Til vestkysten

Vi tok toget til Ella. Det var en flott tur, men den tar veldig lang tid, og billetter må bestilles i god tid. Derfor ble det buss tilbake. Det tar mye kortere tid, men det er litt mindre komfortabelt...

Vi kjøpte et ekstra setet til å ha bagasjen vår på, men vi satt med sekkene sånn halvveis oppå oss.

Vi kom frem til Colombo og ble møtt av vår gode venn, Ridma.

Vi brukte en dag til å slappe av i Pamunugama og oppdatere hverandre.

Fried rice på Nicos. Einar, Ridma og Dilanka.

Utsikt over lagunen

Utpå ettermiddagen dro vi en tur til Negombo beach. Det er monsuntid på vestkysten og det merket vi godt på det urolige havet. Tross skilt der det stod at svømming er farlig, var det mange lankesere som koste seg i bølgene. Mange av dem kan ikke svømme. Vi hadde ikke lest skiltet, så vi skiftet og kastet oss ut i bølgene. Det er ubeskrivelig deilig og avkjølende etter en lang dag med hete, fuktighet og svette.

Sammen med Ridma, forloveden Shalika og Philip reiste vi på dagstur til sørkysten og byen Galle. Einar hadde ikke vært der før, så det var kjekt for ham å se byen med det godt bevarte fortet fra Nederlandsk tid.

Litt nord for Galle, i Hikkaduwa, besøkte vi et skilpaddeklekkeri. Det er et utbredt problem her at skilpaddeegg blir gravd opp og spist, derfor finnes det en del klekkerier som ser til at flere skilpadder overlever. Etter at skilpaddene er klekket blir de sluppet rett ut i sjøen. På kveldstid, så ikke kråkene kommer og tar de. På klekkeriet fikk vi møte en stor skilpadde som vi fikk holde. I tillegg fikk vi møte noen fire dager gamle skilpadder som vi også fikk holde. Det var utrolig spennende. De var så små og søte og følelsen av å ha de små loffebeina kravlende i håndflaten var helt fantastisk. Den sprellet godt, men da jeg strøk den under haken ble den helt rolig.