Flått, ja

Etter en flott tur til Stolmen oppdaget eg noe ikkje fullt så flott, nemlig en flått på ryggen.

Av alle steder, hadde denne lille blodsugeren funnet seg en fin plass på mitt venstre skulderblad. Først trudde eg det bare var et lite sår, som klødde litt. Så såg eg i speilet, og til min forferdelse var det en ekkel, liten, utspekulert blodsuger som hadde bitt seg godt fast i meg og begynt og suge ut mitt dyrebare blod av type AB.

Eg orket ikkje tanken på å sove med en blodsuger på ryggen som kvart sekund ble større og større. Dermed vekket eg Lena. Ho hjalp meg med å få den ut. No er det bare å håpe det ikkje kommer rød ring rundt bittet...

Orgelkonsert, høgtlesing og sjøsprøyt

Det var mørkt i rommet, de eneste lyskildene var 4 stearinlys, to på hver side av trøorgelet. Ved tangentene satt Per Inge. I det han begynte å spille ble rommet fylt av en mektig klang. Orgelet drønnet, det sang og spilte. Fantastisk musikk!

Fredag kveld fikk vi intimkonsert på Stolmen.

Knapt to timer fra Bergen og dens støy, ligger Stolmen. Å komme ut dit i havgapet, der havet bruser og måkene synger, er noe av det mest avslappende en kan finne på. En glemmer alle bekymringer som ligger igjen i by'n, og som er klar til å begynne å gnage igjen med en gang en er tilbake over helga.

I tillegg til orgelmusikk har vi hørt på fortellinger om brugdefiske, bordlaging og andre historier om forfedrene til Endre. Lørdag blåste det godt.

Men vi lot oss ikkje stoppe, så vi fiska litt fra land. Sjøsprøyten stod og blåste opp mot oss.

Etter tolmodig-heten tok slutt og vi bare hadde to fisk i bøtta, var det tid for båtleik. Bølger og motorbåt i kombinasjon med en dyktig båtfører kan være skikkelig gøy. Det blir som en berg - og dalbane som ingen fornøyelsespark kan slå. Det må sies at en risikerer å bli ganske våt på slike turer. Sjøsprøyten klasker en i ansiktet så saltvannet renner ned langs halsen og finner veien innenfor jakken. Einar fikk en bølge i fanget og Per Inge ble overfalt av en annen bølge rett forfra. Storartet!

Det ble tid for høgtlesing også. Live holdt på med en spennende bok av John Ajvide Lindqvist som heter "La den rette komme inn". Eg og Einar blei hekta etter få sider med vampyrer, zombier og blod,og Live måtte dermed lese resten av boken høgt for oss. Eg har aldri vært særlig fascinert av vampyrer og slikt, men dette var godt skrevet, og Live leste godt i tillegg.

Linn Katrin var også med å høre på en stund, men så forsvant ho. Vi fant ikkje ut før på fergen tilbake til byn at ho hadde måttet stikke, fordi ho ikkje klarer samtaler om blod. En vampyrbok er kanskje ikkje det beste då, nei...

Filmen til boken kommer snart på kino. Den har premiære en mørk høstkveld, nærmere bestemt 24. oktober. Noen som vil være med og se den?

Høna fikk gjennomgå

Ja, det blei trening på meg, og eg ga ALT!

Svetten silte, pulsen var i hundre (og litt til) og høna fikk skikkelig gjennomgå. 

Eg kjenner det godt i høgrearmen no, og den kommer nok til å slite litt i morgen. Godt eg ikkje skal konkurere i håndbak eller noe. Eller, en veit jo aldri... Håndbakutfordringer kommer jo når en minst aner det.

Trening?

No har eg sykla så mykje at formen er på topp, men høgrearmen min er utslitt etter å løfte sykkelen opp og ned forskjellige trapper. Det lover ikkje godt for badmintontreningen i dag. Der er det i hovedsak høgrearmen som skal utføre den viktigste jobben, og når den ikkje heilt vil samarbeide, så bør en vel kanskje vurdere om det er vits å gå på trening, eller?

Uansett om det blir trening eller ei, så trur eg at eg er et nesehorn med urealistiske idealer...

aha-opplevelse i matematikkverden

JA! Eg forstår! For en deilig opplevelse. 

På en særdeles kjekk og hygglig spillkveld med Einar, Solveig og Gaute kom eg til å prate litt om matte, og mitt matteproblem. Gaute tok frem penn og papir og kunne forklare meg korfor man multipliserer med den omvendte brøken når man dividerer brøk. Det ble plutselig forståelig og enkelt. Tenk å ha slike venner. Takk Gaute! 

Slik kunnskap og forståelse kan eg jo ikkje holde for meg sjølv. Eg har allerede opplyst tre andre allmennlærerstudenter i kveld, så no er det du som bloggleser sin tur. Viss du allerede skjønner dette problemet, så trenger du ikkje lese videre.

Altså: Når man skal dividere brøk, la oss si 2/3 : 4/5=?, så er det altså slik at man snur siste brøk "opp-ned" så stykke blir slik: 2/3x5/4=? 

Grunnen til dette er, som eg har prøvd å illustrere under, at man i stedet for å dele på 4/5, så  ganger man brøken opp så man får 1. Det må man da gjøre med den andre brøken også, derfor multipliserer man med det samme som man må gange 4/5 deler med, altså den omvendte brøken 5/4. Håper det var sånn noen lunde forståelig...

Kunnskap og konkreter

Hver skoleuke slutter med 4 timer matte for min del. I går jobbet vi med didaktikk og brøk. Hvordan få elevene til å forstå brøk. Forståelse er viktig for at kunskapen skal sitte. Om man bare lærer regler, og sånn er det bare, baserer man alt på at man husker formelen. Forståelse derimot, henger godt i. 

Eg innsåg at det er mye med brøk eg ikkje har forstått. Som f.eks korfor man skal snu siste brøk og gange teller og teller og nevner og nevner, når man dividerer brøk. Noe kan konkretiseres med illustrasjoner og klosser, mens noe er bare mer forvirrende med konkretiseringer. Eg går inn i helgen mer forvirra enn før. Men eg gir ikkje opp. Eg skal forstå dette her!

Opprop

Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning vil no fjerne fordypningen Organisasjon og ledelse i førskolelærerutdanningen og heller gi det som viderutdanningstilbud. Dette er alvorlig for kvaliteten i utdanningen, i barnehagen og for statusen til yrket. Pedagogstudentene på HiB har laget et opprop mot å fjerne denne fordypningen. Skriv gjerne under oppropet!

Godt sagt

Hva hjelper det at du er intelligent, om du ikke er riktig klok?

Badminton

Noen ganger er det tungt å gå på trening. Det skal mye energi og tiltak til for å sette seg på sykkelen (ja, eg sykler fremdeles) og sykle til treningshallen. Men når treningene blir som i dag, så er alt slitet med motivering av mitt tiltaksløse selv glemt. Det var rett og slett kanonkjekt. Eg spilte med Camille, og etter to treninger i lag begynner vi å bli et ganske godt og samkjørt team. Vi slo gutta Martin og Andreas, 2-0 i set, og etter det bytta vi på lagene, men det var kjekt det også. Eg og Martin var ikkje et like godt team, men vi gav ikkje opp før vi hadde tapt, så det ble mange gode kamptak om poengene.

Dikt på "trykk"

Du kan no lese et av mine beste, hm...kremt..., dikt på Hauge-Tveitt sidene. Det er diktet om snømenner attum garden.

Plommehøsting

Ikkje i hardanger, men på Os. Ja, i år var begge plommetrærne våre fulle av knallgode, ekstremt smakfulle plommer! Det ene treet har vært rammet av en sykdom i noen år, så plommene ble små, smale og fulle av små "sår", men i år var det andre boller, eller skal eg si plommer. Ja, for i år var plommene store, flotte og som sagt knallgode! Og ikkje nok med det,  det var også MANGE!

Søndag formiddag gikk eg og mamma ut i hagen, med to store bøtter og gardintrapp. Det var på tide å høste plommene. Bøttene ble fulle, og magene også, etter hvert. 

Litt seinere på dagen, satt eg inne i stuen og ble obs på to damer som gikk forbi. Først så de opp etter folk i vinduet. De så meg ikkje, for deretter stoppet de opp ved plommetreet.

 De ble nok veldig skuffet begge to, for det var ikkje én plomme igjen på treet. Då bøyde den ene seg ned og lette på bakken under berberishekken vår for å leite etter nedfallsfrukt. Det var tydelig at dette ikkje var første gangen de hadde stoppet opp ved treet vårt, som er plassert litt dumt i forhold til vegen. Du lurer kanskje på kor gamle disse damene var. Slik det så ut for meg, vil eg tippe i 40 - 50 års alderen. Slanggenerasjonen vokser til. 

Alias

Eg hadde følge av Hege heim fra skulen i dag. Vi stoppa for en liten photoshoot i Christieparken. Det er lenge siden eg har brukt så lang tid på heimvegen. Det var vel då eg gikk på barneskulen. I dag brukte eg nemlig 1 time på en strekning som egentlig tar 12 min. Tida går i godt selskap, og plutselig var klokka halv fem. Då rumlet magen så høyt at eg skjønte eg måtte inn og lage middag, og Hege måtte heim til Zante, sin nye undulat. 

Dagen i godt selskap var ikkje over. Spillekveld hos Aud stod på agendaen. Spillet ble Alias. Poenget er å forklare et ord som resten av laget skal gjette. Her er dermed en oppgave til bloggens lesere: 

Oppgave 1: Noe som viser seg på himmelen en natt hver 4. uke. Den lyser sterkt på en fin kveld.

Den var kanskje litt lett. Her kommer en til:

Opppgave 2: En gammeldags protese. Ofte brukt av sjørøvere.

Og en skikkelig vanskelig en:

Oppgave 3: Et annet ord for å gjøre noen til lags.

Blå dag

Det er lenge siden eg har hatt en blå dag. Her kommer en som kan deles med deg.

Sommerhelg på Stolmen

Endelig var det "høst" igjen og ICY kunne reise på tur til Stolmenparadiset!

I år var vi rekordmange nye, og det ble dermed en fantastisk tur. 

Vi har hatt en helg der vi bare har gjort det vi har hatt lyst til. Dermed har det blitt tur i båt med fisking og bølgeskvulp. Lørdag var det så fint og stille vær at vi til og med kunne gå i land på Furen som ligger i havgapet. Det dro likevel godt i båten då vi skulle hoppe i land på øya, men med litt ekstra adrenalin i blodet, gikk det greit å komme i land for alle som ville. For uerfarne fiskere er det lett å sette sluken fast i bunn når man fisker fra land. Vanligvis er det då snøret som ryker når man prøver å dra

 sluken løs igjen, men vi klarte å knekke en fiskestang.

I år dro vi på skattejakt. Det var mye rart en kunne finne i en vik der bølgene skyller med seg både fotballer, badeander og andre skatter. Eg blei ikkje heilt gira på jakten, så eg la meg i en grop i sola og sov litt. Deilig. 

Vi har også padla kajakk, bada, spist MYE god mat, spilt Bang og Bohnansa, hørt på historier om forfedrene til Endre og kordan de blant annet drev brugdefiske. I går brukte vi til og med en time på å redde verden. Og Rannveig i Trondheim merka at verden var et bedre sted i går. (Du kan også lese om turen på icy.no eller hos Mari.)

(Bildene: 1: Fredagskveld ut til havet. Endre, Abeer og Monica sitter på fremste rekke. 2: Karina kysser en fisk. 3:Saliba og Abeer fisker fra Furen. 4: Klatreturen opp på Furen. 5: Heidrun, meg, Endre og Kari ved kjøkkenbordet.)

Bloggverden og den virkelige verden

I sommer snublet eg over en blogg til en venninne av en venninne av meg. På den sida fant eg bilde av min kusine. Det er en liten verden vi lever i. I går såg eg ho på bussen. 

Eg sa ikkje hei, men satte meg ned og smilte litt for meg sjølv med tanke på at eg visste om ho, uten at ho visste om meg. 

Bursdagsbarn

Gratulerer med dagen, Ingebjørg!

Ja, i dag har søster Ingebjørg bursdag. Ho blir ett år eldre. Tenk det.

Hurra for deg som fyller ditt år

No får du snart knekk i ditt lår

Gammel og grå vi alle skal bli,

men du er jammen godt på gli.

Nei! No tulla eg godt

Du er fremdeles ung og flott

Du er no i din beste alder

Feir dagen med fest og rabalder!

Kos deg i dag Ingebjørg! Og til alle dåke som trenger en unnskyldning til å finne på noe festlig. Ingebjørg har bursdag...

Endelig skikkelig regn!

Ja, det var faktisk deilig å endelig få skikkelig regn. Ikkje det at eg klager på at vi har hatt så fint vær så lenge, men eg ville prøve regntøyet mitt. I dag ble det en super anledning, då det virkelig pøste ned då eg først måtte sykle til skulen på et PS-møte (PS=Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet), og så sykle til trening på Fantoft etterpå. Regnet prellet av den skinnende røde jakken min og la seg som perler på den knallsvarte buksen. Det eneste stedet regnet var sjenerende, var på hendene. Det ble litt kaldt. Eg må vel gå til anskaffelse av noen hansker. 

Men, Hey! Eg begynner å bli sprek!

Wall-E

Vi skulle svømme, egentlig. Men bassenget var fullt. Vi kunne sikkert skvist oss inn, men eg HATER å svømme i kø. Når eg svømmer er det for å trene og få en avslappet følelse samtidig. Det får eg ikkje ved å svømme i kø. Så vi forlot studentsenteret og gikk på kino i stedet. Wall-E ble filmen. Eg hadde ikkje så store forventninger. Forrige animasjonsfilm eg såg var en stor skuffelse, så eg var litt redd for at eg var blitt litt lei animasjonsfilmer. Men der tok eg heldigvis feil. De må bare være gode nok. Det hele startet med en kortfilm før filmen. Det er noe av det morsomste eg har sett, så om du ikkje hadde tenkt at Wall-E er en film som frister, så er kortfilmen før filmen verdt kinobilletten. Den handler om en tryllekunstner og kaninen hans som han trekker opp av en hatt: Tada! Problemet er bare at før denne forestillingen har han glemt å gi kaninen mat. Noe som kaninen ikkje finner seg helt i... Tryllekunstneren gjør dermed plutselig ganske mange triks som han ikkje helt hadde regnet med på forhånd. Wall-E var som sagt heller ingen skuffelse. Snarere tvert imot. Den handler om en robot som er satt igjen på jorda for å rydde opp i menneskenes skrot. Og det er mye skrot. Menneskeheten forlot jorda for 700 år siden og bor i et romskip litt utenfor galaksen, og de har forandret seg litt, kan du si. En dag kommer Eva, en robot av litt nyere dimensjon, til jorda, og Wall-E faller pladask.
Dette er en film uten så mye muntlig dialog, men kroppsspråket taler for seg.