
Det er rart å være tilbake på skulen igjen. Eksamen nærmer seg og den flittige studenten som lever et sted inni meg, drog meg med på lesesalen i dag. Aud var også med å dra, så då var det ikkje så vanskelig. Kvardagen er på plass igjen. Den normale kvardagen. Det å være i praksis er liksom som å leve i et lite vakuum. En er liksom ikkje en del av et større felleskap. Høgskolen og klassen der, er langt borte. Og en er heller ikkje en del av kollegafelleskapet på praksisskolen. Men en har praksisgruppen å leve i vakuum med.
Over til noe heilt ant:
Bergen sliter som kjent med et rotteproblem. Kordan kommunen driver krigen mot rottene er eg ikkje heilt sikker på, men denne stakkaren har i alle fall sagt takk for seg,- om han rakk det då...

Hihi!
SvarSlett