Feil målgruppe

Som årskortkunde på Den nasjonale scene, er det vanskelig å la et teaterstykke gå av plakaten usett. Det gjelder også stykker som er gjestespill og som jeg derfor må betale for. I dag bestilte vi dermed billetter til stykket Mugg, i siste liten - siste forestilling i kveld. Det eneste vi visste om stykket var at da det hadde urpremiere for ca 20 år siden, så var det en mann som holdt på å falle av stolsetet av latter. Ja, så vi hadde forventninger til at dette skulle bli bra.

Vi ante at vi kanskje hadde gått på en ørliten smell da vi så resten av publikum finne setene sine. For å si det sånn så trakk vi snittalderen betraktelig ned. Likevel, vi var ikke veldig bekymret, for vi har opplevd noe lignende før. For sånn er det vel, at mange av dem som går ofte på teater ikke lenger er i 20-åra sånn som oss.

Det viste seg at stykket handlet om 2 pensjonerte damer som var på pensjonisttur til Russland, og endte opp med å bo på rom sammen på hotellet i Moskva. Stykket var bygget opp rundt deres forskjellige personligheter og hvordan de da fortalte hverandre om livet før og nå. Selvfølgelig gikk hun ene den andre på nervene. De rundt oss humret stadig vekk. Vi gjorde ikke det. Jeg skjønte likevel når det var tenkt å være morsomt, men stykket var nok rett og slett ikke ment for meg. Vi som i grunnen hadde prioritert feil en lørdagskveld ble enige om at vi fikk ta det som et antropologisk case-studie eller noe i den duren og glede oss over vel utført skuespill, ja, for det var det virkelig. Og da det hele var slutt, da lo vi. Av oss selv.

Vi nærmest sprang ut av teateret for å ta igjen tapt tid.
Uten hell.

Da er det bare å åpne

Luke 6:

Vindsurfere ved Kapp det gode håp, Sør-Afrika.

Dagens anbefaling: Les litt om teaterstykket du har tenkt å se før du bestiller billetter.