Gullkorn fra Lærermunn

Det er en fryd å være på skolen for tiden. For det første så tar jeg to emner som virkelig interesserer og engasjerer meg, og for det andre så har jeg til no bare blitt møtt av dyktige lærere som vet hva de driver med.

For det tredje, så er disse lærerne fulle av gullkorn og på Ture Schwebs (en av lærerne i sammensatte tekster) oppfordring, skriver jeg de ned: "De eventuelle gullkornene, sølvkornene, bronsekornene mine må dere notere for hånd. " Han snakket vel riktignok om de faglige edelt-metall-kornene sine, men de er ikke like underholdningsverdige for bloggen.

Noen av dagens og forrige ukes gullkorn:

"Jeg er ikke så stø på sånne... fjærkre". TS

"Jeg føler meg som Poirot i biblioteket". TS da han ikke får annen respons fra klassen enn store spørsmålstegn.

"Det var babes!!" TS om TV2s værdamer.

"Barnets hjerne er programmert til å absorbere språk som en sopp. .....eh som en svamp, mener eg" TT.

Visdomsord fra bjørnen Alfred

- Tenk om det kunne vere slik alltid, seier han.

- Slik? seier bjørnen Alfred.

- Ja, at det er så lyst og mørkt, og alt er så langt borte, og ein treng ikkje vere redd for hundar eller for noko.

Bjørnen Alfred skrapar med foten.

- Det kan ikkje vere slik alltid, seier han.

- Korfor ikkje det?

- For då vil vi ikkje kjenne oss så glade når det er slik.

(Frå Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlét pappkartongen av Ragnar Hovland)

Det er vel slik med sommerferien også.

Studiestart

I dag starta eg på nytt semester på høgskulen. Denne gangen er det norsk det går i. Eller halve året blir vel egentlig mediekunnskap. Eg driver og vurderer utveksling til våren. Må bestemme meg i løpet av en uke. Foreløpig er det skummelt bare å tenke tanken. Tanken på å være på vestkysten av USA, langt vekke fra trygge Bergen, gir meg kriblinger i magen. Det hadde vært utrolig kjekt. Vi får se...

Etter informasjonsmøtet, der vi egentlig bare ble ropt opp tre ganger hver, møtte eg Agnete, Einar og våre tre gjester fra palestina. Vi satte opp vår mobile kafé og prøvde å gi ut gratis arabisk kaffi og palestinske sandwicher. Men det kan du lese mer om på Bergen-ICY sin blogg.

Viva la vida

Svetten renner nedover ansiktet på mannen jeg har i synsfeltet. Han er knøttliten langt der fremme, men jeg kan se svettedråpene klart som bare det på den store gigantskjermen bak. Han legger hele sin sjel i det han holder på med: "I could feel it go down. Bittersweet I could taste in my mouth. Silver lining the clouds. Oh and I - I wonder what it's all about."

Ja, jeg var på Coldplaykonsert i går.

Etter tre og en halv times venting med avkorting av ventingen ved Datarock og White Lies kom endelig Coldplay på scena og åpnet med Life in technicolor - Det var i gang.

Fra himmelen fikk jeg noen dråper i håret. Fra sidemannen fikk jeg to øl over bukse og sko, men ølen, knuffing og pressing, albuer i hodet fra sidegjengen fikk ikke ødelegge konsertopplevelsen til Maria og meg.

I tillegg til fantastisk musikk var det også et supert show. Det beste var da himmelen ble fylt med tusenvis, kanskje millioner av silkepapirsommerfugler i forskjellige farger som fløy med vinden i skumringen, i lyset fra scena til Lovers in Japan. Vakkert!

Før de to siste sangene lovte Coldplay at de ikke skulle plage oss mer på noen år, men vi kan godt bli plaget igjen vi. Det er helt greit.

Takk for en flott kveld og en fantastisk opplevelse, Maria.

Sensommertanker

Sommeren er snart over. De fleste er startet på studier igjen. Jeg er av de få som ennå har sommerferie. Det føles nesten som om jeg har misforstått noe informasjon og glemt å møte opp. Det kryr av nye studenter i nabolaget og høstsemesteret lurer rundt hjørnet.

Jeg savner allerede sommeren.

Jeg bruker dagene på å ferdiginnrede rommet mitt som jeg flyttet inn i i vår. Dermed fant jeg et bilde fra i fjor sommer. Selv om jeg allerede lengter etter late dager på hytten med sol, lukt av lyng og kløende ferske myggstikk, gleder jeg meg til å løpe gjennom regnet, låse meg inn hjemme og krype inn i et pledd med en kakaokopp og finne solen i felleskapet i kollektivet.

Kyr

De siste par dagene har eg tilbragt på en støl på Golsfjellet. Prøvde meg litt som gjeter for kyrne til onkelen til Einar, men eg trur kyrne klarte seg fint uten meg, egentlig. Eg tok en serie med bilder av de fotogene dyrene. Bildene har litt forskjellig stil, så de henger vel egentlig ikkje så godt sammen i en serie, men her er de i alle fall:

Dessverre må eg vel medgi at eg gjerne skulle tatt de samme bildene med mitt speilreflekskamera, slik at eg kunne fått litt bedre dybdeskarphet... men men.

Utenfor gravkirken i Jerusalem

Paradise now

Dagen etter eg kom hjem fra Midtøsten så eg filmen Paradise now sammen med mine to søstre. Den gjorde sterkt inntrykk på meg, og eg tror ikkje at det at eg akkurat var komt heim fra reisen i Israel og Palestina gjorde inntrykket mindre sterkt. Eg hadde blant annet vært mange av stedene som en kan se i filmen.

Filmen handler om to unge menn som bor i Nablus nord på Vestbredden. De blir rekruttert som selvmordsbombere og filmen tar oss med på deres refleksjoner over hvorfor de mener det de gjør er riktig. På samme tid får vi innblikk i hvordan disse to er ofre for de ekstreme gruppene som gjør selvmordsbombing mulig.

Den tok også for seg konsekvensene for de som sitter igjen etter et slikt angrep og hva denne krigsmetoden har å si for fredsprosessen.

Det var på tide at eg så filmen. Eg har hatt planer om det lenge. No er det gjort. Eg angrer ikkje.