I dag såg eg noe merkelig. Noe eg ikkje trur er normalt. Det kan jo hende at det er det, men eg har aldri sett det før. Då eg gjekk til skulen var det plutselig en skjære som tok en mus og fløy av sted. Ka blir det neste? Katter? hunder? og deretter menneskebarn? Pass deg for skjæra!
No er Einar her! Endelig. Men samtidig har 8 måneder gått forholdsvis fort, akkurat som tiåringen på bussen til Trondheim så veslevoksent sa til meg. Ho fekk rett. I går var vi på kino og såg ein film som rett og slett gikk rett til hjertet mitt. Lars and the real girl. Den handler om en 27 år gammel mann som innleder et forhold til en dukke. Legen råder broren og kona å spille med på vrangforestillingene hans, og snart skaper hele bygda liv til dukken. Bianca som ho heiter, får snart jobb som både modell og frivillig på sjukehuset. Då vi gikk ut av kinoen, hadde filmskaperne til og med klart å få oss til å diskutere livet til Bianca videre langt over Torgallmenningen. Det er virkelig en fin film, med bemerkelsesverdige skuespillerprestasjoner. Så om du har tenkt deg på kino med det første, så veit du no ka du skal se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar