mandag 12. oktober 2009

På gyngende grunn

Plutselig lå jeg der med himmelen over meg. Svart og klar. Med en hard bakke under meg og en forbigående smerte i hoften.
Ja, man aner virkelig ikke når man plutselig får bruk for fallteknikkene fra TaeKwon-do'en.

Mørket fikk skylden for alle fallene. Både mine, Endre og Silje sine.
Fallene resulterte i flere kraftige smekk på venstre lår.
Har allerede blåmerker...

Tre steg ble rekorden. Min.
Så gav vi oss.

Når man har gått på line, så blir bakken liksom så
...kjedelig.

1 kommentar:

  1. Det høyrtes kjekt ut å gå på line! Takk for besøket i dag.

    Og forresten; du skriver veldig godt.

    Klem frå Heidrun.

    SvarSlett