Enda mer nostalgi og reiselengsel

Scanneren min trengte bare å kvile seg litt. Det var heilt greit det...

På veg opp de mange hundre trappetrinnene, etter en løpekonkurranse med en av gutta, lå den der og venta på meg. Liten og kvit med et hint av rosa. Blomsten som skulle ofres ved tempelet på toppen. Den kom seg aldri opp. Den landet på et trinn. Der ble den liggende. Eg tok et bilde. I svart og kvitt. Lot den ligge og fortsatte de siste stegene til toppen, der solnedgangen ventet bak en skinnende kvit stupa på toppen av et fjell. Utsikten var uendelig.