The way I feel

Strålende sol ute. Himmelen skinner i blått med små duvende krittkvite skyer. Så korfor er eg ikkje ute og suger til meg solens stråler inn i kropp og sinn?
Jo, fordi eg sitter lenket til tastaturet inne. Skriveprogrammet er oppe og prøver hardt å holde seg fremst på skjermen min. En hjemmeeksamen skal skrives. Men den vil ikkje. Eg tror oppgaven tenker at det sitter jo 15 andre og svarer på akkurat det samme, så verden vil nok ikkje savne denne ene oppgaven...

Et problem det der.

Hjemmeeksamen gjør at eg plutselig blir veldig oppdatert på diverse nettsider, som bloggen til Mari, der eg innser at det ikkje bare er eg som sliter med å holde fokus, Bloggen til Anne og Endre på eventyr i Uganda gir inspirasjon til egne drømmer om reise. Eg får oppdatert situasjonen på Vestbredden gjennom bloggen til Live som er ledsager for tida. Facebook har eg foreløpig klart å holde meg unna i dag...phu.

no må er visst rive meg litt i håret og ta meg i nakken og fortsette på tekstproduksjonen som skal vurderes og graderes og bevise kor god eg er i fagdidaktikk...

Synkronklipp

Etter besøk hos frisør kjenner man seg annerledes. Selv må jeg innrømme at jeg alltid håper at omgivelsene skal bite seg merke i endringen og helst kommentere at klippen er fin. For noen år siden, etter et frisørbesøk med ganske store radikale endringer, møtte jeg min storesøster i forbifarten. Vi pratet litt og gikk hver til vårt uten at jeg hadde fått noen kommentarer på min utseendeendring. Skuffa som jeg var, kunne jeg ikke la være å kommentere dette for henne ved neste anledning. Det viste seg at hun hadde gått like skuffa fra samtalen, da jeg heller ikke hadde lagt merke til at hun også hadde klippet seg. Vi hadde altså begge klippet oss samme dag. Morsomt i seg selv, men da jeg neste gang klippet meg og sendte melding om dette til min søster som da hadde flyttet til Tromsø, og fikk melding tilbake om at det hadde hun også gjort samme dag. Det samme gjentok seg de neste 3 gangene vi klippet oss. Begge gjorde det uavhengig av hverandre og vi klippet oss samme dag. Jeg klipper meg sjeldent, så dette er ganske morsomt. Så begynte min søster å klippe seg hyppigere og synkronklippingen opphørte. I går var det snart et år siden sist jeg var hos frisøren. Jeg har tenkt lenge at nå er det på tide med en klipp, men i travle tider er det ikke det som har blitt prioritert. Men i går fant jeg ut at jeg ikke kunne vente lenger, så da gikk jeg innom en frisørsalong og hørte om de kunne ta en drop in-klipp. Så nå er jeg klippet igjen. Etter årene vi hadde med synkronklipp har vi gjort det for vane å sende melding til hverandre for å høre om den andre også har klippet seg. Det er lenge siden jeg forventet å få positivt svar tilbake, men atter en gang er vi inne i synkronklipp igjen. Og ikke nok med at vi klippet oss samme dag, vi klippet oss også til samme klokkeslett.

Travle tider

Leilighetsjakt tar tid og krefter. Lån har vi fått, men så skyter prisene i været, og dermed er det ikkje lett å henge med i budrundene. Ikkje det at vi egentlig har prøvd, men vi ville ha falt av i svingen før de i det hele tatt kommer opp på oppløpet...

Men det ordner seg nok på et vis. Det gjør som regel det.

I går var vi på diverse butikker i sentrum for å se etter hvilket servise vi har lyst å ønske oss til bryllupet. Ekspeditrisene smiler så fint og presenterer et nytt servise etter det andre og får det til å høres så veldig ulikt ut fra det forrige, men i virkeligheten er alle nesten helt like. Og de påstår at de har stort utvalg... Her tar de tydligvis inn varer som selger, og man må like stilen, for det er kun variasjoner innen kvit porselen med platinumskant i ulik bredde som er det som skiller det ene fra det andre. Vi trodde det skulle være enkelt. Der tok vi feil. Etter 6 timer i flere butikker måtte vi gi opp. Så ønskelisten blir nok ikkje klar med det første. Vi får prøve igjen neste lørdag. For uken er full. Av leire.

Lunefull leire.