Dagene her i Palestina går fort, men samtidig virker kvar dag som om de varer i tre dager. Det er intenst, med mye program, og det er vanskelig å fordøye alt vi ser og opplever.I dag har vi blant annet vært i Aida flyktningeleir. Ordet flyktningeleir får en litt annen betydning etter å ha sett kordan leirene ser ut her i Palestina. Det er ikkje telt, som skal stå midlertidig til menneskene kan flytte heim igjen. Teltene har vært der, og de stod i mange år, men selv om de er tatt ned, er menneskene der fremdeles som flyktninger. Men no ligger husene tett i tett, og de vokser i høyden. Tett inntil leiren ruver muren. Den stenger palestinske eiere borte fra jorda si. Oliventrærne står der uten noen til å plukke seg. Muren snirkler seg inn mellom hus så tett inntil som mulig, så Israel får kontroll over mest mulig land.
I morgen skal vi til en bosetting.
Oioi, eg gler meg til å høyra om korleis de opplever busetjinga! Det vert sikkert ein stor kontrast til Aida.
SvarSlettTake care!
Det skal eg hilse og si at det var. Det var virkelig en interessant stund vi hadde i Efrata. Vi satt i en synagoge og hørte på en bosetter som fortalte kordan han ser tinga. gleder meg til å fortelle deg mer face to face.
SvarSlett