Haust

Kva skal ein seie om denne hausten? Mykje er sagt frå før. Alt kanskje.

Likevel

hausten, denne hausten er annleis enn alle dei andre.
Og på same tid lik
                                                                                            som alle dei andre.

Ein kan ikkje la fargane sprake åleine.

Redesign

Er det redesign, eller er det bare omskaping, (og kanskje er det to sider av samme sak), når jeg tar en gammel bukse og syr den om til babybukse?
I alle fall har to utslitte bukser fått nytt liv i dag. Riktignok har babybukser veldig begrenset tid den skal slites på, siden disse småpjokkene vokser så fort. Spesielt de som bor andre steder. Merkelig fenomen...

Blå extra

Påsken er spesiell. Det er da vi drar til fjells og smører både ski og ansikt og er klare for lange turer i ferdigoppkjørte løyper. I år var intet unntak. Og vi satte ny rekord. 10 mil på ski på Golsfjellet.  Mye grunnet sol og silkeføre med mulighet for å smøre med blå extra hele uken.

Svanesjøen

Nokre dagar skulle ein vore svane. Kvit og skinnande i sola. Glidande på vatnet. I komplett balanse med vassflata, der ein lar seg spegle uaffisert. Ein svane, som sjølv om han var den styggaste andungen, likevel er den vakraste av endene på andedammen. Veit han det sjølv, der han glir bortover og stikk hovudet i mudderet og kjem opp igjen, like kvit, med ei perle dryppande frå nebbet?

Vårsol

Det har vore ei vidunderleg helg. Sola har vekka fuglar, blomar og oss til liv. Ein kan ikkje anna enn å smile når solstrålane kitlar ein på nasen og ein dermed kjenner seg klar til å stå opp klokka 08.30 i helga. Dørstokkmila har svært varierande lengd  og har denne helga vore på sitt kortaste på lang tid. Med kamera på skuldra, matpakke i sekken og ei god hand i mi, bar det oppover på fjellet. Og på ny oppdaga vi kor vakker denne byen vår er. Ja, spesielt når han badar i sol etter vekesvis med regn og tunge skyar.

Når vi først er ute på tur, kan vi ikkje forstå kvifor vi ikkje har gått tur heile vinteren. Vi gløymer visst fort i denne byen. Og godt er det, for elles ville det vel ikkje budd nokon her, vi hadde vore vêrflyktningar heile gjengen.

Det er på dagar som desse, at vi skjønnar at dette er byen å bu i.

Lindy hop

Vi er allerede godt i ut i februar og kanskje det er på tide å stoppe opp og spørre seg selv om hvordan det har gått med alle de gode intensjonene for det nye året.

Jeg er så langt temmelig fornøyd med å henge med Adriene noen ganger i uken og yogamatten er så langt den mest brukte julegaven vi fikk her i huset. Nei, det stemmer ikke helt. Jeg bruker nok tøflene mer.

Om ikke det var nok å prøve en ny aktivitet her i huset på nyåret, så har jeg i år startet på noe jeg ikke ville trodd jeg skulle få med meg mannen på. Jo, vi har da pratet om det før, men det har vært lite entusiasme å hente. Verken fra meg eller ham. Likevel har det seg sånn at vi nå stiller i et lokale en gang i uken og prøver å koordinere armer og bein til noe som kan kalles pardans. Så langt tar jeg meg i å smile gjennom det meste av samlingene vi har vært på så langt. Om det er av begeistring eller fordi jeg er flau over mine mange feiltrinn, er så langt litt uvisst.
Nå må du ikke tro at vi startet på dansekurs helt umotivert. Nei, vi har da et mål for det hele. Det må man jo ha. Det går vel ikke an å danse bare for å danse, vel? Vårt mål er et bryllup vi skal i. Et bryllup vi vil være med på moroa i. Og moroa i dette bryllupet blir dansing. Ja, pluss alt det andre med at de to sier ja til hverandre osv. Vi innså at vi ikke ville sitte som tafatt veggpryd og se på alle de flinke danserne. Nei, nå er det vår tur og snart er vi kanskje flinke dansere vi også. Det skal ikke stå på viljen i alle fall.

Nyttårsforsett

Godt nytt år, kjære leser!

Det er første dagen i et helt nytt år. Blanke ark og fargestifter ligger klare og selv om første dagen i året ofte preges av en sein kveld dagen i forveien, så starter året med sekken full av gode intensjoner om mål for året som kommer. For mange i alle fall.

Nyttårsforsettene er mange og det er vel flere som ryker inn i uke 2, enn som klarer seg mot månedskiftet januar-februar og videre utover i 2015. Mange setter seg nok for ambisiøse mål uten å tenke gjennom hvordan nå dem, eller så oppdager man at man i grunnen er et vanedyr som er vanskelig å forandre. Ja, for nyttårsforsettene handler jo om å gjøre endringer. Forandre på noe. Og har man ikke lyst til det, så kan man si som Tommy i Tommy og tigern at det i grunnen ikke er noe vits å ha nyttårsforsett, for hvorfor forandre noe som allerede er perfekt?

Og der kunne denne teksten sluttet, men det gjør den ikke. For her i huset så handler ikke nyttårsforsettene om å endre hvem vi er, men mer hvordan vi lever, slik at vi selv kan bedre vår egen livskvalitet.

Det er mange former for nyttårsforsett. En venn av meg har tatt initiativ til et flyfritt 2015. Et forsett som ikke bare handler om en selv og eget liv, men hva en selv kan gjøre for å avgi et litt mindre utslippsfotavtrykk. Det er bare å slenge seg på, om dette høres ut som et forsett for deg.
En annen trend jeg har lagt merke til for 2015, er å ha forsett som minsker stresset over for mange gjøremål og følelsen av å burde gjøre. Så kanskje et godt forsett er å la ting stå til, bruke tid på å kjenne etter hva en har lyst til å gjøre, mer enn hva man burde ha gjort.

Så har det seg slik, at julen er over. Og mange som meg har spist godt i denne deilige høytid. Samtidig er vel strengt tatt ikke resten av året heller fritt for mye god mat. Vi lever også i en kultur der det er stort fokus på kroppsideal og vekt. Så det aller vanligste nyttårsforsettet handler om de der kiloene. Det evige maset som treningsstudioene lever godt på, spesielt i januar. Jeg har selv levd i en tro på at noen ekstra kilo ikke kan være så veldig farlig for helsen, men har samtidig fundert på om dette kan ha vært en eneste stor livsløgn. En lege jeg kjenner, kunne nylig bekrefte det jeg har trodd var en livsløgn, men som ikke er det, og kunne attpåtil vise til ganske så fersk forskning. Det har seg nemlig slik, at det ikke er de ekstra kiloene i seg selv som er en helserisiko, men det ekstra kilo ofte er en bivirkning av. Nemlig dårlig kosthold og inaktivitet. Om man har et variert kosthold og er aktiv og likevel har noen kilo for mye, så er visst ikke det så farlig. Så slapp av, folkens. Ikke la badevekten styre hvordan du selv vil farge begynnelsen på det nye året.

Om du likevel syns at det er deilig å kjenne kroppen i aktivitet og vet at aktivitet er supert i seg selv, så kan du slenge deg med på det jeg skal i gang med nå, nemlig en yogautfordring. I begynnelsen av desember fikk husstanden her øynene opp for yoga, og om noen fulgte anbefalingene i adventskalenderen min, så er det kanskje flere som har slengt seg på? Uansett hadde jeg og mannen, som et av våre nyttårsforsett, planer om å sette et oppnåelig mål med 2-3 yogaøkter i uken sammen med Adriene. Men så har denne yogainstruktøren virkelig gjort jobben sin og motivert oss til å slenge oss på utfordringen: 30 days of yoga. Vi er i gang med ett av våre nyttårsforsett, og gleder oss til hva 2015 vil bringe. Uansett om forsettet holder ut januar og lenger, eller om det ryker i uke 2.

Godt nytt år,  med nyttårsforsett eller ei.