Fnising, tekno og kjeft fra naboen

Sjølv om man sitter med heimeeksamen får en med seg andre ting om dagene også.
Eg måtte på butikken og handle inn proviant. Då eg kom ut av huset blei eg møtt av et begredelig syn. Boss lå og fløt rundt bosspannet og nesten ut på fortauet. "Æsj, her må eg bare rydde", tenkte eg. Før eg fekk gjort noe med det, stoppet det en mann ved trappa mi. "Bor du her?" (Det slår meg at når folk - naboer og politi - spør om det, så har eg ikkje lyst å svare ja...) Eg bekreftet og dermed la han ut om kor forferdelig det såg ut hos oss, og kor forferdelig det var å være nabo til dette griseriet. Rottene tok snart over Haukelandsområdet, og det var rett og slett ikkje måte på. Huff, det er ikkje kjekt å få kjeft for ting en ikkje føler seg ansvarlig for. Men det må jo sies at hadde eg vært naboen hadde eg nok sagt noe lignende.
No ser det litt bedre ut der.

Etter eg kom tilbake fra butikken, har tankene og konsentrasjonen min jobbet omkapp med et høglytt knisende par i underetasjen og teknomusikk fra et ubestemt sted i huset. Jaja. Det er vel på tide å legge vekk heimeeksamen for i dag, og slappe av resten av kvelden. Lufte tankene litt med andre ting.

Panikk

Eg kom heim fra trening, litt i seineste laget, og satte meg ned for å ta fatt på heimeeksamen i krl. Eg prøvde å komme inn på it's learning for å lese oppgaveteksten og gjøre litt andre nødvendigheter der i forhold til eksamen. Men internett fungerte ikkje!!! Eg fikk bare opp en melding med mange tallkoder, som eg ikkje skjønte bæret av! Eg restartet ruteren og alt annet med ledninger i, som kunne ha tilknytning til internettet. Då det ikkje fungerte, banket eg på døren til en mann i underetasjen. Eg banker veldig sjelden på andre dører enn Lena sin i huset, så når eg går til slike drastiske tiltak, så er det virkelig krise. Han kunne fortelle meg at hans internett fungerte helt fint. Dermed var det maskinen min det var noe feil med.

Der stoppet min kompetanse. tenke tenke tenke. Siden det var maskinen, så ville det sikkert heller ikkje hjelpe å reise heim til Os og sitte der og jobbe fram til fredag. Dermed ringte eg min macekspert, Eilef. Han gav meg noen tips, og eg prøvde det ene og det andre. I starten så det ikke ut til å fungere, men plutselig fungerte alt igjen. Enten fungerte det Eilef sa eg skulle gjøre, men bare litt seint, eller så var det magi, som Eilef kalte det, eller så var det en som svarte på bønnene mine. Dermed har eg no fått lastet ned det eg trenger fra nettet, sånn at eg kan jobbe litt om det krasjer i morgen også... Men det bør helst la være med det.
Eg fikk i alle fall senket skuldrene noen milimeter, men de henger dessverre høyt enno. Skal bli godt å få levert og bli ferdig med det og ta helg før neste heimeeksamen som starter på mandag. En ting av gangen no. Phu, det er ikkje lett å la være å tenke på alt annet som skal skje nesten samtidig.

Men men, i all stresset har eg vore ute i "hagen" og plukka noen påskeliljer som eg kan kvile øynene på.

(Tusen takk for hjelpen, Eilef!)

Eksamensangst

Ekamensangsten bør vel sette inn snart. Eller er eg ikkje klassisk betinget til å føle angst til heimeeksamen, for eg har aldri hatt det før?
Kanskje det. Uansett får eg utlevert oppgåva kl 14 i dag. Då har vi undervisning i eit anna fag. Samkjøring er ikkje det høgskulen i Bergen er best kjent for.

med stor G

Det regner i dag. Eg skal snart ut og bli våt.
Det føles som om det er høst. Det blåser brune blader rundt på vegen. Det gjorde det i formiddag i alle fall. Før det begynte å regne
No ligger de vel i vegkanten. Blir ført nedover med regnvannet. Mot kommene. Kalenderen sier det er vår. I dag føles det ikkje sånn. Det er grått. med stor G. Grått.

Time after time.

hm

øyeblikket er kjærkomment.

Ta en kopp te.

Søndagsmorgen

Eg våkna brutalt i dag, av en drøm om at hytten eg var i brant ned. Det var så varmt. Då eg sjekka termometeret viste det 27 grader og eg kom på at ovnen stod på...ikkje bra.
Søndagsmorgener skal brukes til ting man ikkje får tid til resten av uken. Derfor sjekka eg kjøleskapet og fant en halv pakke gjær eg måtte bruke opp før den blei ødelagt. Så før eg fekk i meg frokost, satte eg i gang med å bake boller. Det var utrolig herlig å faktisk ha alle ingrediensene til rådighet i huset. Riktignok måtte eg låne litt melk av Lena til deigen og vaniljekremen. Men man bor ikkje i lag for ingenting. Det er en av fordelene med å bo i lag med noen. Bakdelen møtte eg i trappa på veg ned med bollene. Det har seg nemlig, slik at steikeovnen er i første etasje, og eg bor i tredje. (Steikeovnen brukes mest av de andre, eg og Lena klarer oss uten, bortsett fra når vi baker). I trappa stod svidd matos i mot meg, og eg måtte kutte meg veg med jungelkniv. I alle fall føltes det sånn. Og attpåtil hadde faktisk en hyggelig kar, som også var tidlig oppe en søndags morgen, åpnet kjøkkenvinduet på vidt gap. Matrester i steikeovnen er ikkje et godt triks.
Sjølv om bollene måtte steikes i svidd lukt ble de veldig gode, og det håper eg Mari også syns, siden eg skal ta de med til ho i dag. Planen er nemlig å se Ringenes Herre - Atter en konge. Då trengs det vel boller?

Våryr

Det regner igjen. Det er greit. Det regner nemlig ikkje tungt høstregn, men lett vårregn. Noen vil kanskje påstå at regn er regn, og at det uansett er vått. Det er eg ikkje enig i. Men det er vel sannsynligvis ikkje du heller. Det er forskjell på regn og kor trist det er. I dag er det helt ok med regn. For himmelen er ganske lys likevel, og vårsola leker seg bak skyene.
Eg har lagt ut nye innlegg på den gamle bloggen min i dag. Endelig ville nettet vere stabilt lenge nok til at det gikk an.
God helg, godt folk!

Det skal så lite til

Eg var litt sur, då eg vakna i dag. Det hang igjen frå i går. Eg hadde nemlig bestilt bilder i stort format frå FotoKnudsen. Då eg henta dei, viste det seg at det var gjort dårleg arbeid. Eg klaga. Dei sa eg skulle komme inn igjen i dag med filene, så kunne dei gjere det på ny. Eg var ikkje overbevist. Eg var sur også fordi eg ikkje hadde tid til å komme innom igjen. Eg hadde ikkje noko val. Eg måtte innom igjen i dag. Bildene er jo gaver som Anne og Tshepo skal få i kveld på avskjedsfest.
Då eg kom inn på FotoKnudsen i dag, tok dei minnepinnen, og sa dei skulle gjere det så fort som mogleg, men at det var mykje dei hadde på seg frå før. Eg forklarte at det hasta, men kvinna bak disken forklarte at eg måtte nok vente. Dei skulle sende meg sms når bildene var ferdige.
Eg trudde det skulle gå timar. Eg blei overraska då det 40 min seinare tikka inn sms: "Din ordre er klar for avhenting".
Dermed sprang eg lystig til butikken. Kvinna forsikra seg om at eg no var fornøyd, og lot meg også få med dei ikkje så vellykka kopiene. Og sjølvsagt skulle eg ikkje betale noko meir! Eg var ikkje sur lenger, men ganske så glad og fornøyd.

Årets første grillmiddag

Etter en særdeles slapp dag i går, dro eg ut i finværet.
Mat hadde eg ikkje i huset, så det blei grilling sammen med gode venner i Nordnesparken.
Det er så deilig med sol!
Då den forsvant blei det kaldt, men det tenker vi ikkje så mye på, gjør vi vel?
No skal eg ut i sola igjen og vere god student. Utnytte finværet, samtidig som eg lærer noe pedagogikk.

Tilbake til Våren

Riktignok var det sol og vårstemning på Nesna på lørdag, men det snødde i går. Derfor er det ekstremt deilig å ver tilbake i Bergen i sol! Eg sitter under åpent takvindu og hører barnestemmer utenfor, og fuglene kvitrer, og folk jobber på hus og i hager.

Helgen har som nevnt i forrige innlegg, vært veldig bra. Intense dager med møter, men også mye moro om kveldene og innimellom sakene. Av sakene vi har jobbet med, er resolusjoner en viktig sak. Vi har bl.a skrevet en resolusjon som vi sender til utdanningsinstitusjonene, om at vi krever markering ved endt utdanning. Det er viktig for at vi skal føle stolthet ved utdanningen vår og kunne gå med hevet hode ut i arbeidslivet med en god profesjon. Håper Høgskolen i Bergen ser viktigheten av dette, og tar det på alvor allerede i år, slik at de som går ut i år får en markering av endt høgere utdanning.

Tilbake til moroa. Fredagskveld arrangerte lokallaget på Nesna versuskamp mellom guttene og jentene, og vi begynte med Singstar. Dommerpanelet var på plass, og uansett kor fint eller ufint noen sang, fikk de høre at de så ut som hobbiter. Mye annet fint, alle vet jo at hobbiter er søte, blei også nevnt. Quiz, kleslenke og tanagramløsning var andre grener vi konkurerte i. Det endte dessverre med at gutta vant med ett poeng, og dermed ble de overrekt en pose med kjærlighet! som de delte med jentene.
80tallets tilbakekomst lørdagskveld var som å være med i en skikkelig jentefilm: Mange av oss var tidlig klare, og satt i kantinen på høgskolen i Nesna og venta på resten. Så kommer Christina inn og sier: "No trengar eg hjelp!" Jentene rundt bordet kaster seg over henne. "Trine, du tar sminken og Milo, du tar håret!" Og vips var Christina som snytt ut av 80-tallet. Christina sa forøvrig til meg, at om det skulle ha vært prisutdeling for beste åttitallkostyme, så hadde eg definitivt vunnet. Og om eg hadde fått en slik pris hadde takketalen vært slik: "(...) og så må eg takke Mari, Monica, Anja og Lena, som hjalp meg med å finne åttitalsklær, og som eier disse klærne! Takk skal dåke ha! (...)"

80-tallet på Nesna

Ja, då befinner eg meg på Landsstyremøte i Pedagogstudentene på Nesna. Det har til no vært to laaange men spennende møtedager, der vi har fått gjort mye konstruktivt.
I kveld blir det 80-talls party, og eg er klar i grønn kjole, lilla topp og knall gul jakke. Dette blir knall!
Eg husker ikkje sjølv så veldig mye av kordan ting var på 80-tallet, men tolkningen til PS på Nesna blir vel uansett ikkje heilt slik det var. Men stilige er vi!
Bilder kommer

Avslutningsmarkering?

Det er kanskje litt tidlig å tenke på, men det gikk opp for meg i dag, at Høgskolen i Bergen ikkje har tenkt å markere det på nokon måte når eg er ferdig utdanna lærar!
Kva er det for noko?!?
No er det nemleg slik at etter endt utdanning på allmennlærar på HiB, må ein sjølv ta turen opp til skulen igjen og hente vitnemålet på eit kontor. Det er ingen "Vi er stolt over lærarane vi har utdanna!" frå høgskulen si side.
Slik kan det jo ikkje vere!
Ei ørlita markering i aulaen er vel det minste vi burde kunne forvente, er det ikkje?
Andre stader er det bunad, høgtideleg overrekking av vitnemål og fest som er standarden.
Det hadde vore fint med ei skikkeleg markering i alle fall. Vi går tross alt i fire år for å utdanne oss til eit flott yrke, og det skulle bare mangle at høgskolen viser på ein eller annen måte at dei er stolte over lærarane dei sender ut av utdanninga. Og om det no er slik at dei ikkje er stolte, det kan jo hende det også, så har dei jammen meg ein jobb å gjere.

Eg har kapitulert

Ja, eg har kapitulert. Eg kjenner det eigentleg som eit svik mot den gamle sida mi, med blogg og diverse anna, men eg orka ikkje dei omstendige prosedyrene for å poste blogginnlegg lenger. Den kjem framleis til å vere der, men ikkje lenger som aktiv blogg. Eg kjem nok meir til å bruke ho til å vise korleis verda ser ut. Kanskje noko anna morosamt også vil dukke opp, men då vil eg annonsere det her.