Festspill og OiOi-festival

Det er fest i Bergen!

Festspillene byr på mange flotte opplevelser i bykjernen. 

Eg og Einar fikk med oss en flott konsert på bryggen forrige fredag. Du kan se et lite filmklipp fra den på heimesida mi. Under Blogg.

God Pinse!

kribling

Ja, no kribler det i magen. Det var vel på tide. Eg var helt rolig i hele går. Litt for rolig kanskje. Gav meg vel med lesing litt for tidlig. I alle fall føles det sånn no. No er eg ikkje så rolig lenger. Om 20 minutter skal eg inn i forberedelsesrommet og om 50 minutter er det min tur til å vise mine utstrakte kunnskaper i matematikk. Det er bare å la det stå til. Eg veit eg skal ha oppgavesett E, men ka betyr det? Aner ikkje.

Uansett er ting litt kaos i hodet. --3=4 er det ikkje?

Pausedag

Gårsdagen ble brukt på vasking. I kollektivet var det kjøkkenet som var mitt ansvarsområde denne uken. Då eg hadde vaska det og to maskiner med forsømt skittentøy, dro eg til Haukelandsveien og vaska ut etter to år på kvistrommet i villaen der. Det tok ikkje lange tiden. Heldigvis. 

Så langt høres det kanskje ikkje ut som en "pausedag", men med pausedag mener eg selvfølgelig pause fra pensumlesing og kunnskapstilegnelse. Pausedagen fortsatte med en tåkefull tur til Ulriken. Det var ikkje akkurat den beste dagen å gå på Ulriken på, men eg, Einar og Ida Helene tok turen tross fare for regn og fare for kø. Vi gikk medstrøms med sjufjellsturgåere i starten, og et godt stykke opp i høgget gikk vi motstrøms sjufjellsturgåere på

 vei ned fra Ulriken. Rundt toppen hadde det lagt seg tykk tåke, og vi hadde ca 5-10 meters sikt. 

Tåken begynte å lette litt, så vi akkurat kunne se Avdeling for lærerutdanning ved HiB gjenom skylaget. Det var vel for å minne meg på at eksamen er faretruende nær.

Etter en god pausedag er dagen i dag igjen viet til matematikk. Tja, eg begynner å bli ganske lei, så snart får det vel bare gå som det går i morgen. 

Eksamenslesing

Det nærmer seg eksamen, som nevnt tidligere på bloggen. Det betyr derfor at også lørdager vies til eksamenslesing (i alle fall første halvdel av dagen). Det er matematikkeksamen som lurer rundt første hjørne, og i den anledning leses det en del matematikk. Som de fleste sikkert fikk med seg på barneskolen eller ungdomskolen, så kan statistikk fremstilles på en slik måte at en misviser leseren av diagrammet litt. Eller sagt på en annen måte, man manipulerer med fremstillingen slik at man får frem det man vil at leseren skal få med seg. Slik er det i grunnen også med bilder:

Min matematikkvenninne, Aud:

Einar og hans biologivenner:

Eg og Aud satt på ene enden av bordet og biologifolka på andre enden. Sånn såg det altså ut. 

Engler og demoner

I går var det full fest på Bergen kino, Konsertpaleet. Den største salen KP1 var ferdig etter langvarig oppussing. I den anledning ble medlemmer av kinosonen (som det er gratis å bli medlem i) tilbudt 2 billetter til prisen av 1 på alle filmer i går. I KP1 skulle premièren på Engler og demoner vises. Eg og Einar var litt seint ute med å skaffe oss billetter, men vi var heldige og fikk to billetter helt på kanten på rekke 5. Kl 21.13 gikk vi på rød løper inn på Konsertpaleet og satte oss godt til rette i nye stolseter som kan stilles i behagelig bakoverlent stilling. Vi var litt redde for at venstrevingen til rekke 5 var litt langt ut på siden til å få den helt store kinoopplevelsen, men der tok vi heldigvis feil. Det var helt greit, faktisk, og eg hadde heller ingen hoder som ruvet opp foran meg og skygget for nedre del av lerretet. Det eneste vi virkelig ikkje likte med den nyopussa salen var de små blå lysene i taket. Utrolig slitsomt rett og slett.

Over til filmen. Eg har lest boken. Men husket svært lite. Hadde noen erindringer om noen kardinaler og slikt og en antimaterie, men det var det. Egentlig ganske greit, for filmen ble skikkelig spennende, og det var greit å ikkje huske hvem som var skurken. Den handler om Robert Langdon, som noen kanskje husker fra Da Vinci-koden. Han blir tilkalt til Vatikanet etter at Paven er død og de fire favorittene til stillingen er bortført og er truet på livet. Det er en nervepirrende film, som kanskje er litt grotesk i enkelte scener, men det er vel slik thrillerkategorien er blitt no til dags. Tross noen litt groteske scener, som det går an å lukke øynene for (eg er evig takknemlig for den egenskapen), likte eg filmen. Den underholdt fra ende til annen. Og den var vel i grunnen ganske mye bedre enn Da Vinci-koden. 

Gratulerer med dagen (i går)

Dagen i går startet med fokost hos Mari og gjengen. En perfekt start på dagen.

Vir fortsatte feiringen av nasjonaldagen heime på Os. Der var vi sammen med mamma, pappa, Heidrun og farmor. Seinere kom også min tante, onkle, fetter og min fetters forlovede.

Det var på sin plass med luftgeværskyting. Einar var best i år. Det er ikkje lett å treffe ballonger som flagrer i vinden. Trærne bak får hard medfart...

Dette var forresten innlegg nummer 200!!!

Nabolaget

Etter noen timer med dataen på fanget og word i skrivemodus, var det på tide med litt frisk luft. Eg tok med meg mitt lille kamera og vandra litt i nabolaget. 

Det er et flott nabolag eg har, er det ikkje?

Eksamensstress

Huff, ja. Det nærmer seg eksamen, og det er ensbetydende med at stresshormonene i kroppen begynner å hope seg opp. Men heldigvis lider eg ikkje av utpreget eksamensangst, bare av så mye som sundt e'. Og det som er sundt, er en eksamensbekymring som får en til å pakke sekken en lørdags formiddag og gå på Bergen offentlige bibliotek og studere. Egentlig er vel ikkje plasseringen for arbeidet det viktigste, men siden eg bor i pappesker for tiden, så var dette det beste alternativet. (Bortsett fra at det stenger så tidlig som klokka 16.00). Eg fant meg en stol ved vinduet og no skriver eg eksamensforedraget mitt. Eg skal opp i muntlig, og halve eksamen er et forberedt foredrag om et sjølvvalgt tema, som ble valgt før vi visste at det skulle være grunnlag for eksamensforedraget... Mitt tema er Helse- og trivselsfremmende arbeid i skolen. Veldig spennende faktisk, men utfordringen med å finne en problemstilling. Det ligger vel i ordet, egentlig. Det er alltid et problem å finne en problemstilling...

Back to work

Menn som hater kvinner

Lørdag kveld, etter alt flyttestresset, dro eg og Einar på kino og såg filmen basert på boken som vi begge leste i påsken, nemlig Menn som hater kvinner av Stieg Larsson.

Boken var drepende spennende, grotesk og overraskende. Rett etter at siste side var lest ferdig, bestemte eg meg for at eg ikkje ville ha noen nærmere visualisering av bokens brutaliteter. Det glemte eg visst, for eg satt plutselig i MB2 lørdag kveld, med Peppespizza i magen, og Einar i setet ved siden av. Fordelen med å ha lest boken, er jo at man vet ka som skjer; Dermed kunne eg putte en finger i hvert øre og lukke øynene i scenene eg ikkje ville se. Det fungerte fint. 

Men en får jo med seg litt av skrikingen, og siden eg veit ka som skjer, så hadde det vel kanskje vært best å se kordan regissørene "ikkje" viser det som skjer.... om det var forståelig...

Uansett. Boken er spennende. Filmen er spennende. Eg syns filmen var ok. Einar syns filmen var så som så, eller var det ordet dårlig han brukte?

Eg gleder meg uansett til å lese neste bok i Milleniumserien. Men om den boken er like brutal, så vil eg ikkje se neste film.

Virkelighetens brutalitet

Ja, virkelighetsflukten fra forrige helg er over, og den brutale virkeligheten har tatt over. Eksamen nærmer seg og nervene er i høyspenn. Matematikken er ikkje alltid like lett å begripe seg på, sjølv om mange påstår at det er svært logisk... I samme slengen som at eg så vidt holder hodet over vannet i matematikksjøen, fant eg ut at det var på tide å flytte... Var det så lurt då?

La oss lage en pro-contra liste:

Pro: 

Kjøkken og stue

to bad

vaskerutiner

balkong

hyggelige kollektivfrender

steikeovn.

Rom med vegger. Ikkje bare tak.

plass til besøk.

(mitt nye rom)

Contra:

Leve i pappesker en stund

savner Lena

Føler meg litt på besøk hos folk eg enno ikkje kjenner.

ekstra stress i eksamenstiden.

Ka veier tyngst egentlig?

På sikt er det vel pro-siden. 

(mitt gamle rom)

Men sjølv om virkeligheten kan kjennes brutal av og til, så har eg fantastiske Einar som tar meg med på gode opplevelser hver dag (nesten). I dag var vi på kafé og deltok på quiz. Artig. Vi vant nok ikkje, men det veit vi ingenting om, for vi gikk før det var ferdig. Derfor liker eg å tro at vi kom på første plass ved vannhullet. 

Engasjement

Gratulerer med dagen! Det skal visst sies på 1.mai har eg forstått.

Som engasjert pedagogstudent møtte eg opp sammen med resten av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet på Tårnplass 14.15 i dag, klar til å gå i 1.mai-tog. 

Parolene i år var: 

Som i fjor:

"vi skal bli lærere, vi vil ta ansvar!"

og to nye:

"Stoltheten har vi, har vi respekten?"

"Fremtidens barn trenger fremtidens pedagoger". En parole vi etter litt ettertanke i dag syns skulle vært skrevet litt anderledes: "Fremtidens barn skal få fremtidens pedagoger." Men begge deler fungerer i grunnen. 

Det var skikkelig kjekt å gå i dag. Vi hadde et korps bak oss, og eg merket at hver gang de spilte opp, måtte eg virkelig smile. Det er godt å være engasjert!

Parolene kan også brukes til andre aktiviteter seinere om vi skulle trenge det. Svamkast for eksempel...