Snø...

Jeg starter morgenene i klassen min med en adventstund for tiden. Vi tenner lys og synger Tenn lys av Eivind Skeie. Vi henger opp hjerter i vinduet og trekker julesangkalenderen vår og lytter til dagens julesang. Vi leser også en bit av julehistorien. Etter denne økten går vi gjennom dagen i dag. Hvilken dag det er og hvordan været er. I dag kunne en av elevene mine informere om at "It is snowing today", ja, for dette tar vi på engelsk. Jeg antok selvfølgelig at det her var snakk om et overivrig barn som ved den første antydning til sludd i luften, ville juble over at akebrettene og skiene endelig kunne hentes fram fra loft og kjeller. Derfor korrigerte jeg henne pent og forklarte at det  var nok snakk om sludd. Det var fremdeles så mørkt ute, at med lys på inne, gikk det ikke an å se ved et raskt øyekast at eleven faktisk hadde rett og da jeg kjørte til jobb, så regnet det jo. Vi var uansett enige om at det var på sin plass å kle seg i kjeledress og lue og votter i dag.

Første friminutt kom og jeg hadde tilsyn på plassen. Det snødde. Riktignok var snøen så våt som du kan få snø, før det går over til å bli sludd, men det var snø. Dermed ble det et friminutt som gikk med til å minne alle elevene om snøballkastereglene. Det er ikke til å legge skjul på at når verden er hvit, så sitter det flere barn inne på kontoret i friminuttene....

Tilbake i egen klasse kunne vi sammen juble over vinterens første snøfall i skoletiden og en gjeng med 7-åringer bedyret meg med troskyldige øyne at de skulle huske på snøballkastereglene.

Luke 15:

Dagens anbefaling: Ja til konstruktiv bruk av snøballer: Lag snølykt.