Romjulsdraum

Ender på glattisen før snøen kom

Så blei det kvit jul på oss i år også, om ikkje sjølve julehelga, så i alle fall til herleg late romjulsdagar. Eg har ein mann som vert i ekstra godt humør når verda kler seg i kvitt og det var ikkje noko unntak denne gongen heller. Måking, som på austlandet kan verta ein trøyttande aktivitet med all snøen dei er velsigna med gjennom sesongen, er det her berre lystbetont og eit ekstra pluss at vi har slik ein stor gårdsplass. Slik var det i alle fall denne gongen, ved fyrste snøfall, så får vi sjå korleis det vert på nyåret når snøen forhåpentlegvis kjem ein vakker vinterdag.

Austlendingen min og eg er ikkje dei raskaste til å ta i bruk snøen. Vi gjekk til innkjøp av nye rumpeakebrett, men bestemte oss for å ta ein skitur først. Det hadde seg slik at den skituren vart planlagt til ein tidleg morgon, då vi visste at regnet skulle komme utpå formiddagen. Så hadde det seg slik at morgonen ikkje vart så tidleg som planlagt og i det vi parkerte bilen på Frotveit, så begynte det å regne. Det frista ikkje i det heile tatt for ein austlending å gå på skitur i regnvêr. Det frista ikkje for ein vestlending heller, må eg vel innrømma. Vi var likevel begge einige om at det hadde vore ein flott biltur i vinterlandskapet med hyggeleg selskap av Vebjørn Selbekk i jul i P2.

Var vi på tur, så var vi på tur. Så vi stakk innom Kongen på veg heim. I alle fall feriehuset hans. Han var ikkje heime, men det var det andre som var. For rundt i kvart eit vindauge i slottet sat der små julepynta mus og passa huset medan kongen nok var heime og feira jul.

No har snøen snart regna vekk, og eit nytt år bankar på døra. Kva for forsett skal ein ha?
Eg og austlendingen min har prata litt om det. Men meir om det ein annan gong.

God jul

Det er julaften og vi feirer det lille barnet som ble født i Betlehem for over 2000 år siden. Jeg ønsker alle mine kalenderlesere en velsignet julehøgtid og et lite tips: Kjenn på metthetsfølelsen før det er for seint.

Luke 24:
I dag er bildet fra Betlehem Peace Center og en julekrybbeutstilling som var der i 2009. Kanskje den er der ennå? Der var julekrybber i alle størrelser og fra nesten alle verdens land. Hvor denne kom fra kan du kanskje gjette?

Dagens anbefaling: Juleevangeliet.

Dagens andre anbefaling: Tal sant om Betlehem

God jul!

Lille julaften

No har eg vaska golvet og svogern har børi ved.
Einar har skrubba ovnsglaset og vi har begge pynta tre.
No set eg meg og blogger mens Einar speler spel.
No senker julefreden seg i kropp og sjel.

Tenk at vi har eige juletre for aller fyrste gong.
Eg var redd det var for lite pynt til denne fine sesong.
Men no skin det frå stjerna og englane syng
mellom hjarter og kuler, men utan lenkeslyng.

Det er kvelden før kvelden, og snart dagen før det.
Det er dermed på tide og åpne luke tjuetre.
I dag blir det bilder fra vårt første tre, tatt med sag.
Og etterpå skal det skrelles poteter til julemiddag.

Luke 23:

Dagens anbefaling: Naudrim

kun en luke

Luke 22:

Dagens anbefaling: Bergen kaffebrenneri

Skogstur

For første gang skal jeg og Einar ha juletre i egen stue. Nesten så lenge jeg kan huske, har min familie vært så heldig og kjenne noen med skog som også har invitert på juletrehogst med grøt og julekaker etter hogsten. Siste søndag i advent nærmet seg med stormskritt uten at vi hadde hørt noe, men heldigvis ble det juletrehogst i Hegglandsdalen i år igjen. Etter en våt skogstur, deilig grøt med mandel og mye ny kunnskap om høner (en annen av gjestene hadde startet med høns), står det nå et flott grantre i kjelleren. Så får vi se når lille julaften kommer, om vi har nok pynt, eller om vi må ut på siste-øyeblikks-shopping.

Luke 21:

Big Ben på skeiva

Dagens anbefaling: Hjemmelaga julepynt.

Hobbiten

I dag har jeg sett siste del av Hobbiten. Jeg liker universet til Tolkien og Peter Jackson gjør en god jobb med filmatiseringen. Når det er sagt, så syns jeg kanskje å trekke Hobbiten ut i 3 filmer blir litt drøyt. For var siste filmen så mye mer enn et veldig langt slag? Nei. Og det blir i grunnen litt kjedelig i lengden. Men for all del. Det skjedde jo noe innimellom også. En dragesyk konge måtte overbevises om å gjøre det riktige og umulig kjærlighet måtte finnes ut av. Og så var det noe med en ring...

Luke 20:
Bildet i dag er fra en solnedgang ved Atlanterhavskysten i Frankrike. Jeg savner sol og sommer på en dag med sludd, regn og slaps.

Dagens anbefaling: Sitt i ro på kinoen til lysene i salen tennes. Gjerne litt til. Hvorfor slikt hastverk?

Julefri

Da er høstsemesteret lagt bak oss og det er tid for å la juleroen senke seg.
Jeg åpne bare luke 19. Det får holde i dag.

Luke 19:

I det indiske hav.

Dagens anbefaling: Semifinalen i håndball EM mellom Norge og Sverige klokken 20.30 i kveld.

Brev fra kongen?

Fyttirakkern det er kjekt med bursdag! Og rund dag er jo bedre enn alt. Det har jeg forstått nå. Men rund dag er ikke rund dag før man blir 30. 10-årsdagen, tja, det er jo stas plutselig å kunne skrive alderen sin med et tosifret tall, men det var det som gjorde den dagen annerledes enn andre bursdager. 20-årsdagen var i grunnen ikke så spesiell, men Nå, nå er jeg rett og slett blitt 30 og da forstår jeg hva det vil si å ha rund dag. For meg har det betydd at jeg har fått bursdagssangen sunget for meg hele 7 ganger. Jeg har blitt gjort stas på av kolleger og elever. Jeg kom hjem til blomster på døren og da jeg satt hos naboen og spiste fortreffelig bursdagsmiddag kom det jammen en bukett til. Telefonen ringer med passende mellomrom og meldingene tikker inn. Ja, jeg liker å ha bursdag!

Og i dag var det jeg som var bursdagsbarnet. Noe en av elevene mine protesterte sterkt på, for jeg var da ikke noe barn. Vi ble enige om at vi kan kalle det bursdagsbarn likevel, for det er så kjekt med bursdag at vi alle blir litt som barn inni oss.

En annen spurte om jeg hadde fått brev av kongen i dag. Han syns det burde være på sin plass, selv om jeg ikke ble hundre akkurat.

Så lurer du kanskje på om 30årskrisen har tikket inn. Foreløpig går det greit. Du får spørre meg i morgen, når postbursdag-depresjonen lurer og det er et helt år til neste dag som er bare min. Likevel tror jeg det skal gå tålelig bra. Jeg er ganske god venn med tiden. Vi henger godt sammen, tiden og jeg. Så får vi se om vi blir uvenner, med tiden...

Luke 18:

Dagens anbefaling: Bursdag 

Ung og sprek

"Ja, nå er det bare å nyte det, Magnhild. Siste dagen nå." 

Jeg skjønte ikke hva det var snakk om, da en kollega møtte meg slik i dag. Det er da virkelig tre arbeidsdager igjen til juleferien, og vi pleier da ikke å snakke om at vi skal nyte siste dagen på jobb så veldig heller. Med litt hjelp skjønte jeg at det var snakk om alderen min. 

Er det slik at jeg fra i morgen av begynner  å dra på åra som jeg til nå så lystig har båret med meg? Det er vel ikke annet å gjøre enn å vente og se. I mellomtiden åpner jeg luke 17:

Luke 17:

Ariel ved Afrikas sørligste punkt. Her møtes Atlanterhavet og Indiahavet. Ariel spiller med.

Dagens anbefaling: After eight. PM, AM, velg selv.

Nytt hus

Det er ingen spøk å bygge hus. Det gjelder å velge riktig materiale, og utstyre seg med velegnet verneutstyr. Vi gjorde nok ingen av delene. Men det skal vi ha, vi bygde huset selv. Fra bunnen av. Vi tegnet det, bygde de ulike modulene og vi lagde støpemassen. Vi satte sammen modulene og etter hvert kunne vi beundre vårt nye drømmehus. Kun med to små andregradsforbrenninger på fingrene. Ja, en skal ikke spøke med smeltet sukker. Nå står pepperkakehuset vårt endelig på hylla, pynta med melisglasur. Proporsjonene og den glutenfrie pepperkaken tåler nok ikke non stop og seigmenn, selv om vi veldig gjerne skulle pyntet med det. Jaja, da slipper vi å bli fristet til å plukke av pynten.

Luke 16:

Første dagsaktuelle luke

Dagens anbefaling: Ikke drypp smeltet sukker på fingrene. Da får du nemlig runde blemmer.

Snø...

Jeg starter morgenene i klassen min med en adventstund for tiden. Vi tenner lys og synger Tenn lys av Eivind Skeie. Vi henger opp hjerter i vinduet og trekker julesangkalenderen vår og lytter til dagens julesang. Vi leser også en bit av julehistorien. Etter denne økten går vi gjennom dagen i dag. Hvilken dag det er og hvordan været er. I dag kunne en av elevene mine informere om at "It is snowing today", ja, for dette tar vi på engelsk. Jeg antok selvfølgelig at det her var snakk om et overivrig barn som ved den første antydning til sludd i luften, ville juble over at akebrettene og skiene endelig kunne hentes fram fra loft og kjeller. Derfor korrigerte jeg henne pent og forklarte at det  var nok snakk om sludd. Det var fremdeles så mørkt ute, at med lys på inne, gikk det ikke an å se ved et raskt øyekast at eleven faktisk hadde rett og da jeg kjørte til jobb, så regnet det jo. Vi var uansett enige om at det var på sin plass å kle seg i kjeledress og lue og votter i dag.

Første friminutt kom og jeg hadde tilsyn på plassen. Det snødde. Riktignok var snøen så våt som du kan få snø, før det går over til å bli sludd, men det var snø. Dermed ble det et friminutt som gikk med til å minne alle elevene om snøballkastereglene. Det er ikke til å legge skjul på at når verden er hvit, så sitter det flere barn inne på kontoret i friminuttene....

Tilbake i egen klasse kunne vi sammen juble over vinterens første snøfall i skoletiden og en gjeng med 7-åringer bedyret meg med troskyldige øyne at de skulle huske på snøballkastereglene.

Luke 15:

Dagens anbefaling: Ja til konstruktiv bruk av snøballer: Lag snølykt.

Dagen derpå

Bursdager er til som en unnskyldning for å lage fest. Jeg lar ikke sjansen gå fra meg. Når en attpåtil feirer rund dag, så kan man ta skikkelig i på gjestelisten. Dessverre satte lokalet sine begrensninger. Det er spennende å invitere venner fra ulike steder i livet, man har jo aldri en garanti for at det skal fungere. Heldigvis er de fleste jeg kjenner oppegående folk som vet å ta ansvar for egen trivsel, så det ble riktig så trivelig i stua. Jeg er utrolig takknemlig for at så mange hadde lyst til å komme og feire meg.

I dag har jeg hatt en lat morgen med avslappende musikk, kaffi og god prat med overnattingsgjesten. Det kan nesten ikke bli bedre. Og når vi attpåtil kan ha restemiddag med sushi og andre tapasrester, da blir det en deilig dagen derpå. 

Og nå, mens jeg åpner luke 14 i adventskalenderen her på bloggen, står mannen på kjøkkenet og vasker opp etter fest. Jeg er heldig.

Luke 14:

Dagens anbefaling: Bugge Wesseltoft - It's snowing on my piano.

Morgenkvist

Når er morgenkvisten? Og når er det ikke lenger morgenkvist, men bare morgen?

Luke 13:

På plass på bybanen

Dagens anbefaling: Legg en god plan for å komme i mål i tide. 

Fredagsro

Det er fredag og atter en arbeidsuke er over. Lysfesten i går ble helt fantastisk, da været ikke slo til som det var lovet, men viste seg heller fra sin beste side. Skyene løste seg opp og stjernene tittet frem. Det var nesten magisk å se det store fakkeltoget med elever og foreldre komme over haugen mot skolen. Stemningen var god, barna sang julesanger for foreldrene og vi gikk alle rundt juletreet og avsluttet med Deilig er jorden, tradisjonen tro.

I det jeg var på veg hjem igjen plasket regnet ned. Da hadde det holdt seg lenge nok.

Luke 12:

street art fra London.

Dagens anbefaling: She & him - Classics (album)

Øs pøs

Det pøser ned her vest. Lyner, tordner og hagler gjør det også. Men været stopper ikke standhaftige vestlendinger, så i kveld skal det, tross det mange vil kalle drittvær, arrangeres lysfest med fakkeltog, koropptreden og juletregang. Her skal tradisjonene holdes i hevd. Og jul skal det bli.

Jeg for min del savner varmere strøk og det kommer vel kanskje litt fram mellom linjene i noen av lukene i kalenderen min. I dag tenker jeg tilbake på safari i Sør-Afrika i 2007.

Luke 11:

Dagens anbefaling: Nå er det vel på tide å trappe opp litt: yoga for beginners. 

Ny luke

Luke 10:

Ariel i Carcassonne

Dagens anbefaling: Skriv julebrev. 

Ariel

Ariel, engelen min, har julekjolen på allerede. Ja, hun kler seg i rødt hele året. Enten hun er hjemme eller på reise. Så veldig opptatt av kleskoder er hun ikke. Det er kanskje ikke det engler tenker mest på. Men de reiser mye. I alle fall Ariel. 

Luke 9:

Ariel ved Pulteney bridge i Bath

Dagens anbefaling: Thea Hjelmeland - Solar Plexus

I siste liten

Luke 8:

Dagens anbefaling: La mannen bake julekaker mens du selv tar deg en jentekveld.

I fjor på denne tida

For et år siden lå det snø over Bergen. Hvit deilig snø. Det var dagen derpå etter julebord. Likevel slo vi til da en kamerat ville ha oss med på ski over Vidden. Han hadde også vært på julebord kvelden før og det gikk som det måtte gå; Vi kom litt seint i gang.
Klokken var vel 3 da vi endelig spente på oss skiene og la av sted fra Ulrikens topp. Heldigvis er vi friluftsvant og hadde med oss hodelykter. Noe som var helt nødvendig tross måneskinn. Det ble en fantastisk tur. I år kan vi bare håpe på å få en tilsvarende helg før jul. For slik det ser ut nå, er det ingen snø i siktet. Men nedbør er vi lovet. Jaja, vi får bake et pepperkakehus i stedet.

Luke 7:
I dag har bildet sammenheng med teksten...

På Ulriken på vei over Vidden.

Dagens anbefaling: Skal du lage pepperkakehus, beregn nok pepperkakedeig...

Feil målgruppe

Som årskortkunde på Den nasjonale scene, er det vanskelig å la et teaterstykke gå av plakaten usett. Det gjelder også stykker som er gjestespill og som jeg derfor må betale for. I dag bestilte vi dermed billetter til stykket Mugg, i siste liten - siste forestilling i kveld. Det eneste vi visste om stykket var at da det hadde urpremiere for ca 20 år siden, så var det en mann som holdt på å falle av stolsetet av latter. Ja, så vi hadde forventninger til at dette skulle bli bra.

Vi ante at vi kanskje hadde gått på en ørliten smell da vi så resten av publikum finne setene sine. For å si det sånn så trakk vi snittalderen betraktelig ned. Likevel, vi var ikke veldig bekymret, for vi har opplevd noe lignende før. For sånn er det vel, at mange av dem som går ofte på teater ikke lenger er i 20-åra sånn som oss.

Det viste seg at stykket handlet om 2 pensjonerte damer som var på pensjonisttur til Russland, og endte opp med å bo på rom sammen på hotellet i Moskva. Stykket var bygget opp rundt deres forskjellige personligheter og hvordan de da fortalte hverandre om livet før og nå. Selvfølgelig gikk hun ene den andre på nervene. De rundt oss humret stadig vekk. Vi gjorde ikke det. Jeg skjønte likevel når det var tenkt å være morsomt, men stykket var nok rett og slett ikke ment for meg. Vi som i grunnen hadde prioritert feil en lørdagskveld ble enige om at vi fikk ta det som et antropologisk case-studie eller noe i den duren og glede oss over vel utført skuespill, ja, for det var det virkelig. Og da det hele var slutt, da lo vi. Av oss selv.

Vi nærmest sprang ut av teateret for å ta igjen tapt tid.
Uten hell.

Da er det bare å åpne

Luke 6:

Vindsurfere ved Kapp det gode håp, Sør-Afrika.

Dagens anbefaling: Les litt om teaterstykket du har tenkt å se før du bestiller billetter. 

Førjulsfredag

Det er fredag. Det er helg. For mange venter nok en hektisk førjulshelg med mye som burde og skulle vært gjort. Her i huset skal det slappes av. Ja, kanskje vi skal gjøre litt juleforberedelser om vi får ånden over oss. Men bare hvis vi har lyst. Så la oss åpne luke 5:

Luke 5:

Dagens anbefaling: Kongerøkelse.

Forvirra blomster og minnet om en kråkebolle

Det er desember, men i hagen vår står det sommerblomster og blomstrer. Blomster som vi plantet ut til 17.mai. De er nok forvirra. Rundt vedstabelen vokser det til og med markblomster. Noen vil få et vintersjokk snart. Imens kan vi menge oss med blomstene og tenke mer på sommeren i neste luke:

Luke 4

Dagens anbefaling: Razika - Syndere i sommersol (låt)

Luke nummer 3

Luke 3

Dagens anbefaling: Rull ut en matte eller liggeunderlag i stuen og prøv Yoga for complete beginners.

Gløgg og pepperkaker

Det nærmer seg jul og det preger hverdagen. I dag har jeg vært så heldig å få bake pepperkaker med en gjeng kjekke 7-åringer. Melføyken stod og på rekordtid var over 6 kg pepperkakedeig blitt til to baljer med pepperkaker.

Luke 2

Soloppgang på fjorden

Dagens anbefaling: Overrask noen med julegløgg. Og få med deg soloppgangen. Du trenger ikke stå opp klokken 4, for i morgen står solen opp klokken 09:21.

Advent

Det er advent. Første søndag er forbi og vi gikk inn i det nye kirkeåret med snø på bakken. Den forsvant fort her vest og det er igjen tørre og bare veier, tro det eller ei. Og i dag er det 1. desember. Dagen der mange barn våkner forventningsfulle til første luke i adventskalenderen (eller kalendrene i flertall). Det mange barn får i kalendrene er gaver som er så dyre og flotte, at de like godt kunne ha ligget under juletreet. Her på bloggen blir det ingen adventskalender med dyre gaver, men kalender blir det. Så får du bedømme selv om den er verd besøket.

Luke 1

Dagens anbefaling: Heng opp julestjerne i vinduet og vær deg selv. Gjerne i røde sko.

Utstilling

Helgen som var hadde Fridalen kirke Åpen helg. Da var det fullt kjør i kirken med kafé, marked, foredrag, vannballongkasting, ansiktsmaling, lynlodd og utstilling.
Utstillingen var det jeg som stod for. Jeg rammet inn 16 av mine beste tegninger og stilte ut med håp om at de som kom og så tengingene skulle få en god opplevelse. Og det tror jeg de fikk. Og om ikke de likte bildene mine, så vet jeg at det var mye god kake i kaféen.

Hadde du ikke anledning til å komme på utstillingen og er lei deg for at du gikk glipp av sjansen til å kjøpe et bilde? Fortvil ikke. Etter utstillingen er det fremdeles noen originaler og nummererte digitaltrykk igjen. Kanskje har du en tom vegg som trenger et bilde, eller kanskje du syns et av bildene er så spennende at du vil finne plass på en ellers ganske full vegg? Eller kanskje du trenger en spennende julegave? Ta kontakt om du ønsker å kjøpe et bilde. Det fins maks ti av hvert trykk.

Alle tegningene er tegnet med penn. Og noen har et hint av fargeblyant.

Bildene er fra 16cm x 16cm til ca A4størrelse De gjør seg veldig godt i ramme med passepartout.

1. Tilgjengelig i nummererte digitaltrykk

2. Original og nummererte digitaltrykk tilgjengelig.

3. Nummererte digitaltrykk tilgjengelig.

4. Nummererte digitaltrykk tilgjengelig.

5. Original og nummererte digitaltrykk tilgjengelig

6. Original og nummererte digitaltrykk tilgjengelig.

7. Original og nummererte digitaltrykk tilgjengelig.

8. Nummererte digitaltrykk tilgjengelig.

9. Original og nummererte digitaltrykk tilgjengelig.

10. Nummererte digitaltrykk tilgjengelig.

11. Original og nummererte digitaltrykk tilgjengelig.

Priser:

Originaler i ramme: 1200 kr

Digitaltrykk: 300 kr 

Ønsker du digitaltrykket innrammet, kan det muligens ordnes mot et tillegg på ca. 200 kr. 

Hausten

Hausten altså. Den kjem alltid litt brått på etter sommaren, men når hausten får lov å ta skikkeleg over og får lov å vere seg sjølv, då får vi eit møte det er verd å få med seg. Det er lite som er vakrare enn ein klar, kald haustdag, der sola får skine på gule blad og sprake i dei raude. Og etterpå kan ein nyte krystallklar stjernehimmel, og er ein verkeleg heldig, så kler himmelen seg i blått og grønt slør som dansar for stjernene. Hausten altså.

Bryggen - Verdsarv i eigen by

Sola skin og gavlane på Bryggen står i sikk-sakk mot blå himmel. Eg har kledd meg opp som turist for dagen og vandrar innimellom husa saman med andre turistar, stoppar opp og tar bilete og fascinerast over gammalt treverk og skeive veggar og hus som lener seg på kvarandre. Mellom husa er det gater i tre og husa står så tett at ein får kjensla av å vere inne, medan ein eigentleg er ute.

Bryggen er området der Olav Kyrre i 1070 grunnla Bergen by. Her var senteret for handel. Og det er dette som har prega utviklinga av Bryggen fram til i dag. På 1300-talet kom tyskarane og starta kontor for handel her og byen vart ein av dei viktigaste handelstadane i Europa. Det er nettopp denne utviklinga og korleis bygga har blitt ein del av bybiletet, som eit landemerke, som gjer at Bryggen har fått plass på lista til UNESCO. Det er nok heller ingen ulempe at trehusa er så godt tatt vare på heller. Dei som har overlevd bybrannane i alle fall.

Er ein på tur på Bryggen, kan ein alltid oppdaga noko nytt. Her er restaurantar, kafear, ateliear og finurlege butikkar. Eg kan forstå at staden trekk turistar. Atmosfæren er varm og god og ein kan nesten kjenne at historia viskar ein i øyra idet ein trekk innover mellom husa, bort frå bilvegen langs kaien. Det er litt underleg at eg ikkje vandrar her oftare.

Innlegg nr. 2 i serien UNESCO.

Tårnklatring

Eg har vore i mange tårn etter kvart. Det er slikt ein driv med på storbyferiar. Ein klatrar opp i eit tårn, får fugleperspektiv over byen og kjenner litt på lengselen etter å vere ein fugl. I byen min har vi Ulriken til slikt. Der får ein verkeleg flott utsikt, men det er ikkje eit tårn. Det er noko eige med tårn. Som student var Johanneskyrkja litt mi. Og ho fascinerar meg framleis der ho ruver på toppen av Nygårdshøyden og speidar nedover mot byen vår. Tanken har slått meg nokre gongar: -Tenk å få kome opp i det tårnet der! Men her i byen er det ingen billettseljar i våpenhuset og heller ingen lang kø av turistar utanfor. Eg er i grunnen glad for det, men likevel, eg synest det hadde vore stas å få klatre til topps i det raude tårnet med grønt tak.

Plutseleg ein dag er det nett dette eg skal få lov til. Hæ?!? Skal eg få kome opp i tårnet på Johanneskyrkja? Ja, det gjeld å ha dei rette kontaktane.

Eg har sommarfuglar i magen og gler meg til denne turistopplevinga i eigen by. Kantoren i kyrkja viser oss oppover trappene og opp til rommet der kyrkja sitt nye instrument står, nemleg klokkespelet. Eller til rommet der ein kan spele på klokkene, for klokkene heng lenger oppe. Instrumentet er fascinerande og kantoren speler ein salme for oss. Ja, det er vel ikkje berre for oss, for sjølv om det er ein liten intimkonsert, så får heile byen høyre den samtidig. Eg får avslutte konserten med eit slag på den største klokka. Ho som veg 2, 3 tonn. Ei djup, varm tone kling gjennom byen.

Vi klatrar opp gjennom luka til sjølve klokkene. 48 klokker i ulike storleikar. Frå den minste på 80 kilo til den aller største på 2,3 tonn. Dei har alle sin plass i heilskapen. Og kvar klokke har eit eige sitat støypt inn.

”..Musikk til tausheten..”

”Men vi er begynt å like dette regnet”

”Størst Ære til Gud”

Det er uverkeleg å stå inntil desse klokkene som sender sin klang over byen fleire gonger i døgeret. Det er ikkje store plassen for eit lite menneske å ta seg rundt på og eg må smyge meg langs klokkene for også å få eit glimt utover Bergen. Det kjennest som vi er på toppen av tårnet, men eg ser det går ei gammal og skrøpeleg trapp vidare oppover. Eg spør om eg kan få lov å gå vidare opp. Eg har 7 minuttar på meg før klokkene skal slå. Held det tru? Eg kjem opp fyrste trappa og klatrar forbi dei gamle klokkene. Dei er framleis i bruk. Dei kallar inn til gudsteneste, høgmesse og bryllaup. Dei har framleis den viktigaste oppgåva.

Eg klatrar forbi dei og vidare oppover. Eg kjem opp til rommet bak urskivene. Det går ein stige vidare opp. Eg trur i grunnen ikkje eg har veldig høgdeskrekk, men eg er litt skjelven i knea i det eg set foten på første trinnet, og enda verre blir det, når eg trør inn på eit skrått platå og eg er på toppen. Det kjennest noko euforisk å stå heilt på toppen av byen og ha panoramautsikt gjennom vindauge med gotiske bogar. Eg ser på klokka og eg har lita tid. Det er 1 minutt til klokkene skal slå. Eg spring så fort eg kan ned stige, så trapp og det det slår meg at eg ikkje har sjans til å klare det. Det er nok betre å stå i rommet over klokkepspelet, enn i same rommet, så eg ventar. Med eitt slår klokkene. Det dirrar i golvet eg står på og eg held meg for øyrene og kjennar lyden i heile kroppen. Eg tel slaga. Talet stemmer med klokka mi og eg senker armane. Men plutseleg kjem det ein melodi. Eg kan ikkje anna enn halde meg for øyro og nyte musikken. Heile kroppen min smilar der eg står midt i tårnet og er ein del av det heile. Stykket er ferdig og eg klatrar ned forbi klokkespelet som no står heilt i ro og latar som ingenting.

Takk for turen!

Den gamle klokka

Den lette trappa

Midt inne i klokkespelet

Blomen på instrumentet

Blomen på kyrkjeveggen

Blomen på klokkene. Ja, det er i denne kyrkja dei høyrer heime.