Synkronklipp

Etter besøk hos frisør kjenner man seg annerledes. Selv må jeg innrømme at jeg alltid håper at omgivelsene skal bite seg merke i endringen og helst kommentere at klippen er fin. For noen år siden, etter et frisørbesøk med ganske store radikale endringer, møtte jeg min storesøster i forbifarten. Vi pratet litt og gikk hver til vårt uten at jeg hadde fått noen kommentarer på min utseendeendring. Skuffa som jeg var, kunne jeg ikke la være å kommentere dette for henne ved neste anledning. Det viste seg at hun hadde gått like skuffa fra samtalen, da jeg heller ikke hadde lagt merke til at hun også hadde klippet seg. Vi hadde altså begge klippet oss samme dag. Morsomt i seg selv, men da jeg neste gang klippet meg og sendte melding om dette til min søster som da hadde flyttet til Tromsø, og fikk melding tilbake om at det hadde hun også gjort samme dag. Det samme gjentok seg de neste 3 gangene vi klippet oss. Begge gjorde det uavhengig av hverandre og vi klippet oss samme dag. Jeg klipper meg sjeldent, så dette er ganske morsomt. Så begynte min søster å klippe seg hyppigere og synkronklippingen opphørte. I går var det snart et år siden sist jeg var hos frisøren. Jeg har tenkt lenge at nå er det på tide med en klipp, men i travle tider er det ikke det som har blitt prioritert. Men i går fant jeg ut at jeg ikke kunne vente lenger, så da gikk jeg innom en frisørsalong og hørte om de kunne ta en drop in-klipp. Så nå er jeg klippet igjen. Etter årene vi hadde med synkronklipp har vi gjort det for vane å sende melding til hverandre for å høre om den andre også har klippet seg. Det er lenge siden jeg forventet å få positivt svar tilbake, men atter en gang er vi inne i synkronklipp igjen. Og ikke nok med at vi klippet oss samme dag, vi klippet oss også til samme klokkeslett.