Heime igjen

På veg til flyplassen, Ben Gurion, i går, ble vi stoppet i kvart bidige checkpoint. De fleste bilene får suse forbi, men vi med vår palestinske sjåfør, ble vinket til side kvar gang. "Your passports please!" Det er ikkje et spørsmål, men en kommando. To ganger ville de også se i bagasjerommet, der koffertene låg.
"Did you buy any souvenirs?" Spør soldaten mens han peker på koffertene med maskingeværet sitt. Jentene i baksetet smiler og sier ja, mens de blunker litt ekstra for at ting skal gå fortere. Så bryter plutselig hele bussen ut i humrende latter når soldaten spør, mens han fremdeles peker på koffertene: "Are they filled with just souvenirs?"

Vi slipper igjennom siste checkpoint også, med en tallkode klistret til passene. Vi kan ikkje annet enn å spekulere i ka det betyr.
På flyplassen venter nysgjerrige ansatte som arbeider i sikkerhetens navn. Spørsmålene kommer på rad og rekke, og pulsen er skyhøy hos de fleste av oss. Vi vil helst slippe å innrømme at vi har tilbragt mesteparten av turen på Vest-Bredden. Det vil nemlig bare føre til flere ubehagelige spørsmål og sjekking.

Kofferten ble scannet og spyttet ut på andre siden, og eg trudde ikkje eg hørte ka flyplassmannen sa, då han spurte meg: "Did someone try to use you to get a bombe in to the airplane?" Eg måtte spørre på nytt ka det var han sa, og lo då eg svarte nei. Det ble skikkelig absurd, og det sier en del om redselen isrealerne lever med. Eg var heldig og fikk gå rett til innsjekking, men Christina og Saliba fikk koffertene gjennomsøkt, og flere ubehagelige spørsmål fulgte.

Etter innsjekking var det passkontroll, flere spørsmål og sikkerhetskontroll.

Det var deilig å komme bort fra landet der brosjyrer er en "security risk", og må undersøkes med en merkelig innretning, side for side.

Eg kom til Flesland 00.30. Det var folketomt i avgangshallen ved gatene då vi kom ut av flyet. Den eneste andre personen var en renholdsarbeider som gikk plystrende bortover gulvet. Ingen checkpoint, ingen menn eller kvinner med maskingevær dinglende fra skulderen, ingen høy mur mellom Os og Bergen, som holder os-terroristene borte fra byen.