestlandssightseeing innom både Vik og Sogndal på sin veg til Skjerdal i Sogn. Og på grunn av omvegen måtte vi også gjennom Lærdalstunnelen. Det er verdas lengste bilvegtunnel på land. For de som ikkje hadde kjørt gjennom den før var det skikkelig stas, og for å gjøre det hele til en ultimat turistopplevelse stoppet vi bilen i en av tunnelhallene.
Vi var framme i Skjerdal, på gården 200 m.o.h, rundt ti-tida om kvelden. Men kvelden var enno ung. Det ble tid til både løksuppe og kortspeling før leggetid.

Lørdag var en strålende dag! Flere av oss ble vekket av geitebreking.
Vi fikk litt sightseeing i Aurland før vi satte oss ned på brygga ved fjorden og nøt livet i timesvis....uten solkrem.... Dermed var både Rudolf og en redneck en del av gjengen resten av helgen. I tillegg til grilling og samtaler om både politikk og religion og sånn, fikk vi jobba litt med Palestinaprosjektet vårt.

Som sagt ble vi vekket av geiter og sauer denne morgenen og utpå dagen fikk vi hilse på dyra på gården. Det er like stas no som då eg var lita. Geitekillingene var mest stas å hilse på, for de var like interessert i oss som vi var i de. Både fingre og klær skulle smakes på, men det var lurt å passe litt på, for de var blitt så store at de hadde begynt å få litt tenner.

Vi prøvde oss alle på slakk line i hagen. Eg, Einar, Agnete og Mari holdt på en stund og klarte omsider å få en rekord på fem steg før vi måtte gi tapt for dårlig balanse. (En av oss fikk også luktet på jorda.) Så kom Saliba. Han ble utfordret til å slå rekorden. Og jammen gjorde han det på første forsøk. God balanse på den karen, ja.

Det var en nydelig helg på et utrolig flott sted! Og eg var vel en av de som sa: "Her kunne eg bodd."

En oppdatering

Ja, det er vel på sin plass å oppdatere litt. Det har vært en innholdrik og god påske for meg i år. Etter turen til Oslo, dro eg til Gol, der eg var på hytta til Einar sin familie resten av påskehøytiden. Det ble en veldig god påske. Hytteliv er virkelig noe eg liker. Tiden er ikkje så viktig. En fyller dagene med lange koselige måltider, spilling, turgåing og lesing av god litteratur i sofakroken. 

Memoryspilling og kryssordløsing har preget påskeferien. Norsk Ukeblad hadde et gigantisk kryssord som bilag i påskenummeret. Det lå brettet utover spisebordet i mange timer gjennom påsken uten at vi har klart å løse det enno. Men vi har ikkje gitt opp. Kanskje vi skal prøve med en kryssordbok for hånden?

Langfredag fikk eg være med på det tradisjonelle påskerennet til slekta til Einar. det innebar å først tråkke løype i litt over to timer, før vi brukte ca 8 min på å gå løypen to ganger og prøvde hardt for å få begge rundene til å bli like i tid. Det var vanskelig. Eg kom på 25 plass. Og oppdaga dermed at eg har et heller unøyaktig begrep om tid.... 

Men det var skikkelig kjekt å gå. Stemningen var god og etter rennet var det grilling. Einar, bakeren min, hadde bakt hamburgerbrød til meg uten at eg ante noe om det. Han er fantastisk! Det var de beste hamburgerbrødene eg noen gang har smakt. Han er bedre på glutenfri bakst enn meg, jo. 

Påskeaften gikk vi på ski til Nystølsvarden. Fiskebein til topps og superspeed ned igjen. Sola strålte og lokka fram minst 32 fregner på nesen min. Nesten ved toppen fikk eg gleden av å se en stor flokk med reinsdyr. Det er like artig kvar gang når en ser dyr i naturen, som ikkje er hunder unnlatt fra båndtvangen. 

For å oppsummere: Eg har hatt en god påske. 

Avslappende Palmehelg

Då er det endelig påskeferie. Eg har tatt turen over fjellet, til storbyen Oslo. Togturen var avslappende og fin og stasjonene underveis ble annonsert den ene etter den andre og med små kommentarer til. "Neste stasjon er Geilo. Avstigning på høyre side. Da ønsker vi skituristene God påske!" Men da vi kom til Oslo, då var det andre boller. Meldingen over høytaleren oppfordret ikkje til avslappet feriestemning, snarere tvert i mot: "Da kommer vi om noen minutter inn på Oslo sentralbanestasjon. Husk å få med dere alle einendeler og pass godt på de når dere går av toget og i Oslo generelt. Her er det mye tyveri." Og dermed var den gode avslappede følelsen min over. Den var heldigvis ikkje tapt for alltid. Hos Hanne og Eilef og lille Nathaniel var det enkelt å finne den igjen. 

I dag har vi hatt søndagstur til Operaen. Artig. Eg er imponert over kor fint bygget faktisk er. 

Vel tilbake i leiligheten, etter en god middag, gikk den nybakte mammaen og la seg. Pappen jobbet med oppgave og eg passet på lille Nathaniel. Det er avslappende det, å sitte i en god stol med en sovende baby på magen. 

Blokkaden av Gaza

Yoni Goodman har laga en kort animasjonsfilm som er verdt å ta en titt på. Den varer i 1 minutt og 35 sekunder. 

http://www.closedzone.com/